Kort om behandlingen

Etter Raphael ble tatt med KS ble han fraktet ut av operasjonssalen med en gang. Som jeg tidligere har fortalt var vi så heldig å få høre han skrike.

Han pustet noe, forsøkte å trekke pusten, men fikk ikke luften helt ned. Utenfor operasjonssalen sto legene og ventet. De intuberte han, uten at det hjalp noe særlig. Han fikk også medisin.
Da han kom på intensiven ble han lagt på høyfrekvens ventilering. Dette er en pustemaskin, og den ristet han på en måte.
Lungene ble drenert og det ble lagt kateter.
Urinproduksjonen var treg, men kom seg og etterhvert produserte Raphael greit med urin. Det var altså ikke der det største problemet lå, men i de underutviklete lungene og den manglende oksygeentilførselen. Men nyresvikt var et faktum.

I tillegg til respiratorbehandling, fikk han medisiner og behandling med ulike inhalasjonsgasser. Han fikk næring gjennom intravenøst og var passe dopet ned slik at han skulle ta i mot all behandlingen han fikk. Han fikk kuvøsebehandling, sonde i nesa og kanyler ulike steder.

Dette er noe av det som ble gjort på intensiven. Jeg fikk heller ikke med meg alt som skjedde eller ble gjort. Vi ble fortalt det, men det er ikke lett å få med seg med Raphael i den ene delen av hodet, og en kropp som absolutt ikke virker etter KS'et.


Raphaels mål for dere som er interresert:

Høyde 41 cm
Vekt: 2,950
Fotlengde: 6,5
Hodeomkrets: 30

Målene er altså tatt i uke 32+6, da ble han jo tatt med KS



11 kommentarer

Med andre ord

22.04.2010 kl.19:30

Har ventet på innlegg fra deg... Fint med livstegn igjen. :-)

Det er interessant å lese om komplikasjonene til lille Raphael. For deg som har store følelser rundt dette må det være tøft å jobbe seg gjennom det og uttrykke seg skriftlig og muntlig om det som skjedde, samtidig som det sikkert kjennes litt godt å få det ut og satt ord på det også. Du er sterk og modig. Beundrer deg!

stolt mamma til 2 herlige :)

22.04.2010 kl.20:27

signerer kommentaren til Hege over her. Du er sterk og modig, og jeg også beundrer deg for hvordan du dele dette med oss!! Det må være vanskelig og tøft å gå igjennom dette, samtidig som det kanskje kan være til hjelp, at det hjeper i sorgprosessen å få satt ord på hva som skjedde, - følelser og tanker rundt dette!!!

Torunn

22.04.2010 kl.22:00

Så stor og fin han var! Det er så fint å lese det du skriver om sønnen din, og så godt å vite at dere fikk de verdifulle timene sammen med ham.

Håper dagene begynner å bli litt lysere og at du finner små gleder i hverdagen, selv uten gutten din fysisk til stede hos deg.

Klem fra meg

Stine!

23.04.2010 kl.04:47

Godt å høre fra deg igjen! Å godt å se hvor stor å sterk lille gutt var!

Håper det går bra med dere, tenker på dere veldig ofte!

Klem, Stine!

Lady E

23.04.2010 kl.17:27

Tenker ofte på deg, og har vært innom å titta på bloggen din for å se om du har skrevet noe nytt.

Tenner igjen i kveld et lys for lille Raphael <3

Maria

23.04.2010 kl.22:10

så fint å ha deg tilbake! håper det blir oftere, du skriver så fint. gråter hver gang du skriver om lille engelen din. føler sånn med deg. fikk en liten gutt selv i februar, og kan ikke fårestille meg det du må ha gått igjennom. du er så utrolig flink og sterk virker det som.

lurer på en ting, vil du prøve å få barn igjen i nærmeste fremtid?

stor klem til deg

Anne

25.04.2010 kl.00:43

Hei! Jeg fant tilfeldigvis bloggen din idag, og har nå sittet og lest hele bloggen. Tårene renner og jeg har vondt i hele meg.

Jeg kjenner dere ikke, men du har via bloggen latt meg ta del i en del av livet deres likevel. Du skriver så åpent og fint, og jeg håper du er glad for bloggen. Det er på en måte fint å kunne lese senere, selv om det er så sårt så sårt.

Selv er jeg ikke mamma, men vi prøver å bli gravide. Har selv en mutasjonsfeil, som gjør at jeg har endel prosent større sjangse for å miste enn vanlig. Vi ser likevel positivt på alt, til evt det motsatte bevises.

Jeg håper dere får støtte rundt dere og at folk er tålmodige. Dere trenger tid på å prøve å nærme dere normal tilstand, selv om dette aldri er mulig. Ting tar lang tid, og dagene vil aldri bli normale for dere fordi dere har mistet livets største skatt. Husk å ta godt vare på hverandre, og bruk dagene på hverandre.

Håper også dere snart kan gi Raphael en lillebror eller lillesøster, han vil følge med dere og være en stolt storebror.

All mulig lykke videre til dere, og ikke glem at det er dere som vet best hvordan dere har det, ikke la andre prøve å fortelle dere noe annet.

Klem fra en rørt leser, som føler så inderlig med dere.

SiljeM

03.05.2010 kl.14:08

Du er tøff og modig du millami:) Er så glad du deler tankene dine med oss- det får oss til å tenke og forstå. Raphael var jo en stor gutt da han møtte verden:) Er så glad dere fikk den lille tiden dere fikk med han- det lille vidunderet.

Gleder meg til å se deg igjen snart .

Stoor Klem

Mariann

08.05.2010 kl.22:25

Hei :) Så koslig å se du skriver litt igjen! Har titta mange ganger innom deg serdu ;) Ja da hadde vi en del samenhengninger. Verden er ikke stor eller Norge for den saks skyld! Kansje vi til og med har felles venner uten å vite d? :) Du er ikke på facebook da?

Så fine mål lille englegutten deres hadde da han ble født litt tidlig da.<3

Synes det er forferdelig urettferdig at dere ikke får se han vokse opp. Ingen hadde fortjent det mer i verden enn dere. Ser bare hvor omsorgsfull mor du hadde blitt bare du blogger om han.

Ønsker så indelig at du blir mamma på nytt en dag og virkelig ser hvordan det er å se sitt eget barn vokse. Det er bare en av de mes utrolige i verden <3

Raphael vil alltid vere med dere hvor enn dere er.

Blir vanskelig å skrive ned ord og fortelle hvordan jeg føler med dere ,så sender masse varme tanker i stedet :)

STOR KLEM

Perla

10.05.2010 kl.10:56

Torunn, ja, han var en stooor gutt. Lurer litt på hvor stor han hadde blitt dersom jeg hadde gått helt ut.

Stine, takk for det :)

Lady E, Takk :)

Maria, takk til deg også. Er det noe jeg har erfart opp gjennom livet, så er det at man må holde seg sterk...Gratulerer med gutten din!

Vi er ikke hindret fra å få barn igjen selv om vi er blitt litt skremt :)

Anne, takk for kommentar. Og jeg må nesten takke for at du tar deg tid til å lese gjennom de gamle innleggene. Jeg blir stadig overrasket når folk gjør det.

Det var synd å høre om mutasjonsfeilen. Det er så ufattelig mange sjebner der ute, og jeg blir så glad og setter så pris på når dere deler! Må si lykke til med prøvingen til dere!

Jeg og min sambo tar godt var på hverandre. Nå er det en stund siden vi mistet Raphael, men likevel kjennes alt veldig nært. Det tror jeg egentlig det alltid vil gjøre.

Klem til deg

Siljemin, god jenta mi. Du er så snill, fantastisk kvinne.

Mariann

14.05.2010 kl.17:50

hellu :) svarte på komentarn din under "shopping" Klem

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

33, Oslo

Startet bloggen under et risikosvangerskap, rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner.

Kategorier

Arkiv

hits