Savner deg, sjørøveren min.

Det er rart hvordan en dag kan gå fra å være helt greit til å nå rock bottom...

Dagen i går var heeelt okey, men så kom liksom alt tilbake igjen på en-to-tre, og det  føltes ut som om jeg var midt oppi alt igjen. Som om det kun var et par dager siden Raphael døde. Den siste måneden har egentlig gått veldig greit, selv om savnet er der. Men i går slet jeg veldig og den smerten som noen ganger kommer er veldig, veldig vanskelig å beskrive.

Jeg tenker ofte at jeg ikke fikk bli godt nok kjent med sjørøveren vår, og at jeg føler meg veldig snytt for mye.
På en annen side, så er det "på sin plass" når jeg har sånne dager, for jeg vet jo at sånt vil komme og gå.

Som min venninne i går sa, Raphael fortjener alle tanker han kan få. Og jeg er helt enig. Jeg tenker på han hele tiden, og jeg må regne med at vonde stunder vil bli en del av hverdagen min. Det er jo så absolutt forberedt på.



For en stund tilbake ble jeg spådd på BIM. Jeg er litt skeptisk til å bli spådd på nettet, utfra min fødselsdato. I levende live så har jeg tro på sånt, men over nett.... skeptisk..

Uansett, hun som spådde meg sa at det føltes som om gutten min ville komme tilbake til oss igjen. Husker at jeg ble helt satt ut da jeg leste det hun skrev, samtidig glad, enda mere skeptisk, redd osv osv.. Vet ikke helt hva jeg skal tenke om det.

Tror dere på sånt?

Sant eller ikke, jeg får uansett ikke vite det på lenge enda... Den som lever får se...

16 kommentarer

Jeg er veldig åpen for sllike ting i alle fall, men allikevel skeptisk. Ikke godt å si. Klart du savner han og tenker mye på han. Huff- jeg synes så fryktelig synd på deg.
Håper du får en fin dag da.

Ida

24.feb.2010 kl.09:44

Ja jeg er veldig åpen for slike ting.. Men jeg prøver å ta alt slikt med en klype salt, for jeg er for godtroende til tider..

Og når det kommer til savnet og sorgen så føler jeg med deg. Og det er ikke rart noen dager er verre enn andre.. Uff, pearl.. Jeg tenker på dere så ofte!! Ord blir fattige uansett..

Varme klemmer fra mammazita ;)

Christina ballerina ;)

24.feb.2010 kl.10:50

Tøft å tenke på at jeg har tre vakre gullunger, og du fikk ikke ha din ene så lenge, og du er utrolig modig som forteller om følelsene dine, det er kanskje godt å få det ut? Selv hadde jeg ikke klart det, jeg hadde nok som vanlig steng meg helt inne, så jeg beundrer deg veldig!!!

Jeg er åpen for det overnaturlige, og jeg liker å tro på at noen kan se hva som kommer til å skje, så hvis jeg trenger å vite det selv er det en mulighet, hehe.

At sjørøveren din kommer tillbake tviler jeg ikke på. Om det er i form av et nytt barn, eller et dyr. Når det skjer merker du det bare :-)
Helt enig i det ballerinaen skriver her!!

Tunge stunder vil garantert alltid komme, dessverre. Spørsmålet er bare i hvilken grad..

Dere fikk jo nettopp rapporten også.. så det ville jo ikke vært annet enn å forvente. Det blir jo faktisk en måte å havne i det på nytt...

Jeg vil tro at inntil ettårsdagen og perioden etter det vil være ekstremt sår. Jeg ser liksom bare på hvor "sårt" eller rettere sagt spesielt det er når barna mine har fyllt 1år... man tenker tilbake og på hvor fort tiden går, følelser kommer tilbake.. Kan ikke forestille meg hvordan det er for din del da... som mistet det som faktisk sto deg nærmest.

Klem til deg;)

Maria

24.feb.2010 kl.14:05

Sv: Kanskje det fins en måte å få ut bildene på fra PCen som har tatt kvelden? Min farfar som svevde mellom liv og død en periode, ønsket bare ett bilde fra konfirmasjonen min av meg og han. Alle mine konfirmasjonsbilder lå på en data som ikke lenger gikk på, og jeg ble jo ganske knust av det hele. Helt til en kompis av meg sa at viss det ikke var harddisken men dataen som var ødelagt, da var det mulig å ta ut bildene. Og det gjorde han for meg. :) Så kanskje det er mulig å få ut dine bilder også?

Jeg tror nok at viss jeg en gang blir gravid, så kommer jeg til å ta bilde av alt. Jeg tror jeg aldri hadde klaget over noen av plagene som bekkenløsning etc. fordi for meg, som er så utrolig glad i barn og mener at barn er den største meningen med livet ? så er den følelsen av at jeg kanskje aldri kan få barn, eller at kanskje barnet mitt dør fordi kroppen min ikke kan gi det nok næring helt forferdelig.

Så utrolig modig gjort, og det høres ut som det var det som var det rette for faren din! Jeg vet ikke om jeg noen gang hadde turt å ta ett så viktig skritt frem og operert min tarm vekk. Det krever virkelig en del mot. Jeg vet at bare tanken av en stomipose er skremmende i mine øyner, og de som faktisk velger dette står det utrolig mye respekt av. Det er bra det bedret livskvaliteten hans. Det høres sikkert litt teit ut, men man slutter på en måte å leve litt. Man er der, deltar ? men på samme tid er man ikke der, og deltar ikke. Jeg er veldig takknemmelig for at du deler dette med meg.

Uvissheten har lenge vært det verste, og på mange måter er det det enda. Men jeg føler liksom at jeg vet så mye mer nå enn for bare 1 mnd siden. Det betyr en del det også. Nå er jeg bare redd de diagnostiserer meg feil.. Jeg føler liksom selv at det de tror er i veien ikke stemmer. Det er på en måte en enda skumlere tanke, fordi viss jeg får feil diagnose så er det lett å skylde alle plagene på det, da lever jeg fortsatt i uvisshet, jeg lever fortsatt med smertene og plagene ? men legene vil ikke gjør noe mer.

Jeg tror på slike ting til en viss grad. Til det hun sa har jeg ikke ord.. Jeg vet ikke hva jeg skal si for selv om jeg har opplevd mange dødsfall, så har jeg aldri lidd ett så stort tap, og ord blir så fattige i slike stunder. Jeg har ikke ord for hvor sterk jeg syns du er, og det tror jeg at jeg aldri kommer til å finne ord nok til å beskrive heller.

SiljeM

24.feb.2010 kl.14:28

Tenker sånn på deg- jeg drømte faktisk om sjørøveren din i natt. Drømte jeg var hos deg og fikk se på alle bildene dere hadde. Jeg har jo kun sett det ene. Han er jo så vakker og perfekt.

Jeg tror han vil komme tilbake, ingen tvil. Han er uansett en del av deg. Forstår du savner han- jeg klarer nok ikke helt sette meg inn i din situasjon, men jeg kan virkelig forstå det er hardt innimellom. Husk at vi alle er her for deg når du skulle trenge oss:) Og hver eneste tanke til sjørøveren viser bare hvor spesiell han er.

Håper jeg ser deg snart.

Mange klemmer fra *Bolla*

maggie85

24.feb.2010 kl.21:42

Jeg tror på sånt! :) Over halve verden har jo sett ånder, så det må jo vere noe der ute!!

Og det er jo også litt godt å tenke på også, at det er noe etter døden, at alt ikke bare blir svart!

Hvis det finnes en sjel for alle mennesker der ute, er jeg sikker på at hun klarsynte som du ble spådd av på nett kansje mente at sjøveren din kommer tilbake til deg bare i en annen babykropp!:) hvem vet?

Carina Alice Bredesen

25.feb.2010 kl.00:05

Jeg tror på "overnaturlige" ting, bare at jeg tror ikke de er overnaturlige. Jeg tror det er logikk i alt, og at det er så mye mer mellom himmel og jord enn vi klarer å sett ord på annet enn å kalle det overnaturlig - ennå. Bare tenk på hvordan folk vi møter merker oss, selv om de er døde - så bærer man med seg erfaringer, minner, lærdommer, følelser, en bestemt måte å gjøre ting på osv, osv. Sånn er det med Raphael også, han har merket deg, og er med deg hvor enn du går. Og han har merket så mange andre mennesker, og betydd (betyr) noe for mange. Ikke minst meg. Og det samme gjør du, Milla. Du er en flott person, og jeg er glad jeg har deg i nærheten.

Savn.. Hva skal man si. Savn er en rar følelse - god, vond.. evig?

Trude

25.feb.2010 kl.01:22

Et sånt savn blir man nok aldri kvitt - man må bare lære seg en måte å leve med det! Og det er nok lettere sagt enn gjort... Man kan ikke forestille seg hvordan det er å oppleve det dere har opplevd uten selv å vært gjennom det samme. Kan skjønne at du føler deg snytt for så mye, men tenk tiden dere fikk sammen med Raphael? Den lille gutten deres <3 selvom det kun var noen dager dere fikk sammen med han etter han kom har dere minnene deres...

Sender mange klemmer og tanker deres vei *KLEM, KLEM, KLEM*

mooremiri

26.feb.2010 kl.20:31

her har du et "lite" innlegg om bakgrunnen min Pearly ;)

http://mooremiri.blogg.no/1267206631_jeg_er_stolt_av_min_b.html

stolt mamma til 2 herlige :)

26.feb.2010 kl.23:37

jeg er overbevist om at lille sjørøveren deres kommer tilbake til dere, og at dere da vil merke det med gang at han er sammen emd dere igjen!!! han er der for dere nå, det tviler jeg ikke ett sekund på!! Han er med dere i sorgen, og han er med dere når dere opplever glede!!!! Han veit han er dypt savnet og høyt elsket, og vil alltid være sammen med dere og passe på dere!!!!!

orakel

27.feb.2010 kl.12:01

sjørøveren, vil komme tilbake på mange måter, han vil hele tiden dukke opp. Kommer det en dag hvor dere får en baby, vil tankene til Raphael være der hele tiden, han vil mulig gi dere styrke.....

positivt.

Jeg har en gang gått til en dame som leste meg gjennom massasje å kort...skummelt, fodi hun kunne fortelle så mye om meg som stemte 100%, hun ville ikke jeg skulle komme tilbake, fordi jeg hadde like sterke krefter som henne, derfor ga hun meg en sten hun fik av sin spåkone for 30 år siden, denne stenen skulle hjelpe meg ved søvnløshet, å håpløshet. Skremmende er det at stenen har hjulpet meg mye, selv om jeg ikke ønsker å tro på slike ting.

Noen få i livet mitt kan jeg kjenne at trenger meg, kjenner en uro når det ikke er bra med disse menneskene, ofte tar jeg en tlf å spør om vi skal prate, fordi jeg vet at det er tungt...skremmende stemmer dette alltid.

Det er mye som vi ikke forstår, mye vi ei heller trenger å forstå, men bare akseptere at det er mye mellom himmel og jord.

Vent til snøen er borte, vent til solen dukker frem igjen å det går mot sommer, mulig at det er mye å glede seg over for dere da, å lille sjørøver er der å passer på dere :)

Sigrid

01.mar.2010 kl.20:59

Jeg tror på slikt, og jeg tror at meningen kanskje er at dere kommer til å få et annet barn, og i det barnet kommer det også til å være en del av sjørøveren !!

Slik velger i alle fall jeg å tenke på en eventuell ny graviditet.

Tenker masse på dere, og leser bloggen din, men har en litt vanskelig periode, så derfor jeg ikke har lagt igjen kommentar på en stund, men som sagt, tenker masse på dere, og har enda tent et lys for sjørøveren sammen med lyset til Live-Elissa og Alexander!

Vibeke

02.mar.2010 kl.09:03

Vil bare si at du har en kjempe fin blogg, og at jeg ble veldig rørt av det du skrev.

Jeg tror helt klart at det finnes mer mellom himmel og jord.

Det at du på en måte kan føle at sjørøveren din er der og kan "snakke" med han.

Synes det er en kjempe fin tanke at han kan "leve" videre i en eller annen form.

Krysser fingrene for at dere kan få flere barn, hvis dere ønsker det :)

Nybakt mamma til lille William

05.mar.2010 kl.20:30

Nåh, sender deg masse trøste klemmer.

Håper dere har det bra om dagen :)

Er stadig innom å titter for å få oppdateringer og beundrer motet ditt.

Fredagsklem
Ja,jeg tror litt på det,selv om jeg egentlig synst det er litt skummelt.

Stund siden jeg har vert inne på bloggen din,så jeg ville egentlig bare stikke innom og gji deg en liten klem.

Ha en fin helg, Kjære du =)

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

26, Oslo

Bor i Oslo med samboer. Etter et risikosvangerskap døde vår sønn. Bloggen startet jeg rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner. Kontakt: pearly20092009@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits