Nedleggelsen

Nå er det lenge siden jeg har blogget! Tida flyr i fra meg og jeg skulle ønske døgnet hadde hatt flere timer. Jeg har hatt masse å gjøre, og derfor har jeg rett og slett ikke rukket å blogge. Når jeg endelig har hatt litt tid, så har den blitt benyttet godt planta på sofaen. Stresset de siste ukene har gjort meg litt sliten. Men nå kan jeg endelig ta en pust i bakken.

Nedleggelsen skjedde for en uke sida. Jeg er så glad for at jeg ble med på det likevel! Det er noe jeg ikke angrer på, jeg synes det var godt å følge sønnen min hele veien og rett etter det var ferdig følte jeg en ro i kroppen min!

Da vi kom til gravplassen møtte en fra begravelsesbyrået oss. Vi snakket litt med han først, han var en veldig fin fyr og han var tydeligvis godt informert. Han hadde vært i "gamet" i 40 ( !!) år. Han fortalte at det var omkrin tolv prosent av foreldrene som møtte opp på slike nedsettelser.

Det var to graver denne dagen, rundt hver grav sto det seks kister, tolv tilsammen. Jeg så Raphaels kiste til og med bak treet, jeg så det med en gang. Hans kiste var forøvrig størst, han ble jo stor, den lille sjørøveren min. Alle foreldrene i våres "pulje" var der. Det var sterkt å se andres sorg på denne måten. Alle stilte seg bak sine kister, og en fra gravferdsetaten sa noen få ord. Jeg satt ved siden av kista hele tida, tok på den. Smilte og gråt om hverandre. Smilte fordi jeg synes det var så fint å være i nærheten av sjørøveren igjen, smilte fordi at nå skulle jeg endelig få ro i sjela. Gråt fordi det var for jævlig, og vondt.



Alle blomstene og bamsen Raphael fikk i minnestunden var med, litt visne blitt men.

Deretter fikk de som ville løfte kisten ned til han som skulle legge kistene i hullet.
Vi løftet kisten selv. Jeg fikk kysset kisten før vi løftet den ned til mannen i hullet. Alle foreldrene valgte å løfte kisten selv. Så sto vi bare litt stille og så på kistene og den ene urnen som var der sammen. Bare tenkte på de små..

Det var fort gjort, og enkelt. Akkurat slik vi liker det. Nå er han sammen med mange andre englebarn. Det var fin å følge han, det ga meg ro i sjelen selv om jeg har det vondt. Det var liksom det siste jeg trengte for å få puste.

Han som jobbet i begravelsesbyrået fortalte at barneminnelunder nå er et veldig vanlig valg. Slik var det ikke før i tiden. Dødfødte barn ble lagt i anonyme minnelunder, mens barn som hadde levd da de kom ut av mors liv måtte ha en grav med stein.
Dette har endret seg med årene, noe jeg er veldig glad for. Det er noe spesielt med det at barna kan ligge sammen og få lov til å være anonyme. I tillegg legger de som jobber på gravplassen ned blomster fire ganger i året. Andre kan også gjøre dette....
Eireen, jeg er så glad for at du fortalte oss om dette stedet så fort! Jeg kan ikke få takket deg nok, for dette er det perfekte stedet. Så riktig.

Vet ikke helt hva jeg mere jeg skal si om nedleggelsen jeg, men ser ut til at jeg har skrevet mye :) Dere får heller spørre meg.

Jeg har ikke fått gått inn og svart på hver enkelt blogg, på de kommentarende på forrige innlegg. Men har hvertfall svart alle i kommentarfeltet :)

18 kommentarer

Hilde&Tobias

16.des.2009 kl.15:01

Du er sterk og dette kommer til å gå bra. Man trenger bare litt tid, og man trenger å føle at "man er i mål". Da tenker jeg på denne nedleggelsen:) Nå er lille Raphael sammen med sine englebarnvenner.

Er det sånn at navnet hans står noen sted på denne plassen? Er dette et sted hvor man besøker graven?? Og kommer dere i såfall til å besøke graven hans? Du sa det var bare å spørre;) Det er nesten så jeg ikke tørr å spørre, synes dette er litt sånn touchy tema:O

Klem Hilde

Marte-Kristine

16.des.2009 kl.17:11

Så fint det virker til å ha vært.. Og så bra at dere fikk en fin opplevelse rundt det hele..

Sitter nok en gang å gråter her nå;)

Blir det merket hvem som ligger der,eller er det "bare" en anonym minnelund liksom?

Kjempe flott at det blir lagt ned blomster i hvertfall,så det ikke er tomt der.. Regner også med at flere av dere foreldrene kan reise og pynte litt for deres egne,og de andre..?

Det er et flott tiltak å ha et sånt sted i allefall,siden ikke alle ønsker,eller har muligheten til å ha en egen grav..

Stor klem til dere!
Tårene renner igjen. Du skriver så levende, og det er som om jeg er der sammen med dere. Det er så trist å lese om, og du er et så sterkt menneske som deler dette med oss. Har egentlig ikke så mye mer å si egentlig. Tenker mye på dere.

Varm klem.

Trine - mitt liv.

16.des.2009 kl.18:16

off , så trist å lese.. Du er så utrolig flink til å skrive ! Du skriver med følelser.. Høres utrolg vondt ut ! Ingen fortjener det du har vært igjennom. Skal ikke si "jeg vet åssen du har det" for det vet jeg ikke ! Men har mista morfaren min for en mnd siden som var og er tungt.

Men du kommer deg igjenom dette !

Marte-Kristine

16.des.2009 kl.20:43

SV:

Det holder jo egentlig i massevis,den engelen har jo en veldig spesiell mening i og med at den står der den står.. Blir rent rørt jeg... :') Et veldig flott tiltak! :)

Ja,karet er morsomt det:) Det er min kjære som egentlig er fiske-mannen her i hus,men jammen har jeg blitt bitt av basillen jeg også;) Å det er jo veldig lite jobb,egentlig,og en fin liten sak som lyser opp i et ellers mørkt hjørne av stuen:)

orakel

16.des.2009 kl.21:40

leser gjennom tårene, å det er så trist, å så vakkert du beskriver. Det er så godt at de små ligger sammen, så godt at dere fikk være med helt til kisten var nede....

Nå kan dere sammen prøve å finne styrke, nå er det ingen flere praktiske ting som skal ordnes, for det er utrolig følelsemessig slitsomt det også. Savet vil alltid være dypt hos dere, men det er først nå dere kan bearbeide dette.

Håper en dag du klarer å skrive en bok om Raphael, du har en flott måte å formulere deg på, å ikke minst er det en viktig historie du har.

håper du sitter masse i sofaen fremover, å finner krefter.

Tankene går til dere, å takk for at du deler dette med oss.

Nisseklem

Prego RiRRi

17.des.2009 kl.00:12

Bare hyggelig jenta mi. Vi kan vel bare takke mamma for å ha vist meg det også. Hun syntes alltid det er så koselig å gå forbi der når hun går tur med Balder.

Jeg skal på samme gravlund og tenne lys for farmor og farfar på julaften, så da skal jeg gå innom og tenne et for Raphael også:)

Det er en vakker grav, og jeg er glad lot han hvile der:)

inger lise

17.des.2009 kl.11:32

godt å lese at du har fått ro i sjelen.

og et flott sted for Raphael å få hvile.sammen med mange andre små englebarn.

han har det bra nå.
jeg må førts si at du skriver så bra, så levende. Det er trist å lese, huff. Jeg synes du er sterk og flink jeg. Det er jo på en måte flott at han får et slikt sted å hvile på.. Sukk..
Stor stor klem.

Linda

17.des.2009 kl.21:19

Synes det var veldig fint at dere bestemte dere for å være med på begravelsen. At det bare er rundt 12% av foreldrene som stiller opp på slike tilstelninger synes jeg høres helt merkelig ut. Rart at de andre ikke vil være med å ta et siste farvel.

Det er også godt at ting har forandret seg. Selv om de er englebarn fortjener de en verdig plass i jorden, ikke å bli lagt på et anonymt sted. Alle foreldrene fortjener en grav å gå til, uansett :)

Synes det er utrolig rørende å lese alt du skriver. Synes det er så ufattelig trist at noen opplever sånne ting, har ikke ord.

Men det er godt å lese at dere er kommet dere til hektene igjen, så godt som det lar seg gjøre i vert fall :) Lille Raphael har det sikkert kjempe fint med alle de andre barna.

Anette

18.des.2009 kl.11:47

Nå renner det tårer her i strie strømmer....

Kan ikke få sagt nok hvor lei meg jeg er på deres vegne at dere har måttet oppleve noe så grusomt.

Ønsker deg en god jul og et godt nytt år fullt av hyggelige opplevelser og oppturer, det fortjener du !!!

ine

18.des.2009 kl.23:20

<3

Godt å høre at du har fått ro i sjelen.

Ønsker deg en God Jul!

Trude

19.des.2009 kl.16:46

Hei Pearly.

Høres ut som en dag full av følelser, både gode og vonde! Men godt å høre at det også var en bra dag... Dere er utrolig tøffe <3

Jeg har lagt en link til bloggen din på min og håper det går greit? Gi beskjed hvis du ønsker jeg skal fjerne den...

Trude

Lisbeth

19.des.2009 kl.19:25

Hei igjen.

Har lest innlegget ditt mange ganger, og hver gang presser tårene på. Du beskriver så inderlig og så vakkert det du har vært igjennom så det er nesten så jeg er der sammen med deg/dere. Du kommer aldri til å angre på at du var tilstede, det er jeg helt sikker på. Så godt å følge lille Raphael, Sjørøveren, Englebarnet ditt helt fram og være der sammen med ham....så bra...

(kjært barn har som kjent mange navn) Jeg kan godt tenke meg at du føler en ro nå, nå er det ikke mer du kan få gjort for han.

Håper du ikke legger lokk over sorgen din, den vil følge deg lenge, og det er viktig å ta den tiden du trenger og bearbeide den. Det bør også omgivelsene forstå og ta hensyn til.

Håper dere får en koselig jul tiltross for savnet, og så ønsker jeg dere et nytt år med mange, mange gode dager.

Sender julens fred deres vei, håper du kjenner at den stryker varsomt over kinnene dine.

Alt godt og varme juleklemmer fra

En farmor :o)

Cathrine

21.des.2009 kl.02:52

har lest mange av innleggene dine opp til flere ganger nå. Må bare få si at det er helt utenkelig at et så lite menneske ikke skal få bli gitt en sjanse her i verden! Han er heldig så fikk kjenne deres kjærlighet så lenge han levde og ikke minst i ettertiden! Tårene har bare fosset ukontrolert her nå i ett strekk nå!

Deres lille gut er hos dere enda, viss dere bere kjenner litt etter så sitter han på en sky og tenker på hvor heldig han var som fikk dere til foreldre! ønsker dere alt godt begge to! å kondolerer masse! <3

Perla

21.des.2009 kl.14:13

Orakel, ja, det er fint å vite at han er der sammen med andre. Og det er godt å endelig kunne ta en pust i bakken (nå er ikke jeg så flink til å gjøre det uansett, men? :)

Bok ja, hehe.. vet ikke helt hvordan den skulle vært. Er vel litt begrenset hvor mye jeg kan skrive, hehe..

Klem til deg :)

Inger Lise, håper at han har det bra :)

Anette, vi ønsker oss noen oppturer i 2010, ja! Vi hadde jo litt følelsen av at dette året skulle bli vårt år? men neida..

Ine, god jul :)

Trude, det var mye følelser i sving! Det går helt fint at du har linket :) Hva er adressa di?

Lisbeth, kjært barn har mange navn, ja. Det har du rett i. Å legge lokk på sorgen er omtrent umulig. Noen ganger kjenner jeg at jeg må prøve å legge den litt til side, men det er sjelden jeg greier det. Jeg er fryktelig sliten av det hele.

Julen skal nok bli fin, uansett. Det tror jeg.

Klem

Annie

22.des.2009 kl.13:59

Har fulgt med på bloggen din lenge..

Men har aldri visst hva jeg skal skrive..

Vanskelig å kunne sette seg inn i en slik situasjon..

Men jeg må virkelig gi deg skryt for hvordan du håndtere den og klarer deg :)

du er en kjempe sterk person, og jeg ønsker deg masse lykke videre!

Pearl

22.des.2009 kl.14:39

Annie, tusen takk skal du ha. Vi tar en dag av gangen og takler dem som de kommer. Jeg er tilbake på jobb, og hverdagen har mer eller mindre hentet inn meg. Men det er likevel tungt. Takk for gode ord :)

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

25, Oslo

Jente som bor i Oslo med samboer. Etter et risikosvangerskap døde vår sønn. Bloggen startet jeg rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner. Kontakt: pearly20092009@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits