Mitt keisersnitt

Etter å ha sett litt rundt omkring på andre forum er det mange som spør om erfaringer med keisesnitt. Så jeg tenkte jeg skulle fortelle litt nærmere om mitt. Noe av dette har jeg vel kanskje nevn før, andre ting ikke.

Vi møtte opp som nummer to i køen klokka syv. Litt etter ni hentet jordmor oss inn på et rom. Her fikk jeg seng og en sexy sykehusskjorte. Jeg ble satt på kateter allerede da, og ble barbert. Jeg ble gjort klar, for meningen var ikke at jeg skulle vente så himla lenge, egentlig.
Katereret ble satt inn med bedøvelseskrem, men er likevel EKSTREEEEMT ubehagelig. Jeg klarte ikke å sette meg opp i senga, for det stakk sånn :(
Vi ble sittende/liggende å vente i evigheter.  Når klokka ble litt over tolv ble vi hentet inn. Jeg ble trillet og da vi kom til operasjonsrommet ble min sambo sendt inn for å skifte til grønne klær. Jeg ble kjørt inn til salen. Alle kom og presenterte seg, men jeg hadde ingen sjans til å huske hvem som var hvem.

Da jeg kom inn ble jeg flyttet over på operasjonsbordet. Her satte de kanyler i begge hendene mine. Jeg HATER sprøyter, så synes det hele var veldig ubehagelig og ekkelt. Så fikk jeg beskjed om å legge meg på siden, og fikk satt lokalbedøvelse i ryggen. Denne var vond!!! Det svidde som fy. Jeg uffet og akket meg som bare det. Etter kort tid ble spinalbedøvelsen satt i ryggen. Denne var ikke så vond, fordi lokalbedøvelsen var satt. Det banket liksom inn i ryggen. Etter dette var gjort la jeg meg ned og armene mine ble lagt rett ut og spent fast.
Ble vasket og gjort klar. Det tok laaaang tid før bedøvelsen kicket inn. Vi ventet og ventet. De testet med å prikke meg på magen med noe.
Er ikke helt sikker, men mener å huske at de ga meg mere smertestillende før de satte igang.
Da de først satte igang kunne jeg kjenne hva de drev meg. De fleste som ta ks kjenner det meste, utfra hva jeg har hørt.
Jeg kjente de skjærte i meg. Og jeg stønnet og ga fra meg små hyl, for deretter å unskylde meg igjen.. Jeg følte meg nesten rusa. Kroppen rugget fra side til side.
Da Raphael skulle ut presset legen på magen min HARDT.. fra brystet og ned. Jeg var absolutt ikke stille! Hehe.. Jeg skrek vel og unskyldte meg om hverandre, for det hele var utrolig ekkelt. Jeg kjente jo alt, men det var ikke vondt. Bare ekkelt og ekstremt ubehagelig.
Så kom sjørøveren min 12.58 med et lite skrik, forløst med letthet. Ett minutt senere kom morkaka, også forløst med letthet.

24570medrgb600

De fleste får vel se sin lille etter dette, men på grunn av Raphaels omstendigheter ble han hastet rett ut til barnelegene.

Rett etter han kom ut ble jeg innmari kvalm og svimmel, fikk brekninger. Jeg skalv om mulig enda mere enn før (jeg skalv gjennom hele inngrepet). Da dyttet de oksygen i nesa på meg, og det hjalp med en gang! Min sambo fikk et vannglass med en svamp sånn at jeg kunne få i meg vann, noe jeg mente jeg bare MÅTTE ha :)
Jeg fikk også mere bedøvelse underveis og jeg lurer på om jeg fikk det når de begynte å sy igjen magen.
Det å ligge der og vente på at de skal sy igjen de seks lagene er skikkelig kjipe greier. Jeg ville bare ut fra operasjonssalen.
I lampa over meg kunne jeg faktisk se hva de drev med. Det gjorde ikke meg noe i det hele tatt. SMugtittet litt og snudde meg vekk.
Når jeg sa "jeg kan se hva dere driver med" tror jeg legene trodde jeg hadde gått fra vettet, hehe...
En av disse som sto bak hodet mitt spurte hva det var og jeg forklarte, men la til at det ikke gjorde noe, hehe... nei, jeg var ikke helt meg selv der inne. Når de begynte å sy spurte jeg hvordan det hadde gått med livmor. Tror jeg spurte om det to eller tre ganger, og de forsikret meg at livmoren min var helt fin.

Deretter bar det til oppvåkning. Et sted som ikke er noe serlig. Det ligger masse mennesker der og vi er bare skilt med forheng. Jeg hadde masse smerter og blødde litt mere enn normalen. Fikk hauger med smertestillende.
Både jordmor og legen som tok keisersnittet kom ned til meg og snakket med meg. En sykepleier kom også med et bilde av Raphael. DA ble vi glade.
Etter nesten tre timer fikk vi rom på barsel.

Egentlig bør man komme seg opp av senga for å gå et par skritt slik at blodsirkulasjonen kommer igang. DET hadde ikke jeg sjans til. Smertene var så store og jeg blødde. Jeg fikk masse,masse smertestillende. Og det får man om man ber om det.  Jeg våknet av at jeg skalv av smertene flere ganger. Du blir helt lost, for de smertene er så intense. Jeg bare skalv og gråt og klarte hverken å puste rolig eller snakke.
Nå er det ikke sånn for alle, heldigvis.
Dagen etter kom jeg meg opp på beina, men det ble for det meste rullestol og seng på meg.
Det gikk i smertestillende i form av sprøyter og piller. I tillegg får man blodfortynnende sprøyte i magen de første tre dagene. Dette for at blodet ikke skal koagulere.

I ettertid har jeg også hatt store smerter, og såret svir og gjør vondt innimellom enda.
Den første uken ble det mye smertestillende, og jeg har måtte ta det i ny og ne senere også. Såret mitt har grodd ganske fint, men hadde jo en episode her for noen dager sida da skorpen datt av og det lakk litt.
Det gikk heldigvis bra. Det blødde litt, men det gikk fort over.
Men ting tar tid. Nå klarer jeg hvertfall å snu meg i senga uten problemer ;)

Jeg synes ikke ks var noe særlig, men det kan ha noe med de sterke smertene jeg har hatt. Jeg håper at jeg føder vaginalt neste gang, selv om jeg tviler på at det er noe mindre smertefullt, hehe.. Men det at det tar så lang tid før man kommer seg etter ks og at man må leve med smerter og plager så lenge etterpå er ikke noe særlig..

Ble langt dette her..

22 kommentarer

tinamaogbabybenjamin

16.11.2009 kl.10:55

Fikk et litt nytt syn på ks nå, hørtes veldig ubehagelig og ekkelt ut! Men så er det vel litt annerledes siden man stiller på sykehuset uten noen smerter i forkant. De som får haste-ks har vel så vondt av rier i utgangspunktet at de ikke reagerer like mye på det som skjer.

Huff,håper jeg aldri må ta ks, jeg har totalt operasjonsangst, har aldri operert, og håper jeg aldri må det heller. tanken på å bli skjært i er helt uutholdene for meg! :P

Ellers vil jeg bare si, STÅ PÅ! Og gleder meg til dagen du blogger om at Raphael skal få en søster eller bror, når det enn måtte bli! :)

Lisbeth

16.11.2009 kl.12:59

Hei igjen :o) Først, tusen takk for tilbakemelding på det forrige innlegget, det satte jeg stor pris på.

Og så, keisersnittet ditt hørtes ikke ut som noen all right opplevelse i det hele tatt :((( Tror og håper at ikke alle har det så tøft. Resultatet etter både keisersnitt og "vanlig" fødsel er jo så utrolig flott, den lille kroppen er så inderlig verdifull. Dessverre for dere ble tiden med den lille knotten deres så altfor kort, men tenk på alle minnene dere har på de få dagene dere fikk ha han hos dere.... -og alt du opplevde ved å ha han i magen din og vite at så lenge han var der hadde han det bra. Du beskrev det så flott og med så mange følelser. Syns det er så nydelig at du hele veien kaller ham Sjørøveren deres jeg...herlig.

Ønsker dere alt godt for de kommende dagene.

Hilsen fra en Farmor.

SiljeM

16.11.2009 kl.14:35

Uff- hørtes ikke mye godt ut:( Men som du sier, så er det vel forskjellig fra person til person hvordan det oppleves. Jeg må kanskje ta keisesnitt pga hoftene mine. Er ikke sikkert de klarer belastningen med en fødsel, men jeg håper jeg får føde normalt:)

Pearl

16.11.2009 kl.15:27

Jeg tror at det hele kommer av at jeg har hatt så mye smerter i ettertid.. Og jeg er ganske pysete når det kommer til at ting skal skjæres og stikkes osv i kroppen min! Hehe.. Det skal sies at Riksen var flinke og gode hele veien og jeg fikk masse hjelp!

Men alt i alt, så synes jeg det hele ikke var noe særlig :(

Jeg kjenner andre som har tatt ks og som har opplevd dette som kjempefint :)

Er spent på deg Silje, om det blir ks eller ikke. Om det blir ks så kan det hende du synes det er helt supert :) Alle er ulike :)

Lady E

16.11.2009 kl.15:30

Hei.

Kjente meg igjen i mye av det du skrev, selv om mitt var et haste k.s. Men følelsene når man ligger der, og hva man kjenner. Det var som om jeg skulle ha skrevet det selv. VANN, å så tørst jeg var. Og så utrolig skuffa når jeg fikk den q-tipsen. Vann var nesten bare det jeg tenkte på. Og jeg husker jeg sugde på den q-tipsen til jeg ble blå i tryne.

Håper også at jeg kan føde normalt neste gang, for et k.s er veldig tungt i lang tid etterpå.

Klem

Linda Haaland

16.11.2009 kl.16:51

kan man velge selv om man vil ta keisersnitt eller ikke?

Pearl

16.11.2009 kl.19:00

Nei, man kan ikke velge keisersnitt, men man kan ytre ønske om det. Legene ønsker stort sett at de fleste skal føde vanlig.

Keisersnitt tas om det er enten problemer med å fa babyen ut normalt, eller om det er særskilte grunner. I mitt tilfelle tok de kersersnitt fordi det tar lang tid å føde vaginalt, og det er en stor påkjenning for babyene.

For at min lille skulle få en sjans utenfor magen måtte de ta et keisersnitt for å få han ut fort. Med ks tar det kun noen minutter, men føder man vaginalt tar det noen timer :)

Det er legene som til syvende og sist tar den avgjørelsen. Det kan hende at babyen er for stor, at bekkenet er for lite, eller at hodet til babyen ikke er festet seg osv osv.

Vet ikke om det var greit forklart jeg, men prøvde hvertfall :)

Linda

16.11.2009 kl.19:01

sv;var kjempe grit forklart!takk for at du tok deg tiden!

Anne - ung mamma og mer

16.11.2009 kl.19:39

Sv; Det har du ganske rett i :)

Jeg vil egentlig bare alle sammen alt godt, og jeg er nok ganske følsom ja.

16.11.2009 kl.19:56

Jeg er ikke veldig inne i bloggeverdenen men er det noen mulighet for å få sendt deg en mail, pm eller noe sånt??

Renathe

16.11.2009 kl.22:05

Var smertene så intense at det var umulig å komme seg ut av sengen?

Det blir kanskje ks på meg til neste år på grunn av misformet livmor og ekstrem angst.. Nå ble jeg litt skeptisk her. På en annen side så hadde jeg så sinnsykt vondt at jeg svimte av i smertehellvete opp til flere ganger.. Lukkemuskelen min revnet så til de grader.. De ville ikke gi meg smertestillende og fortalte meg å knipe igjen å holde ut. Det var vanskelig.. :( Jeg måtte opp av sengen selv om jeg kjente sting revne og rive meg sønder sammen.. kanskje ks ikke blir så gale.. blir ikke samme smerten som jeg er så redd for :(

Smertestillende etterpå høres iallefall bra ut... Synd opplevelsen ble så tøff for deg, virkelig :(

Pearl

17.11.2009 kl.09:12

Anonym, du kan sende en mail. enten kan du legge igjen mailadr di her, el jeg kan legge igjen min..
SV: Det er en dokumentar om å oppnå drømmer eller om oppnå noe i det hele tatt, ta ett skritt i riktig retning på en måte. Det er et superspennende prosjekt, og jeg tror det blir bra. Takk takk :-)

orakel

17.11.2009 kl.11:10

hei igjen!

så bra du har skrevet litt om KS, det er så mange som ønsker seg det, gjerne vil grine seg til det fordi de gruer seg til en normal fødsel. kroppen erbedre tjent med en vaginal fødsel så lenge det ikke er fysiske grunner til noe annet, eller andre alvorlige årsaker.

håper du snart blir kvitt alle smartene fra KS, å at kroppen er normalt fungerende igjen. Det er nok at du skal bære på smerten etter å ha mistet lille raphael, om du da i tilegg skal ha så mye vondt etter KS.

Du er så søt, blir rørt av at du kommenterer kommentarene vi legger igjen.

Takk i gjen for at du forsatt oppdaterer siden din.

tenker masse på dere,Klem

Linn Elisabeth

17.11.2009 kl.11:17

Huff..... det høres ikke noe særlig kjekt ut med keisersnitt.... Husker mye av det med lokalbedøvelse, spinalbedøvelse osv. ifra min maks uheldige nyresteinsoperasjon ifjor hvor jeg endte med hele 4 operasjoner før de endelig klarte å fjerne nyresteinen. Grudde meg like mye til alle nålene, lokalbedøvelsen, spinalbedøvelsen og ikke minst oppv¨åkningssalen og den ekstreme kvalmen pga smertestillende hver gang jeg ble operert, faktisk grudde jeg meg jo mer for hver gang - at jeg får angst bare ved tanken på det....

Men interessant å høre hvordan det foregår, for jeg tenker jo ofte at det kanskje er bedre med keisersnitt enn vanlig fødsel når den tid kommer at jeg skal ha flere unger, men jeg må si jeg tror jeg holder en knapp på vanlig fødsel... har nok fått litt angst for operasjonssaler, nåler, osv.

Håper du får en fin tirsdag, kjekt å se oppdateringer her inne!!

Stor klem <3

Linn Elisabeth

17.11.2009 kl.12:10

Sv: Hei Pearl :)

Tusen takk for det :) Ja, jeg mener absolutt ikke at alle må følge mitt eksempel, det kan jo som sagt være farlig.

Ha en fin dag og takk for innspillet! :)

Pearl

19.11.2009 kl.11:59

Orakel, så sant så sant... nå har jeg aldri født vaginalt, men jeg tror, om man ser på det store bildet, at det er bedre. Man kommer seg fortere, man kan trene etter det ikke er godt så lang tid, man kan løfte osv osv.... Ks tar det lang tid å komme seg etter. Jeg ble fly forbanna her fordi jeg ikke fikk på meg andre bukser enn joggebukser, det var så vondt, for de gnisset på såret.

Formen er mye bedre nå, men det tar tid og det går sakte. Men jeg klarer hvertfall å fungere og gå ganske normalt, hehe..

Klem

Linn, ja, jeg husker så godt når du skrev om de operasjonene dine! Fulgte deg da også, da jeg hadde den andre bloggen. Det er noe spesielt med det at sprøyter skal stikkes i kroppen og kniver skal skjære... blæh..

Jeg også har tenkt sånn som du noen ganger, før jeg i det hele tatt skulle føde, at ks kanskje var bedre.. Men jeg tviler på det as.. Både ks og vaginalt har sine fordeler og ulemper, men som sagt, man kommer seg raskere etter en vaginal fødsel.

Nina

20.11.2009 kl.21:11

Jeg har jo fortalt litt om mitt hastekeisersnitt før,men som deg ble jeg kvalm,sa ifra flere ganger at nå kaster jeg opp.Tror jeg fikk no for det,det ga seg nemlig.

Jeg begynte også å skjelve,det gjorde jeg i forkant også,mens jeg lå å skulle føde normalt,hadde null kontroll.

Jeg lå helt alene på overvåkinga,men dette var svarte natta.Satt en dame å passa på meg.Jeg hadde oksygen i nesa hele tiden.

Jeg vil ha planlagt keisersnitt neste gang.

vanja

25.01.2010 kl.22:25

Hvor lang tid tok det før såret ditt grodde? Jeg måtte gjennom hasteks for en måned siden nå, og mitt er åpent enda :-/ Må gå med bandasje hele tiden for at jeg er så redd for at det skal komme rusk inni.

Pearl

31.01.2010 kl.17:25

vanja: Hei du! Det tok ganske lang tid. Nærmere tre måneder tok det før alt var grodd helt igjen. Jeg slutta tidlig med bandasjen, men måtte begynne å bruke det igjen etter en liten stund. Skjønner at du er litt engstelig for rusk, men det skal en del til for at noe kommer inn. Væsker såret ditt? I så fall er det jo nesten nødvendig med bandasjen. Men om det ikke væsker, så lønner det seg å gå uten. Det grodde mye fortere.

Grattis med en liten, forresten :)

Monica

23.11.2010 kl.09:35

Hei :) Jeg hadde haste keisersnitt for mange år siden ogmagen fikk et skikkelig overheng etterpå. Etter 7 år magen ikke reagerte på situps eller annen trening tok jeg bukplastikk og sydde sammen noen muskler i magen og fjernet den fettputen som aldri ville bort. Nå skal jeg ha planlagt keisersnitt og lurer på om det blir like stygt denne gangen...

Pearl

01.12.2010 kl.09:58

Monica: Hei :) Huff, så utrolig kjipt å høre. Jeg synes henget er litt tydeligere denne gangen, men arret er myyye finere. Jeg ble stiftet og det grodde mye fortere enn da jeg ble sydd. Det kan jo kanskje ha en innvirkning på musklene? Positivt, altså.

Håper uansett du slipper unna det samme som sist :( Og masse lykke til. Når skjer det?

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

33, Oslo

Startet bloggen under et risikosvangerskap, rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner.

Kategorier

Arkiv

hits