Sorg

Det er ikke alltid lett å møte folk i sorg, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om det... Ofte tror jeg folk føler det er litt klein å møte noen som sliter. Mange velger kanskje å trekke seg litt unna.

En ting som er veldig viktig å tenke på er at det faktisk sårer enda mere om folk trekker seg unna, så for all del, ikke gjør det.

Jeg skrudde av min telefon i to uker og isolerte meg fullstendig når vi fikk beskjeden om at Raphael hadde uretraklaffer. Men de få gangene jeg skrudde på telefonen og hadde fått meldinger av folk som brydde seg ble jeg veldig glad. Jeg orket ikke å snakke, men de meldingene betød masse. Så vis at du er der, selv om den som sliter har det vanskelig!

Når du har gitt det mennesket som har det vanskelig litt tid (som sagt, send meldinger eller annet for å vise at du er der), så dra på besøk til dem! Jeg var innestengt og borte fra omverdenen i lange tider, men jeg savnet mennesker! Så er du en nær venn, dra dit! Ta deg tid til å besøke og ta deg tid til å være der, selv om personen har trukket seg unna. Ofte så trekker personen seg unna for å slippe at omverdenen skal "føle veldig synd på en". Men om du er nær venn, så skal du vise at den som er i sorg ikke trenger å trekke seg unna og være alene.

Det er sjelden viktig hva du sier, men fraser som "Går det bra?", "alt vil bli bedre" osv er unødvendig. Mennesker i sorg trenger å føle på sorgen. Og det er en selvfølge at det ikke går bra.

Ikke forvent at denne personen skal slutte å sørge på et bestemt tidspunkt. Dette er så individuelt. Mange slutter aldri å sørge. Men når man har fått ting litt på avstand, ta med deg personen på kino, middag eller andre rolige, koselige ting. Det er hele tiden viktig å vise at man er der på en eller annen måte.

SI NAVNET til barnet/personen som er borte, dersom sorgen dreier seg om dette. Jeg kan ikke understreke hvor viktig dette er.

Du trenger som sagt ikke si så mye, men lytt, ikke bytt samtaleemne, gi en klem.

Snakk også om hverdagslige ting. Det hjelper ofte oss i sorg å komme tilbake til hverdagen. Slå av en vits, dersom det passer seg.

Så, kort sagt: VÆR DER! Ikke trekk deg unna selv om personen i sorg gjør det. DRA TIL PERSONEN og minn på at du er der og at det er lov å både sørge, le og være sosial.



Vanlige, hverdagslige ting kan fort bli veldig vanskelig og fryktelig tungt å utføre. Ha forståelse for at ting tar tid å gjøre og at personer i sorg er slitne. Eller rettere sagt; UTMATTETE. Ha forståelse for at ting ofte blir glemt og at konsentrasjonen ikke er på topp. Vær tålmodig.

Detta ble langt, og kanskje litt kronglete. Men det gir hvertfall dere noen pointere. Det er altfor mange som blir ukomfortable når de møter mennesker som sørger, og det er viktig og ikke tenke på seg selv i denne sammenhengen men personen som sørger.

18 kommentarer

Solveig

11.mar.2010 kl.15:42

Viktige ord - signerer hele innlegget jeg ;-) KLEM

11.mar.2010 kl.18:37

Enig med Solveig der! :) Du er så flink til å sankke om følelser.

Svar til deg fra bloggen min:

Jeg bodde i Oslo til jeg var 5år ,da bodde vi på Hovseter! :) Men så flytta vi oppover til Vinstra siden mamma og pappa var herfra!

Da jeg var 20 skilte de seg og solgte huset. Da flytta pappa til Lørenskog og mamma til Røa!

Pappa har alltid jobbet i Oslo så han hadde en liten leilighet på Oppsal. Der bodde jeg i 3 år da jeg tok lærlingtiden min som frisør:)

Nå er det bare meg og bestemoren min som bor oppi dalen!

Hele familien og slekt har til slutt bosett seg der.

Ble ett langt svar dette :) Hvor bor du da??

Mariann

11.mar.2010 kl.20:33

ja Romsås vet jeg hvor er :) Har ei veninne som har boddpå st.haugen faktisk! Drammen ja, der henta jeg katten min :) kanSje vi har møtt hverandre enn gang da hihi:)

Ja blir trangt da. Men du, her på Vinstra er det MASSE billige hus :) hehe kooz

Sigrid

11.mar.2010 kl.20:46

Kjempe bra skrevet, det er AKKURAT slik det er!

Hvordan går det med deg ? Tenker på deg og sjørøveren din hver dag.

Hege

11.mar.2010 kl.21:29

Du er veldig flink til å uttrykke deg og få fram tanker, meninger og følelser. Du kjenner jo siden som sørgende og vet hva som hjalp og hjelper fra dine nærmeste. Det er nyttig lesing for meg og sikkert mange med meg. Takk for et nytt og godt innlegg!

Janne

12.mar.2010 kl.17:44

Kan bare signere de andre her, du er flink til å få frem tanker, meninger og følelser, og det du sier er så riktig så riktig.

Klem til deg

Lisbeth

12.mar.2010 kl.19:28

ÅÅÅ, jeg er så enig med deg i det du skriver. Veldig viktige poeng du setter ord på her.

Og - det finnes ingen fasit når det gjelder å sørge, alle reagerer forskjellig og alt er helt normalt.

I møte med sørgende ønsker jeg å være et medmenneske, møte den sørgende med åpent hjerte og være tilstede. Jeg har noen ganger sagt "Jeg kan ikke hjelpe deg, men jeg kan gråte sammen med deg". Det er sånn jeg føler det.

Ellers så tenker jeg på deg og lille Raphael flere ganger hver eneste dag.

Håper du får en god helg.

Hilsen En Farmor.

Tone

12.mar.2010 kl.20:27

så flott med eit slikt innlegg! men hva sier man til en person som sørger? eg kunne faktisk startet med å si "går det bra"? men hva sier man i stedet? det er nett det eg synes er vanskli. for selvfølgeli går det ikke bra, men hva sier man?

stolt mamma til 2 herlige :)

12.mar.2010 kl.22:16

kjempe flott innlegg!!! er mange som ikke veit hva en skal si, eller hvordan en skal reagere, så å få noen tips fra noen som faktisk veit hva de snakker om er veldig fint :)

Tusen takk for ett kjempe flott innlegg!!!

Pearl

13.mar.2010 kl.11:18

Tone, vet du, jeg synes også det faktisk er vanskelig. Men man kan jo starte med et eller annet som "Går det lettere nå?"... eller bare noe enkelt som at "jeg har tenkt på deg".

Men jeg tror ikke det er så mange som tar seg nær av "går det bra?" dersom den som spør faktisk er villig til å høre på...

Her kan jo faktisk flere av dere spytte inn. Hva sier man?

Tara

13.mar.2010 kl.22:30

"Går det bra" er en bra ting å si hvis man virkelig lurer på hvordan det, og at man er interessert i å få høre hele sannheten - ikke bare det som går bra, men også det som er jævlig.

Ellers så er det veldig godt at folk sier at de bryr seg om en, og at de er der.

For meg funker det også veldig bra hvis folk sier navnet til gutten min når de snakker, at de snakker sammen med meg om han, og at de ikke blir lei av at jeg snakker om han.

Jeg har fulgt med på bloggen din en stund, men har ikke vist hva jeg skal si, så derfor har jeg ikke lagt igjen noe spor etter meg før nå.

Vil bare ha det sagt at du er en fantastisk blogger! Du får så godt frem tankene dine, og ordene du bruker gjør at man kanskje kan kjenne litt hvordan du har det.

mammawesterheim

13.mar.2010 kl.22:47

Vi tenker på deg Pearl,og lille raphael,skal tenne et lite lys for han i kveld,et lys som viser at vi er mange som tenker på han =) ! Stor klem fra oss .. <3

Carina Alice Bredesen

19.mar.2010 kl.13:22

Det er veldig vanskelig det med å møte mennesker i sorg. Da blir det liksom litt sånn at man må bestemme seg hvor nær man egentlig føler seg den personen, på en måte. For man vil jo heller ikke trenge seg på, selv om man har lyst å vise at man bryr seg. I hvert fall er det sånn for meg. Da en kollega fikk en datter for litt siden, som var veldig syk, var jeg veldig usikker på om jeg skulle gi lyd fra meg. Han hadde byttet jobb, og flyttet, men jeg følte likevel at han var en venn. Jeg bestemte meg for å sende en melding og si at jeg tenker på dem og lurer på hvordan det går - og så fikk det være opp til ham om han orka å svare osv. Det er jeg glad jeg gjorde, for jeg fikk et kjempelangt svar, og min tidligere kollega ville gjerne snakke om den lille prinsessa si.

Syns du beskriver det veldig godt, hvordan det er å nærme seg en som sørger. Gode tips. "Går det bra" er en så innarbeida inngang, at den ofte kommer uten at man tenker seg om en gang. Men for min del, er jeg mer enn nok klar for å høre svaret hvis jeg først spør.

En annen ting angående dette, er en lagvenninne av meg som mista moren sin for noen år siden. Vi på laget fikk ikke vite noe før en stund etterpå, fordi hun syns det var så deilig å ha et "fristed" hvor hun ikke trengte å tenke på sin syke/avdøde mor. Hun kunne bare være som før, og ingen visste noe. Skjønner henne godt.

