Obduksjonsrapporten

På fredag lå den endelige obduksjonsrapporten i postkassa vår. Jeg kan lett si at jeg gruet meg til å åpne konvolutten og lese.
Men i og med at jeg ikke skjønner et pøkk av den, så kan jeg heller ikke si så mye om den. Jeg skal bestille en time på sjukehuset, slik at jeg kan gå igjennom den og skjønne den.
Heldigvis hadde en av legene lagt med et skriv, hvor hun fortalte at obduksjonen bekrefter det man hele tida har trodd, altså uretraklaffer og at dette var ren og skjer uflaks. På grunn av alle komplikasjonene fikk Raphael også et infarkt i den ene nyren, som jeg tidligere har skrevet om.

Men det er jo så mye annet småplukk som jeg så gjerne vil skjønne, og jeg vil vite hver minste komplikasjon og konsekvens av disse meningsløse klaffene... Så håper at det ikke blir så lenge til jeg kan komme meg opp og få en gjennomgang.
Etter det kommer jeg til å fortelle om konsekvensene, i og med at disse små klaffene utgjorde så himla mye. Og sånn at kanskje andre i liknende situasjoner kan få en litt lettere forklaring her, enn kun medisinspråk....

Ellers har dere vel lest at jeg er så lei meg for at jeg har så lite bilder av meg selv som gravid??? Vel, i dag fikk jeg jommen et par bilder av noen som hadde det på lur, og jeg ble så GLAD!!! Takk til deg, du veit hvem du er :)





Tjukkebolla i juni. Da var jeg vel halvveis, sånn med tanke på at det er egentlig 40 uker som er fullt....

Har tenkt på det i ettertid, at det med bilder er noe jeg skulle ønske jeg hadde mere av. Men på grunn av situasjonen så holdt jeg meg mer eller mindre isolert. Så hva er det å ta bilder av egentlig? Det var i hvertfall det jeg tenkte.... De to siste ukene før KS knipset jeg bilder, for jeg innså jo at jeg ikke hadde noen.
Men her får dere hvertfall et bollebilde.

Dette er noe andre i liknende situasjoner bør tenke litt mere over enn hva jeg gjorde... Det er nok flere som også tenker som jeg gjorde, at det ikke er noe vits med bilder, det ble nedprioritert osv osv... Men TA BILDER! TA MANGE!!! Både gjennom svangerskapet, etterpå og av den lille....BILDENE ER VIRKELIG VIKTIGE. Det er jo det eneste jeg har nå. Og de betyr verden. Om det begynte å brenne hjemme hadde jeg gitt faen i alt, jeg hadde tatt med meg albumet til Raphael, PC'n (for der er det flere bilder) og rammen med bilder av sjørøveren som henger i gangen...

Det er bedre å gå amok og knipse, enn å sitte igjen fattig etter man har født en som ikke får være her sammen med oss...

13 kommentarer

Jojoo

22.feb.2010 kl.14:44

Se på den lille kulemagen da :)

B.

22.feb.2010 kl.17:33

hot jo;)

maggie85

22.feb.2010 kl.19:17

WOW!!!! Du var jo superfin jo! :) Kul-sexy kjole :) Så koslig at det var noen som knipset av deg da!

Så bra at du forteller videre at det er viktig å ta bilder selv om man ikke synes det selv der og da.

Kan hende du hjelper noen i omtrent samme situasjon som i utgangspunktet ikke har tenkt å ta bilde av magen som starter akkurat nuh, fordi de leste akkurat dette innlegget! :)

Gull verdt!!

englemammaogalenemor

22.feb.2010 kl.19:53

Så fint av deg at du er så åpen... Jeg vil gjerne vite mer hvis du velger å fortelle.

Jeg angrer veldig på at jeg ikke tok fler bilder av meg og magen for jeg har nesten ingen. Har masse bilder av lille trollet men MINIMALT av meg OG han... Jeg klarer bare ikke å bli tatt bildet av for selvtilliten er meget lav. Trist men sånn er det.

Maria

23.feb.2010 kl.21:18

Sv: Smertene i "levermagen", altså smerteanfallene var det nok gallestener som gjorde. Det pga hormonforsyrrelsene som følger med PCO. Det som skjer nå er nok gallekolikk eller hva legen kalte det. Det kan de ikke gi noe spesifikt svar på.

Smertene nederst i magen tror jeg skyldes PCOen, men det vet jeg ikke. Noe av grunnen til at de fant ut at det var PCO var at jeg hadde mye vondt nede i magen. :)

Borte med magesekken skyldes mest sannsynligvis (sier legene) for mye smertestillende, og anitibiotika. Magen min tåler ikke antibiotika. Det fører alltid med seg smerte og oppkast, men også dårlig allmenntilstand. Derfor blir jeg alltid innlagt for en antibiotikakur de første dosene. I det siste snakker de om at de kanskje burde tatt biopsi av magesekken også, kanskje jeg har betennelse der.

Resten vet de ikke hva skyldes. Det er det de holder på å utrede nå. Alt jeg vet er at tynntarmen min er betent, og tykktarmen min har en reaktiv betennelse, jeg vet at CRPen min er litt høy og at jeg har litt høy senkning. Samtidig som jeg har litt lavt albuminnivå. Så noe er i veien i magen min. Jeg vet bare ikke hvor stort håp jeg har på at de finner det ut. Det er nemmelig slik at jeg har gått sånn i mange år nå.

Jeg tror det at det er veldig viktig å dokumentere ett svangerskap slik og ha mange blider av både magen og ungen - selv om den dessverre ikke overlever. Jeg innbiller meg, for dette har jeg virkelig ikke noen aning om; at viss man ikke har bilder, så virker alt så uvirkelig, som at det aldri var noe der. Dette er kanskje bare noe i mitt hode, men jeg tror at viss jeg noen gang blir gravid, så kommer jeg til å ta så mange bilder som mulig akkurat pga dette innlegget her. Det høres sikkert teit ut, men jeg har jo ikke så godt utgangspunkt til å begynne med heller. :)

Isabel

23.feb.2010 kl.23:23

Nok et sterkt innlegg fra deg, Milla .. Det er beundringsverdig - den måten du setter ord på alt på.. Tenker fremdeles masse på deg :)

sagasuz

24.feb.2010 kl.05:29

hei pearly!

lenge siden jeg har kommentert hos deg nå, har ikke glemt dere fordi.

håper dagene er lettere å bære for deg, om ikke alle så ihvertfall noen.

mange klemmer fra susann.

Pearl

24.feb.2010 kl.09:08

B, hehe.. suuuuperhot :)

Martine

24.feb.2010 kl.13:10

Kjempefin!! :) Når jeg en gang forhåpentlig blir gravid skal jeg ta masse masse bilder! :)

synd at de skrivene skal være så kompliserte med "legespråk" at folk flest ikke forsår de! :( - skjønner godt at du ønsker å forstå alt..

Janne

24.feb.2010 kl.14:06

Så enig, så enig ang. det å ta masse bilder. De blir definitivt de viktigste minnene. Klem til deg:-)

Hege

25.feb.2010 kl.14:23

Bilder er de flotteste minner man kan ha, i tillegg de som ligger festet til netthinnen, selvfølgelig. Man kan aldri få for mange. Jeg er helt enig i den erfaringen du har gjort deg angående dette.

Vi har tatt noen gravidbilder i fotostudioet vårt etter forespørsel fra noen som ønsket å dokumntere graviditeten. Det er så utrolig koselig! Uansett hva som skjer senere, er det fint å kunne dokumentere at man har vært gravid og artig å se tilbake på hvordan man så ut i den perioden.

Bildet av deg var for øvrig skikkelig kult!

mooremiri

25.feb.2010 kl.20:09

oi! så bra at dere fikk den så tidlig! vi fikk først obduksjonsrapporten nå i januar! over 1år etterpå!

og så nyydelig du var på bildet <3<3 fine tjukkemageen!!

sv: ja den filmen var ganske sterk! den er jo ment som en fin informativ film, men for meg ble den veeldig sterk :/ så du må forberede deg på et par tårer isåfall ja... :/

-vel, det går jo såklart... som du skrev i innlegget over her, så går det veeldig opp og ned.. hadde en elendig dag igår.. men en helt grei dag i dag.. :) og sånn har det jo vært et år nå.. det er slitsomt å være så humørsyk. men samtidig godt å kjenne på at man kan være glad en dag.. men likevel ikke "glemme" ...

hvordan er det med deg og dere?? <3 tenker sånn på dere! <3

(og ja, kan skrive litt om bakgrunnen min på bloggen =D )

stolt mamma til 2 herlige :)

26.feb.2010 kl.23:30

så godt at dere har fått rapporten allerede!! selv om en ikke skjønner halvparten av det som står der :s men du får nok svar på det du vil når du skal ha samtale på sykehuset! håper det gjør deg litt lettere til sinns, å vite alt, at dere klarer å komme ett lite skritt videre i sorgen og fortvilelsen!! Jeg tenker masse på deg!!! tenner ofte lys for engelen din!!

bilder er utrolig viktig å ha! skjønner frustrasjonen med å ikke ha så mange bilder.. men skjønner også at det er noe som lett ble nedprioritert i den situasjonen dere var i! da er det godt å ha famile og venner som har knipset litt, sånn at samlingen kan bli litt større :)

ta vare på hverandre og minnene!!!

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

26, Oslo

Bor i Oslo med samboer. Etter et risikosvangerskap døde vår sønn. Bloggen startet jeg rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner. Kontakt: pearly20092009@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits