Går det bra?

Har tenkt litt på denne setninga, for jeg har skjønt at det er mange mennesker i sorg som ikke liker dette spørsmålet så godt.

Mange tenker kanskje at mennesker som spør om dette bør skjønne at det ikke går så bra.
Vi tenker alle forskjellig.

Selv har jeg jo gjentatte ganger blitt spurt om dette, og det gjør meg ingenting om folk lurer på om jeg har det bra. MEN, det er et men her, ikke spør om du ikke er klar for svaret.
Jeg er ærlig, og om jeg har en tung dag, så sier jeg det når folk spør om det går bra.

Ikke spør noen du vet er i sorg om de har det bra om du ikke ønsker å høre om tragediene, eller takler at mennesket svarer "nei". Enten må du være åpen for å lytte, eller så må du la være å spørre.

Denne setninga, som for mange er en åpning på en samtale, kan være et direkte spørsmål for noen. Jeg sier stort sett hvordan jeg føler det.
- Går det bra?
- Det går greit/ jeg lever/ det går opp og ned.

Folk er forskjellig og reagerer ulikt på å bli spurt om dette. Men oppe i sorgen har man gode dager også, og jeg synes ikke det er så rart at folk i omkretsen lurer på hvordan det går.




Så, hva gjør man når svaret er "jeg har det ikke bra" ?

Ofte forteller mennesket i sorg uopfordret ting, og da er det jo bare å lytte. Men noen ganger kan samtalen da gå i stå.
For all del, ikke skift samtaleemne om ikke personen gjør det selv.
Da er det bedre å si noe sånt som "jeg føler med deg", "tenker på dere", "skjønner at det kan være vanskelig" eller noe så enkelt som "prat om du vil!".

Dette er bare noen løse tanker jeg har gjort meg, etter å ha blitt spurt om dette mange ganger, og etter å ha lest at mange ikke liker å bli spurt.

17 kommentarer

Med andre ord

08.02.2010 kl.09:16

Alle mennesker opplever sorg før eller senere i livet, og vi takler det ulikt når vi først er der. Det føler jeg samfunnet respkterer. Noe vi kanskje ikke er så flinke til er å lære oss hvordan vi skal forholde oss til mennesker i sorg. Dessverre har mange lett for å holde litt avstand fordi vi er usikre. Jeg er sikker på at de fleste som er i sorg ønsker at venner og kjente tar kontakt og viser at de bryr seg, men allikevel kvier vi oss fordi vi er redde for å si eller gjøre noe "feil". Det er ikke så enkelt når ordene stokker seg eller samtalen går trått. Mennesker er jo så forskjellige både når det gjelder hva vi ønsker, og også evnen til å formulere oss. Jeg tror dette tankespinnet mitt ender opp med at det fornuftige er å være tilstede eller tilgjengelig for den sørgende og prøve å opptre så naturlig man kan klare. Sorg er jo en naturlig del av det å leve, som vi må forholde oss til enten vi er den som sørger eller er den som ser at noen vi holder av står oppe i sorgen.
Skjønner helt hva du mener her, og jeg må påpeke en ting med dette som irriterer meg mest.

Folk som spør hvordan det går som ren automatikk og ikke bryr seg det minste, DET kan jeg ikke fordra!! OM et menneske spør hvordan det går og jeg faktisk svarer ærlig på det... da skal ikke det mennesket avbryte eller snu seg og være opptatt med andre ting, man merker at de overhodet ikke hører hva du sier og kunne bare sagt rett ut at det var kjedelig å høre på. Det er krenkende, egoistisk og respektløst. Jeg kan ikke tenke meg noe så sårende i en slik situasjon. Spesielt hvis det er noen i nær omkrets.

Hvis jeg spør et menneske om hvordan det går så vet jeg at jeg får et svar.... Enten er de ærlige eller så svarer vedkommende at de ikke vil snakke om det. Svarer de at det går bra men at det skinner igjennom at dette ikke er tilfellet så spør jeg ALLTID om de er sikre på det.... Kanskje jeg går over streken... men jeg bryr meg om og jeg synes det bare er riktig å vise det. Man kan godt si at jeg spør av nysjerrighet, selv om dette ordet ikke er helt passende. Jeg spør fordi jeg vil vite hvordan vedkommende har det, for å vite om det er noe jeg kan gjøre eller rett og slett fordi omsorg er utrolig viktig for meg og vil gi det videre!

Mennesker som har vanskelig for å formulere seg tror jeg har vanskeligheter med å takle egne følelser og erfaringer eller sorg. Først når man har SMAKT på livets tøffe stunder og faktisk beabeider det, tar det innover seg og faktisk tør å føle på det vonde... ja da har man heller ikke problemer med å forholde seg til spørsmålet etterpå eller andre som måtte ha det vondt. Jeg tror det er først da at man klarer å forestille seg andres smerte, at man klarer å sammenlikne med en følelse man selv har hatt og tør å kjenne på den.

Alle er vi sikkert forskjellige, men vondt er allikevel vondt, og det unner man ikke andre. Man ønsker gjerne at man kan lette situasjonen eller bare være der for vedkommende.

STOR KLEM til DEG!!

Jojoo

08.02.2010 kl.12:12

Jeg HATER det spørsmålet, men det er fordi jeg går til psykolog to ganger i uken og må svare utdypende på det der. Etter to år blir man drittlei. I tillegg har jeg sikkert 5 hobbypsykologer rundt meg og det eneste de vil snakke om er hvordan jeg har det. Jeg er ikke hypp på å snakke om det, jeg snakker så mye om det og jeg lever med hvordan jeg har det hver eneste dag, så når jeg snakker med andre mennesker så vil jeg snakke om noe annet. Noe lett. Noe gøy.

Dessuten så er det et fåtall av de som sier de forstår som faktisk forstår. Ikke si du forstår hvis du ikke gjør det. Og jeg skjønner at du ikke gjør det, hvordan skulle du det? Du har ikke muligheten til å forstå fordi vi har levd forskjellige liv og vært igjennom forskjellige ting. Og det er helt greit.

Ellers er jeg helt enig, ikke spør hvis du ikke er klar for svaret. Alt for mange gjør det. Hvorfor spør du hvis du egentlig ikke lurer? Det kunne du spart deg liksom.

mammawesterheim

08.02.2010 kl.18:52

Hei igjen =)! Er en stund siden jeg har tittet innom. Så satt jeg her da i stuen min og begynte og tenke på baby R ,derfor tenkte jeg og sende en varm tanke til deg og sambo=)!

Vit at jeg tenker på dere titt og ofte ..

Maria

08.02.2010 kl.19:57

Jeg er heilt enig.. Jeg blir ofte spurt om det går bra, uten at de egentlig lurer på det, og jeg er ikke åpen nok til å si "nei jeg har det ikke så bra akkurat nå." Jeg snakker aldri om det heller. Jeg derimot ser an hvem jeg spør, jeg spør fordi jeg bryr meg, ikke for å starte en samtale. Jeg vet hvor vanskelig det er selv, så med de venninnene mine jeg vet trenger å snakke om ting, så spørr jeg ikke rett ut, eller uten videre - jeg formulerer meg litt annerledes slik at de vet at jeg ikke bare spør for å ha noe å si, for så å gå videre til "Jeg drakk meg drita full i helga."

Men jeg må bare legge med noe her, jeg syns også at det å si "jeg vet hvordan du har det" eller "jeg vet det er vanskelig." etter at noen faktisk har åpnet seg på "går det bra?" spørsmålet er utrolig irriterende. Ingen vet hvordan andre har det, ingen reagerer likt. To personer kan ha slått opp med kjæresten fordi han var utro med en venninne, men de to personene takler det likevel ikke likt. Ingen vet hva andre føler, og selv om de har vært i noe lunde samme sitasjon, så vet de faktisk ikke. Jeg syns det er bedre å si "jeg kan tenke meg at du har det vanskelig". Det irriterer i alle fall meg, at folk vet hvordan jeg har det. Hvordan vet de det?

Maria

08.02.2010 kl.20:00

Jeg er heilt enig.. Jeg blir ofte spurt om det går bra, uten at de egentlig lurer på det, og jeg er ikke åpen nok til å si "nei jeg har det ikke så bra akkurat nå." Jeg snakker aldri om det heller. Jeg derimot ser an hvem jeg spør, jeg spør fordi jeg bryr meg, ikke for å starte en samtale. Jeg vet hvor vanskelig det er selv, så med de venninnene mine jeg vet trenger å snakke om ting, så spørr jeg ikke rett ut, eller uten videre - jeg formulerer meg litt annerledes slik at de vet at jeg ikke bare spør for å ha noe å si, for så å gå videre til "Jeg drakk meg drita full i helga."

Men jeg må bare legge med noe her, jeg syns også at det å si "jeg vet hvordan du har det" eller "jeg vet det er vanskelig." etter at noen faktisk har åpnet seg på "går det bra?" spørsmålet er utrolig irriterende. Ingen vet hvordan andre har det, ingen reagerer likt. To personer kan ha slått opp med kjæresten fordi han var utro med en venninne, men de to personene takler det likevel ikke likt. Ingen vet hva andre føler, og selv om de har vært i noe lunde samme sitasjon, så vet de faktisk ikke. Jeg syns det er bedre å si "jeg kan tenke meg at du har det vanskelig". Det irriterer i alle fall meg, at folk vet hvordan jeg har det. Hvordan vet de det?

moimoi

09.02.2010 kl.00:43

Helt enig med deg, de som slenger ut spørsmålet "går det bra?" bør være forberedt på alle slags svar og ha satt av tid til å snakke mer hvis det er det den som blir spurt føler for!

Hvis man ikke har satt av tid så gjør det mindre skade å ikke spørre!

Jeg har en person i livet mitt som slenger ut dette spørsmålet som andre sier "hei", denne personen er omtrent på veg videre før jeg rekker å svare ja eller nei, og etter hvert har jeg lært meg at denne personen svarer jeg bare "ja" til selv om det ikke alltid er sant.

Heldigvis så finnes det de som faktisk er interessert i å høre hvordan det går når de spør, men min erfaring er alikevel at "går det bra?" bare har blitt en høflighetsfrase og ikke et spørsmål, siden de aller fleste ikke er forberedt på et nei av og til.

Husker jeg irriterte meg mest over dette når jeg var gravid, mange spurte meg om det gikk bra, hvis jeg svarte nei jeg er kvalm, har vondt her og der osv fikk jeg bare et standard svar tilbake, "ja det hører jo med til det å være gravid det!"

Følte da at de egentlig ikke brydde seg, spurte bare for å ha noe å snakke om og jeg satt igjen uten å ha fått noe ut av samtalen siden jeg faktisk opplevde kvalme og andre plager som et stort problem, og at det hadde vært godt å kunne snakke om det av og til!

Jeg blir glad når folk er dønn ærlige på hvordan de føler det jeg, for meg blir det lettere å forholde seg til svarene, selv om det kan være tøft å høre at folk sliter.

I jobben min får jeg høre hver dag hva ukjente mennesker sliter meg og må lytte til svarene jeg får på godt og vondt, ser derfor hvor mye lettere de får det av at noen tar seg tid til å lytte og opplever ofte at de blir overasket over at noen tar seg tid til å lytte!

Sikkert derfor jeg liker denne bloggen så godt, du sier det som det er og hjelper andre til å forstå hva du og andre i din situasjon går gjennom av både praktiske og følelsesmessige ting, selv om alle reagere ulikt så får man en liten ide...

Janne

09.02.2010 kl.15:52

Er så enig med deg at man når man spør må tåle svaret:-) Etter at jeg fikk infarkt i en alder av 45 rett før jul har spørsmålet kommet mange ganger. Og stort sett sier jeg at jeg har det bra (for det har jeg stort sett) men noen dager er tøffere og jeg har vært redd i perioder. DA må de tåle å høre det og, Til deres forsvar så har de fleste tålt svaret og turt å fortsette samtalen, heldigvis for meg (og for dem).

Klem til deg

Solveig

09.02.2010 kl.18:56

Hei du!

Jeg tror at det spørsmålet må vi bare venne oss til at er like overfladisk som avskjedsfrasen "vi snakkes". Det sies av høflighet, ikke nødvendigvis av oppriktig interesse. Men, når det er sagt så blir det sårt likevel for dem som ikke har det så greit der og da. Jeg fikk et tips av en av jordmødrene i sorggruppen på Riksen da jeg frustret over hva i all verden skal jeg svare når folk spør om hvordan fødselen gikk. Det hun foreslo var noe som dette "Vet du, det spørsmålet er vanskelig og krever et langt svar, har du tid til å høre?". Dessverre er det slik at selv om det er vi som her er "den svake" part, så er det, nettopp fordi folk ikke er komfortable med å møte mennesker i sorg, vårt ansvar å gi folk en rømningsvei og eller fase samtalen over på noe annet. Lett er det ikke, det er sikkert :-)

Annette

11.02.2010 kl.19:14

Åh, eg er veldig enig. Veit aldri kva eg skal svare. Hender ofte at eg berre svarar "det går greit", sjølv om det ikkje er heile sanninga, sånn berre for å sleppe å sjå slike uttrykksfulle "eg-syns-synd-på-deg-miner". Men det er vell sjeldan at nokon meinar noko vondt med spørsmålet :)

Marianne

12.02.2010 kl.10:42

Fint profilbilde :) likte det bedre enn det med sneipen i hånda. Røyk blir liksom aldri lekkert...

(Er ikke anti-røyker altså..drømmer stadig om en aldri så liten festrøyk)

:)

Janne

12.02.2010 kl.13:47

Vil bare dele et dikt med dere fra boken "Små føtter setter dype spor". Diktet er skrevet av Mette Norum som mistet sin Lucas kort tid etter fødsel. Synes det passer her:

Jeg er meg.....

Hvordan går det med deg? sier de...

Er det fremdeles tungt og tomt uten gutten din??

Er det ikke på tide å la livet gå videre? sier de..

Du kan ikke sørge lenger nå, det er lenge siden han døde...

Jeg har det tungt jeg...

Skjønner ikke folk at en sorg ikke kan telles i tid??

Jeg føler at livet har gått videre..

Kan de ikke se det??

Jeg er fremdeles meg...

men jeg er ikke akkurat som før..

En stor bit av meg fulgte med den lille gutten min når han måtte gå...

Men jeg er fremdeles meg..

Ikke mas..

La meg være i fred..

Kanskje du vil skjønne en dag hva jeg egentlig sliter med...

Jeg vil aldri bli hel igjen,

men kanskje vil du se at jeg virkelig

FREMDELES ER MEG....

Klem til dere og god helg
Det med å spørre "Hvordan går det"? er ofte en høflighetsfrase, og kun det som at man snakker om været.. Jeg har tenkt på dette selv. En venninne spurte meg i går, en som ikke er så veldig nær, om hvordan det gikk. Jeg svarte at det gikk dårlig. Da kvakk hun til. Hadde jeg sagt bra hadde hun antagelig ikke sagt noe mer...

Pearl

16.02.2010 kl.09:16

Hege, helt enig med at samfunnet respektere dette, hvertfall etter min erfaring. Som du sier, så er det likevel mange som holder avstand, noe jeg fullt ut forstår. Det er ikke alltid like lett å forholde seg til noen som har det vanskelig.

Erin, ja, det er jo ren automatikk for å starte en samtale. Jeg kan lett innrømme at jeg har brukt det selv i ny og ne, men sjeldent bare for å starte en samtale. Som oftest lurer jeg på det. Synes det er kjempefint det du skriver om at du spør om de er sikre, når du ser det ikke er så greit. Det betyr nok mye for mange.

Johanne, du av alle får vel det spørsmålet stadig. Men jeg tror at mange av dine også spør deg fordi de bryr seg om deg. Skjønner godt at det er andre ting du heller vil snakke om, og få tankene litt på avstand. De vonde tankene blir brått litt lettere å handtere etter man har hatt det allright og fått ?roet skallen? litt.

MammaW, takk :)

Maria, nei, jeg snakker ikke med alle som spør hvordan jeg har det jeg heller. Jeg velger å si at jeg har det greit, eller at det går opp og ned. Så sier jeg heller at jeg ikke vil prate om det, eller noe. Synes det er fint at du ser an hva du spør folk. Det tror jeg mange setter pris på, selv om de kanskje ikke viser det, eller sier det.

Du har et poeng med at alle reagrere ulikt, og at andre kanskje ikke vet hvordan en har det når de sier det. Men jeg tenker sånn at dersom noen sier de vet hvordan jeg har det, så vil det si at de vet hvordan det er å ha det vondt. Akkurat den setningen har jeg ikke tenkt så mye over, for jeg vet jo at mange kan relatere seg til smerte på et eller annet nivå.

Moimoi, hei du! :) Helt enig! Det er bedre å ikke spørre om du ikke har tid til å høre svaret. Min erfaring er også at det er en høflighetsfrase, som skrevet tidligere, en setning å åpne samtalen med. Men noen spør fordi de bryr seg, og det er godt å vite.

Åh, det der altså! ?Ja, det hører jo med det å være gravid?!! Jeg blir skikkelig oppgitt. Ja, kanskje det hører med, men det betyr jo ikke at man har det tipp topp for det. Man må vel få lov til å si at man ikke har det så enkelt.

Hva jobber du med?

Janne, håper alt er bra med deg nå. Tror de fleste som spør noen etter sånne opplevelser faktisk forventer å få et ærlig svar,jeg. Og at de tør å høre sannheten. Takk for diktet :)

Klem

Solveig, kjære Solveig :) Ja, vi må nok bare venne oss til det. Men jeg er jo såpass sta at jeg må poengtere det at man faktisk kan få et annet svar enn ?det går bra?. Men ja, vi må ofte gi folk en rømningsvei, og det pleier jeg å gjøre. Jeg er ikke interressert i å snakke med noen som ikke orker å lytte :)

Marianne, heheh, nei du sier noe. Jeg har ikke så fryktelig mange bilder av meg selv lenger.

Trine, ja, det er en frase.. undervurdert frase. Det er dessverre mange som kvekker litt til om man sier at man ikke har det så bra?. Jeg mener at vi alle burde tenke litt mer over det vi faktisk sier og spør andre om.

Jojoo

17.02.2010 kl.21:48

Jada og det er vel min egen feil fordi jeg syter og gnåler sånn på bloggen, men det er jo det som er meningen også. Jeg får gjort det der og så er jeg ferdig med det. Klar for å snakke om andre ting utenom bloggen. Kan tenke meg du får det spørsmålet titt og ofte du også. Jeg kjenner deg jo ikke engang, men tenker ofte på deg og lurer på hvordan det går og sånt. Folk er nyskjerrige, men de må forstå hvordan det er på andre siden også. Å ikke kunne gå et eneste sted og gjøre noe uten å måtte ha dype samtaler. Tid og sted vettu ;) Eller ja, du vet jo hehe. Men... faen nå mumler jeg.

Pearl

18.02.2010 kl.09:15

Jojoo: Du da! Jeg kaller det ikke syting, jeg synes du er ganske sterk som deler rett fra levra på den måten!

Ja, folk er nysgjerrige, men det finnes ulike former for nysgjerrighet. Gomodig, eller ren og skjer undring... Men tid og sted! Og du, det er bare å mumle.

mooremiri

19.02.2010 kl.01:43

helt enig... :)

jeg personllig taklet ikke å høre det... ikke på maaange måneder etter Cèline døde... tror det var fordi jeg følte svaret mitt ble så dårlig mottatt av de som spurte.. jeg var dønn ærlig jeg..

"det er helt forjævlig" ,

" det går opp og ned",

"NEI det gjør det ikke!" eller " jeg lever..."

og da var det mange som fikk et litt annet svar enn de hadde sett for seg ja... så ble det bare ekkelt, og jeg ble bitter... fordi de ikke "forsto" noen ting :p

men, det går bedre nå=)

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

33, Oslo

Startet bloggen under et risikosvangerskap, rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner.

Kategorier

Arkiv

hits