Sånn er det kanskje litt på jobb også, tenker jeg. Der er man jo for å utføre et arbeid, og selv om kolleger ofte også er gode venner, syns jeg ofte det er litt vanskelig å ta møte folk i sorg i arbeidstida på en måte. Jeg vil ikke presse den sørgende, som kanskje har samlet det vedkommende har for å i det hele tatt orke å komme på jobb. Men samtidig så er det jo viktig å gi rom til å ikke være på topp, og rom til å snakke hvis det trengs.

Hva tenker du? Har du steder du bare vil ha et "friminutt"?

Hilsen Carina

Freak & Kylling

19.mar.2010 kl.17:06

Hei på deg!

Vi har fulgt bloggen din lenge, og er store fan av deg! Du er så sterk og du gir så mye, vi hadde gitt deg en dobbelklem om vi hadde møtt deg!

Det gjør oss så vondt å vite hvor uheldig en kan være. men vi lever nå i håp om at alt ordner seg til slutt! Vi tenker masse på deg og tenner ett lys for din lille sjørøver fra tid til annen..

Kjempe go'klem fra Aurora & Andrea <3

fru Lyng

23.mar.2010 kl.15:14

jeg har drevet noen blomsterbutikker, og fått masse spørsmål om dette vedrørende tekst i kondolanse kort.

Noen ville ikke sende blomster i redsel for å såre mer...noen ville ikke skrive annet enn kondolerer i redsel for å skrive noe feil.

Mitt råd var da alltid at varme ord varmer. Uansett situasjon. Det å vise noen at du bryr deg...det kan da ikke gi feil inntrykk.

Men jeg anbefalte alltid å skrive..; vi/jeg tenker på dere/deg. Med disse blomstene vil vi/jeg bare si at vi/jeg er her for dere/deg om det skulle være behov. Ikke nøl....Varme tanker fra...........

Jeg vet ikke hvorfor. Men ordet kondolerer er så kaldt og upersonlig.

Noen ganger gir jeg vedkommende bare en god varm klem...og prater vanlig.

Vil vedkommende prate og åpne seg...skjønner dem at jeg er der for dem.

Men vi reagerer forskjellig...så ikke alltid like lett.

Ha en fin dag

klem

marthemamma

28.mar.2010 kl.19:57

Kjempefint innlegg Pearl. Om man ikke vet hva man skal si så kan man jo si det! Altså rett og slett bare si "jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men vit at jeg er her". Det varmer, og da er man jo også helt oppriktig:)

Heidi

06.apr.2010 kl.23:46

Dette synes jeg var veldig bra skrevet!!! :)

Pearl

22.apr.2010 kl.18:11

Solveig, du vet jo dette like godt som meg.Stor klem til deg.

Mariann: Vi har visst litt sammenhenger vi da, hehe :) Vinstra ja, hehe.. Men det blir nok litt langt, da min sambo har barn som bor i Oslo.

Sigrid, du kjenner nok deg igjen, ja. Det går lettere, men det er fortsatt like sårt. Men jeg merker at jeg kan leve igjen. Tenker på deg også. Håper dagene dine er bedre!

Hege, takk for det. :)

Janne, takk til deg også :) klem

Lisbeth, ja, jeg håper jeg fikk fram noen poeng som både sørgende og andre kan feste seg ved og huske på. Det er viktig å vises at man er et medmenneske, og det er bra du viser at du er det :)

Tara, ja går det bra er veldig fint å si så lenge man er oppriktig :) Helt enig med deg! Det er så godt å høre barna omtales med navn og ikke bare babyen.. når man omtaler eldre som dør sier man navnet, og det synes jeg man absolutt skal bruke når man snakker om babyer også. Tusen takk for koselig kommentar!

MammaW, takk for det :)

Carina, du har alltid noen kloke ord på lager, og ikke minst, fine og gode ord. Synes det er fint at du forteller om venninna di. Tror det er veldig bra at de som leser bloggen min også deler. På den måten så blir kanskje ikke sorg noe man gjemmer veldig bort. Jeg har vel egentlig ikke noen fristeder, med tanke på at jeg har blottlagt det hele sånn som jeg har gjort. Det var et bevisst valg å vise hvem jeg er, liksom for å legge et ansikt til det hele. Men jeg skjønner så utrolig godt mennesker som ønsker å ha et fristed!

Klem

Freak&Kylling, tusen takk for det.

Fru Lyng, det tror jeg er et evig spørsmål. Hva skal man skrive ?

Jeg synes ikke folk skal være redd for å sende blomster eller oppmerksomhet til de som har det vondt. Det varmer veldig å få en oppmerksomhet og vite at man blir tenkt på.

Synes de setningene du anbefaler er veldig bra jeg :)

Marthemamma, takk. Helt enig, si bare rett ut; Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er så oppriktig og ekte, og slikt settes pris på.

Heidi, takk! :)

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

26, Oslo

Bor i Oslo med samboer. Etter et risikosvangerskap døde vår sønn. Bloggen startet jeg rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner. Kontakt: pearly20092009@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits