I never wanted memories, I only wanted you

Endelig begynner badet å bli ferdig og kaoset jeg for øyeblikket bor i er nå så og si borte :)

Våknet klokken fire i dag, og det var ikke sjans for å sovne igjen.. Lå og spilte tre på rad på mobilen til gubben dro på jobb halv seks. Da ga jeg opp, og sto opp. Er en del å gjøre og få unna her hjemme i dag, så det er kanskje like greit, siden farten min er ganske treg.

Jeg driver og rydder unna på PC'n og fant et dikt jeg hadde lagret. Dette diktet ble lagt til på en kommentar av en leser, etter Raphael døde. Husker at det grep meg så mye, så jeg deler det med dere.

My mom is a survivor, or so I heard it said.

But I hear her crying at night,when all others are in bed.

I watch her lay awake and go to hold her hand.

She doesn"t know I"m with her to help her understand.

But like the sands on the beaches that never wash away...

I watch over my surviving mom, who thinks of me each day.

She wears a smile for others, a smile of disguise.

But through heavens door I see tears flowing from her eyes.

My mom tries to cope with death to keep my memory alive.

But anyone who knows her, knows thats her way to survive.

As I watch over my surviving mom through heavens open door.

I try to tell her angels protect me forever more.

But I know it doesnt help her or ease the burden that she bears.

So if you get a chance to visit her and show her that you care.

For no matter what she says, no matter what she feels, My surviving mom has a broken heart that time wont ever heal



Også må jeg poste denne igjen, for den betyr så masse.

 

 

They say that memories are golden, well maybe that is true, I never wanted memories, I only wanted you.

For meg er det viktig å holde den lille gutten vår "blant oss", og alle meldingene på ettårsdagen betød utrolig masse for meg.

I tillegg vil jeg minne dere på Babyloss awarness i morgen, en markering som skal minne oss på alle englebarna der ute.

Tenn et lys klokken 19 for englene våre og la det brenne i en time.

 

3 kommentarer

Therese

14.okt.2010 kl.09:19

Tusen takk søte deg:)

Vet du, jeg har tenkt på deg flere ganger men aldri kommet meg så langt at jeg tenkte på å gå inn på bloggen din utrolig nok:S

Så utrolig koslig å høre at du venter ei litta tulle da:):) Det unner jeg deg virkelig!! Kan sikkert sitte her og skrive flere sider hvor mye ting du har å glede deg til men det er du nok klar over selv:)

Skal følge med deg der inne jeg, blir kos å se lille tulla deres:)

Klem Therese:)

Anja

15.okt.2010 kl.17:00

Huff, får så vondt i mammahjertet mitt når jeg leser bloggen din. Jeg kan ikke forstå hvordan du har hatt det, og har det, (og håper jo selvfølgelig at jeg aldri får forståelse heller).

Selvfølgelig skal du holde den lille gutten din blandt dere! :) Han er deres sønn, og vil alltid være det. Og snart, vil han være storebror i tillegg.

Lykke til med den lille tulla! :)

Solveig

15.okt.2010 kl.18:24

Nydelig dikt og nydelig sang :-)

Du har så rett, det er viktig å holde minnene av dem levende. Spesielt nå som lillebror er her kjenner jeg det ekstra godt. Han har en storesøster for lite. Har så lyst til å skrike ut at "nei, jeg har ikke en av hver, jeg har to jenter og en gutt" eller "nei, jeg er ikke tobarnsmor, jeg har født tre barn". Derfor var det også viktig for meg i sms'n som gikk rundt å presisere at nå var tredjemann født.

Lykke til med det forestående ks'et!

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

26, Oslo

Startet bloggen under et risikosvangerskap, rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner. Kontakt: pearly20092009@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits