Litt tanker

Jeg må skrive litt om Raphael igjen og tapet. Stadig er jeg innom Karoline Grismo sin blogg og prøver å lese. Noen dager går det greit, andre dager må jeg bare "skyndte meg igjennom innleggene".

Karoline mistet sin sønn rett etter fødsel og hun skriver om tapet. Jeg kjenner alle følelsene hun sitter med så altfor godt.
Poenget mitt er at det er så fint at det er flere som er åpne om tapet av de små babyene våre. Rett og slett fordi det betyr så masse for mange som er og har vært i den samme situasjonen. Det er støttende og det gir mot til å holde hodet opp.

Da jeg fikk vite at Sjørøveren antakelig ikke kom til å overleve følte jeg meg så alene. Ikke hadde jeg hørt om uretraklaffer og ikke fant jeg noe verdt å lese på nett. Jeg følte at jeg var en av nesten ingen som opplevde akkurat det.
Så startet jeg bloggen. Riktignok har jeg bare vært hørt om ett tilfelle av uretraklaffer MEN det er så ufattelig mange som har mistet barna sine på en eller annen måte, og det er så godt å ikke føle seg alene.

Det er nettopp det jeg følte at jeg var. HELT alene i verden, men etter bloggen ble startet så har jeg fått kontakt med mange som har mistet sine dyrbare små. DET har betydd så masse, både i løpet av hele prosessen, men også i ettertid. Noen har jeg møtt, andre har jeg mailet med.  Man er aldri alene om noe, men ofte føles det slik.





Den støtten betød mye med mitt siste svangerskap også. Å gå rundt og være redd i ti måneder er et helvete uten like, og jeg er glad jeg har jenta mi her med meg, ute av magen.

Følelsene for Raphael dukker stadig opp enda, og de er like vonde og såre. Men man blir vant til dem. Rart hva? Gå rundt og være vant til at det stadig skal gjøre vondt. Likevel ville jeg ALDRI vært foruten han. Jeg hadde glatt gjort det hele igjen. Og jeg føler meg som verdens heldigste som har opplevd å ha han og som har verdens herligste og snilleste lille jente.





4 kommentarer

Silje

24.apr.2011 kl.19:41

Herlig innlegg Milla. Er så glad du deler tankene og følelsene med oss. Kan aldri helt forstå hvordan du har det, men jeg er her alltid for deg, om du skulle trenge noen å prate med. Tror mange setter pris på at du forteller om Raphael, søte lille sjørøveren:)

Også har du masse Raphael i Savannah, herlige fantastiske Savannah, som jeg må se igjen snart ! Merker selv det følger med mange bekymringer ved å være mamma, mange tanker og spørsmål. Heldigvis så er det såpass fantastisk at man innimellom kan "la være" å bekymre seg:) Håper du har hatt en fin påske:) glad i deg snuppa =)

01.mai.2011 kl.21:40

Kjære Pearl:-)

Lenge siden jeg har vært innom deg nå... Har ikke hatt tid til hverken å blogge eller lese blogger...

Jeg er så glad på dine vegne at du fikk en liten nydelig jente, og jeg har så utrolig vondt av deg pga at du opplevde å miste din kjære Raphael... Jeg tenker mye på deg, det skal du vite!!

Du er et av de strekeste menneskene jeg vet om, og jeg beundrer deg for det:-)

Håper du har det bra, og at vi en eller annen gang treffes:-)

Stor klem

Pearl

02.mai.2011 kl.09:10

Anonym, takk for kommentaren, den var veldig koselig å lese litt utpå morgenkvisten :)

Det er ikke alltid man har tid til nett i det hele tatt, så det er moro at du stikker innom når du kan. Merker selv at bloggen står litt stille for min del.

Ha en super dag og takk igjen. Noen ganger blir jeg rett og slett målløs, og kommentaren fra deg gjorde meg litt stum

KLem tilbake.

H Marie

31.mai.2011 kl.11:19

Skjønner så godt den følelsen!!! Godt hun er ute med deg, som du sier. Ute av magen. Det er bare dritskummelt å være gravid...

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

27, Oslo

Startet bloggen under et risikosvangerskap, rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner. Kontakt: pearly20092009@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits