Ettersamtale og obduksjon

I går var det ettersamtale på Riksen. Såret er greit og det ubehaget jeg har er normalt. Heldigvis :) Bukser er fortsatt et ukjent fenomen, noe som irriterer meg grønt! Jeg savner buksene mine :(
Dette hullet jeg har fortalt om er tett nå, så jeg håper det holder seg sånn nå!

Det foreløpige obduksjonsrapporten er klar, så vi gikk igjennom den. Den er veldig kort.
Klinisk respirasjonsvikt, altså lungene ville ikke mere fordi de ikke var utviklet nok. Dette er en følger av at han ikke hadde fostervann.
Forstørret blære fordi inngangen til urinrøret var tett.
Altså ikke noe nytt, diagnosen var som antatt og det er en lettelse. Lettelse fordi jeg var litt engstelig for at det plutselig skulle dukke opp andre ting. Obduksjonen viste ikke noe annet galt eller andre misdannelser på noen organer.
Jævla klaffer er det eneste jeg tenker. En så liten detalj som skapte så store problemer.
Det er mulig den ene nyren har hatt et infarkt. Det hørtes fryktelig skremmende ut. Legen fortalte at sjørøveren min har prøvd å presse ut urinen men at det ikke gikk, og derfor kan det ha oppstått et infarkt. Det vet vi fortsatt ikke mer sikkerhet.
Uansett så er det slik vi ventet. Fullstendig rapport får vi senere.

Det var ingen vanskelig avgjørelse for oss når legen spurte om vi ville reservere oss mot obduksjon. Det var en selvfølge at han skulle obduseres, rett og slett for å kunne gi kunnskap. Ikke til oss, men til andre. I og med at han ikke kunne donere, fordi han er så liten, så føltes det ikke rart å si ja til obduksjon.

08strength

I morgen legges Raphael i jorden. Vi hadde opprinnelig ikke tenkt til å være tilstedet. Det er mange kister som skal ned. Men for et par uker sida fikk jeg plutselig dårlig samvittighet. Rett og slett fordi jeg må følge gutten min helt frem, jeg må se at han blir lagt ned, så jeg "vet hvor han er". Men jeg må også følge han slik at jeg er der for han. Høres fjernt ut kanskje? Vel, han er sønnen min, og da må jeg være der med han.
Jeg gruer meg ikke, slik som jeg gruet meg til minnestunden. Nå blir han ikke kjørt vekk, men lagt ned mens jeg er der. Og der blir han! Jeg ser frem til at han skal få sin plass blant de andre barna, og jeg ser fram til at jeg har et sted å være.
Det at han ligger på en anonym plass med mange liker jeg. Da er det stadig mennesker der, dermed blir ikke englebarna glemt. Når jeg drar dit vil nok jeg ha de andre barna i tankene også, så jeg tror at andre foreldre vil også tenke sånn.
Jeg ser uansett frem til dette.. Høres nesten rart ut... Men det er slik jeg føler, for da vet jeg at jeg kan gå til gutten min når jeg vil :)

33 kommentarer

08.des.2009 kl.20:18

Lykke til i morgen! Synes det er utrolig fint at du vil følge gutten din til graven. Det vil du nok være glad for i ettertid:) I morgen skal et lys brenne for Raphael, og resten av barna som blir lagt i jorden, her hos oss.

Så vil jeg bare takke for at du har delt historien din med oss andre. Det er en historie som har rørt meg langt inne hjertet, og som aldri vil bli glemt. Du har også fått meg til å sette mye mer pris på det livet jeg har i magen, og at han er frisk. For det er jo faktisk ikke et selvfølge. Takk:)

Tenker på dere i morgen.

Silje

08.des.2009 kl.20:22

Blir nok godt å ha et sted du kan gå til ja.

Nei, det høres ikke fjernt ut. Han er sønnen din, skjønner godt at du vil være der. Men hadde forstått om du ikke ville det også.

Bittersweet <3

08.des.2009 kl.20:30

Jeg skjønner godt den tanken jeg å. Tror nok jeg hadde tenkt d samme

Pearl

08.des.2009 kl.20:47

Anonym, Takk for lykkeønsker, det trengs! Som ei god venninne sa til meg her om dagen; Det er bedre at du drar selv om det er tøft, enn at du angrer på at du ikke var der senere.

Så koselig at jeg har klart å røre deg :) Da jeg ble gravid tenkte jeg aldri på at noe slikt kunne skje, men det gjorde det. Man får en realitycheck. Heldigvis er dette sjelden. Lykke til med magen :)

Silje, ja, det blir deilig. Blir godt å "vite hvor han er"

Bittersweet, godt å høre at det er flere som deler litt av den tanken.

Tone

08.des.2009 kl.21:21

det blir nok fint å være der for han i morgen! fint å vite kor gutten din er! du er utrolig flink og skrive :) du gar rørt mangen! er innom hver dag for å kikke å lese. du skrev tidligere om det var noe vi ønsket ar du ville skrive om, så her kommer eit spørsmål :) Hvordan har dere tenkt å feire jul?

lena

08.des.2009 kl.21:23

så fint at han får være sammen med andre englebarn:)

skal tenke på dere imorgen og tenne lys for sjørøvern din...

♥ Linn Elisabeth ♥

08.des.2009 kl.21:45

*Må felle en tåre*

Beundrer deg for ditt positive vesen... Utrolig at du klarer tenke slik, jeg synes du er fantastisk reflektert og empatisk!

Skal tenne et lys for lille Raphael imorgen, skjønner godt du føler en slags ro over det med å ha et sted du vet han er, og at det også er andre barn der <3

Sender deg en stor klem og ønsker deg lykke til imorgen!

Sv: Takk så søtt sagt av deg :) Kjekt å høre at du smilte (,"(",)

Nei, skjønner det - jeg har feber og influensesymptomer idag, men håper det er bedre til imorgen. Kroppen skal jo danne antistoffer mot svineinfluensaen, så det er jo individuelt hvordan man reagerer. Men er ikke redd for andre bivirkninger.

Ha en fin tirsdag! Klem

Solveig

08.des.2009 kl.21:59

Forstår veldig godt at du vil være der i morgen og følge ham helt frem som du sier. Jeg tror det kommer til å bli fint, ikke som minnestunden fint, men fint som at han nå får den plassen han skal være og som du kan gå til og besøke når som helst. Jeg har sikkert nevnt at jeg egentlig var veldig redd for det å se kisten til E senkes ned i jorden, men det var utrolig nok fint og veldig veldig riktig avslutning.

Så fint at samtalen gikk bra (jeg fikk min med Øglænd og han var veldig flink) og at såret gror som det skal. Får dere tilbud om en ny samtale når den endelige rapporten er klar?

Skal tenne et lys og tenke på dere i morgen.

Stor klem

Hilde&Tobias

08.des.2009 kl.22:41

Lykke til imorgen! Jeg skal tenke på dere og tenne et lys. Tror nok også det er godt å ha et sted å gå, tror nok jeg også ville ha hatt det.

Du rører meg langt inn i hjerteroten og jeg gråter hver eneste gang jeg leser bloggen din.

Varm klem

Sigrid

08.des.2009 kl.22:48

Masse lykke til i morgen, jeg sender mine tanker til dere <3

Klem

Lisbeth

08.des.2009 kl.23:25

Lykke til imorgen. Skjønner godt at du vil være hos lille Raphael. Vær der for ham du og følg ham hele veien fram. Det kommer du sikkert ikke til å angre på i ettertid. Men tøft blir nok det også. Skal tenke masse på deg.

Hilsen med klemmer og alt godt fra

En Farmor.

Lena

09.des.2009 kl.09:40

Masse lykke til i dag. Tror det er lurt at du går. Godt at dere nå får et sted å gå til, tenne lys, sette på blomster og minnes sjørøveren.

Perla

09.des.2009 kl.11:54

Tone, så koselig at du er innom :) Juleaften skal jeg og min sambo til mamma og pappa, og gafle innpå mammas ribbe ! Det gleder jeg meg veldig til. Vi blir ikke så mange i år, bare oss fire og morfaren min. På dagen skal jeg labbe rundt i pysjen, spise masse godteri og se på TV! Det er det beste jeg vet med hele julaften. Kommer en slags koselig ro over meg da. Regner med at vi skal en tur på graven før vi drar til mamma og pappa. Enten julaften, eller lille julaften. Vi har ikke helt bestemt oss enda.

Lena, ja, da blir han ikke ensom. Det synes jeg er så fint å tenke på.

Linn, søte, snille, Linn. Egentlig er jeg veldig negativ av natur, men jeg må si at jeg overrasker meg selv med å tenke framover innimellom. Jeg føler meg mye roligere nå. Lettet, nesten.

Klem

Solveig, husker du fortalte det :) Men det var så fint å være der. Godt å følge ham helt fram. Var fort, enkelt, men så fint.

Samtalen hadde jeg med Gunn-Lisbeth, hun har også fulgt meg store deler av svangerskapet, sammen med Guttorm. Han var i Dublin eller noe den dagen. Tror nok det blir en ny samtale ja. Men jeg vet at de er litt forsinket, så vi får se når det blir. Uansett skal jeg ha den hjem i posten .

Klem

Hilde, det er så godt å ha Raphael ?på plass?. Det er kjempefint. Godt å være mer på.

Sigrid, tusen takk! Stor klem til deg.

Lisbeth, takk. Det var godt å være med gutten min og kunne legge han ned.

Lena, takk. Nå gleder jeg meg til å dra dit neste gang og tenne lys.

Ble raskt og greit disse svarene nå, kommer til å skrive mer om dagen snart.

marthemamma

09.des.2009 kl.13:10

Håper dagen idag blir fin som du håper. Nå har du sjørøveren din sammen med de andre englebarna:)

Takk nok en gang! Du er enestående!

// vaskekost / tvillingmamma //

09.des.2009 kl.13:54

Hei Perla!

Vit at jeg til stadighet er innom - og at jeg daglig tenker på dere.

Du er et slikt fantastisk menneske - og din historie har rørt ved så

mange av oss. Jeg klarer ikke formidle alt jeg ønsker å formidle,

fordi ordene ikke strekker til - men prøver bare å si at selvom jeg

kanskje er ukjent, så er jeg tilstede - og om du skulle trenge å tømme

deg , prate eller noe i det hele tatt - vit at jeg er her. Du er hjertlig velkommen

til å legge meg til på msn eller annet om du har lyst til å få bedre kontakt.

Ønsker deg all lykke til videre i fremtiden. Håper det beste for dere.

Raphael har satt sine små - men samtidig store avtrykk i min kropp og sjel,

og jeg vil bevare ham og dere der. Tenker på dere. Trude :)

Trude

09.des.2009 kl.14:11

Er ofte innom her å leser, men i dag er riktig dag å legge igjen spor etter meg...

Håper alt har gått bra i dag, selv om dette er en vanskelig dag for dere :(

I dag tenner vi et ekstra lys for Raphael og alle de andre englebarna...

Vi tenker på dere =)

Christine

09.des.2009 kl.14:30

Lykke til :)

Det høres ikke fjernt ut, det er uansett sønnen din og det kommer det forsatt til og være, hadde det vert mitt barn så hadde jeg nok vi sett at de la ham i gjorden for å så kunne besøke ham der når jeg hadde følt for det, tenker mye på dere:)

Skal tenne ett lys for han og de andre englebarna!
Lykke til kjære deg.
Jeg skjønner deg godt. Jeg har lest bloggen din en stund, ikke alltid flink til å kommentere. Har lest det du har vært igjennom..
Sender deg varme klemmer.

Åse Iren

09.des.2009 kl.15:54

Synes absolutt ikke det høres rart ut, hjertekjærende er dette...

Synset det er bra du har en plass å gå til...

Mange gode klemmer din vei

Gro Anita

09.des.2009 kl.19:39

Jeg skjønner godt at du blir med han... Jeg hadde gjort det samme....

Jeg må bare innrømme at tårene mine renner her jeg sitter og leser....

At man skal oppleve så vonde ting som å miste sitt eget barn er helt ufattelig....

Jeg føler så utrolig med dere, og jeg skal også tenne et lys for Raphael og dere i morgen....

Du kommer ikke til å angre på at du er derf. Det kommer til å kjennes riktig for deg, tror jeg...

Masse lykke til, sterke jente!!!!!

Vam klem:)

Gro Anita

09.des.2009 kl.19:57

Jeg linker bloggen din på siden min om det er ok??

Vil at flere skal få muligheten til å lese denne utrolig sterke og rørende bloggen din....

Ok?

MichelleT

09.des.2009 kl.21:06

Høres ikke fjernt ut i det hele tatt. Jeg forstår deg veldig godt. Skal tenke på dere i morgen. Stor klem fra Michelle.

Ana Marie

09.des.2009 kl.21:32

Så utrolig flott at dere lar de obdusere Raphael så man kan lære. Håper ingen må oppleve dette igjen.

Stoor klem.

Silje

10.des.2009 kl.00:05

Hei. Jeg kom tilfeldigvis innom siden din via et forum, hvor noen diskuterte tilstanden, og en hadde lagt til linken for informasjon. Jeg har nå grått, og grått, og grått litt til, mens jeg har lest historien din. Jeg gråter ennå, og følte bare at dette var for sterkt til ikke å levne noen ord til deg. Utrolig sterk lesning, ord blir fattige fra min side. Men følte bare jeg måtte si noe..noe som helst. Er så lei meg for det dere har opplevd. Ingen skulle behøve å gå gjennom noe slikt. Ingen..

Marte-Kristine

10.des.2009 kl.03:15

Hei..

Nok en gang rører du meg til våte øyne med det du skriver...

Og enda en gang må jeg takke deg for at du vil dele dette med oss:)

Jeg tror ikke du kommer til å angre på at du valgte å følge sjørøveren til hans siste hvilested.. Selv om dere hadde kunnet besøke i ettertid,så tror jeg det er "godt" å se ham skikkelig på plass.. I hvertfall var det det jeg følte når en kompis av meg døde,i forhold til når ei venninne av meg skulle begraves,hun ble fraktet til en annen kirkegård.. Og vi så bare bilen kjøre vekk.. Jeg følte liksom,og har følt mye i ettertid,at jeg ikke fikk sagt skikkelig farvell.. Selv om jeg har vært på graven med lys og blomster i ettertid.. Det er noe spesielt med kisten som blir senket i jorden,det er grusomt,vondt og uvirkelig,men samtidig er det en avslutning som man kan tenke tilbake på i ettertid,og bli enig med seg selv om at "Jo,han er der han skal være.. Å jeg vet at det ble gjort skikkelig,jeg var der da det skjedde.. "

Håper dagen har gått nogenlunde bra,tatt i betraktning hva dere har vært med på..

Tenker på dere,i kveld,som de fleste andre kvelder:)

Stor klem..

Perla

10.des.2009 kl.09:17

Skal få svart dere senere, men Silje, har du link til denne siden?

orakeloe

10.des.2009 kl.10:35

jeg er imponert over hvor flinke dere er til å tenke fornuftig,tenke på det som er greit å gjøre nå, så dere ikke angrer, det er flott!

Den beste gaven dere kunne gi var at lille sjørøveren ble obdusert, det er den eneste måten et annet barn engang i fremtiden, evt kan bli behandlet i morsliv, dersom det er noe av de samme diagonosene er der.

Det er flott at du følger Raphael til hans hvilested, da vet du eksakt hvor han er, sammen med de andre små som også gikk bort så alt for tidlig,

Selv om dere har hatt begravelse å tatt farvel, så er det det godt å vite hvor han ligger til senere.

Kansje en gang er det søsken som lurer på hvor storebror, er begravet, å da er det så godt at det er et bestemt sted, for unger spør om det utenkelige noen ganger.

glad for at det endelig ser ut til at såret i magen din er i ferd med å gro, for akkurat den biten synes jeg er så unødvendig at du i tilegg skal plages med

Gleder meg over hver gang du har skrevet litt på bloggen.

stor nisseklem

Anett S.Mikalsen

10.des.2009 kl.14:05

heihei:)takk for innlegg på bloggen min!!nei vi sniker ikke på julefeiringa:P

nissen kom i annledning et middags selvskap;)

hjerteroten

10.des.2009 kl.18:14

<3

♥ Linn Elisabeth ♥

10.des.2009 kl.22:49

Hvordan gikk det sweetie? Tenker på deg og sender deg en STOR klem <3

Michelle T

12.des.2009 kl.23:29

Tenker på deg.
SV; tusen takk. jeg skal kikke innom dem med en gang jeg.

Perla

16.des.2009 kl.13:39

Marthemamma, takk :) Det var veldig fint, og det er veldig godt å vite at han er der!

Vaskekost, du er så snill! Ordene dine strekker virkelig til, det skal du vite! Jeg setter kjempestor pris på støtten! Legger deg til på msn, om du sender adressen din til kontaktinfoen over. Jeg bruker en annen mail til vanlig, som også er min mail adresse, skjønner du. TUUUSEN takk for lykkeønsker og alle gode ord du har kommet med i denne prosessen.

Klem

Trude, det gikk så fint, og det var ikke så vanskelig som jeg hadde trodd :)

Christine, takk skal du ha. Det er godt å vite at han er der og at jeg kan dra dit når jeg vil.

Trine, klemmer tilbake

Åse Iren, det er bra det ikke høres rart ut. Fant ikke noen forfinete ord på det, så da ble det liksom til at ?jeg veit hvor jeg har han?.

Klem

Gro Anita, man tenker alltid på de første tre månedene når man er gravid, at det er da det kan gå galt og at man kan miste sitt barn. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle miste gutten min på denne måten.

Klem

Michelle, gir deg en klem tilbake :)

Ana Marie, det var viktig for oss å gjøre det. Jeg var helt tydelig på at jeg ville at han skulle obduseres. Klem

Silje, det er så rart å tenke på.. at andre gråter for gutten min. På en måte er det godt også, om du skjønner? Takk for ordene dine. Husker du hvilket forum du var på? Det er så mange steder hvor Raphael er nevnt, og jeg har så lyst til å se alle stedene.

Marte-Kristina, jeg må takke tilbake, for alle gode ord! Det var virkelig godt å se at han ble ?lagt på plass?. Jeg skjønner godt det du mener, at du ikke fikk sagt ordentlig farvel. Jeg synes det var grusomt da bilen kjørte Raphaels kiste av gårde. Det holdt liksom ikke for meg..

Klem

Orakel, det er litt rart at jeg har beholdt fornuften oppe i alt dette.. Men det er veldig typisk meg, å tenke praktisk..

En ting er sikkert, lillebror/søster skal hvertfall få vite om storebror. Hvilke spor han faktisk har satt og hva han utrettet på kort tid. Jeg har hvertfall lært at slike ting er viktig å fortelle videre, og jeg har opplevd så mange varme mennesker som jeg aldri glemmer, enda de er fremmede. Mennesker som deg.

Klem

Anett, heldig dere er da, som fikk nissen på besøk til og med før jul ;)

Hjerteroten, du er veldig, veldig god!

Linn, herlige, snille Linn. Du er også god!

MichelleT, takk skal du ha.

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

25, Oslo

Jente som bor i Oslo med samboer. Etter et risikosvangerskap døde vår sønn. Bloggen startet jeg rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner. Kontak: pearly20092009@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits