Minnestunden

Helgen før minnestunden var jeg hos foreldrene, så da vi skulle ha minnestunden til Raphael dro jeg med dem. Jeg var dårlig! Virkelig dårlig. Helt skjelven, kvalm og uggen. Jeg gruet meg enormt.

Det hele skjedde i kapellet på Riksen. Verken jeg eller min samboer er troende eller medlem av statskirken. For oss hadde det blitt helt feil å lage en kirkelig begravelse, med alt det hører til. Vi ville ha det enkelt og uhøytidelig.

Da vi kom på Riksen ventet vi ute til alle hadde kommet. Jeg var sikker på at det lille jeg hadde fått i meg av frokost skulle komme opp igjen, så dårlig følte jeg meg

Jeg tror vi var omtrent 18 tilsammen, med noen fra min familie og noen fra min sambos familie. Først var kisten åpen, og de som ville kunne gå inn. Jeg gikk inn, sammen med min sambos familie. Raphael lå i kisten, og det første jeg kunne se var at de hadde lagt en ansiktsduk over ansiktet hans. Jeg rev den bort med en gang, det virket helt fjernt at han skulle ha den!
Med en gang jeg hadde fått bort denne følte jeg meg ikke lenger dårlig. Jeg satte meg ned med han og klemte og koste på han. I kisten la jeg en tegning fra halvsøsknene hans, et kjede jeg fikk av mine foreldre for noen år siden, et brev fra meg og min sambo og bamsen Solveig kom med på sykehuset. Denne bamsen betydde så masse for meg og viste virkelig at Raphael har engasjert enkelte. Det var godt å kunne legge den nedi.
Jeg ville virkelig ikke legge på lokket, jeg ville bare sitte der, smile til han, ta på han og være hos han. Da familien til min sambo gikk ut kom han inn. Vi skulle legge på lokket. Det var det værste! Da ble det så virkelig for meg at jeg aldri fikk se han igjen eller ta på han igjen.. En fra begravelsesbyrået skulle hjelpe oss, og vi startet med dette kledet som er i kisten. Han startet ved hodet, men jeg stoppet han fort.
Jeg var så opptatt av at sjørøveren ikke skulle ha noe over ansiktet, så jeg gjorde det selv, slik at kledet var rundt ansiktet hans.
Jeg aner ikke hvorfor dette var så viktig for meg, men det var det!
Så satte min sambo og jeg på lokket, og de andre kom inn. Vi satte oss på stolene rundt kisten og en dame kom for å synge og spille piano. Hun var så dyktig!!! Husker jeg tenkte at vi burde hatt noe å ta opp med, for hun hadde en fantastisk stemme.

Min sambo valgte denne sangen:


Og denne valgte jeg:


Begge til barn som er blitt borte...

Deretter sa min sambo noen ord, før vi sammen bar kisten til bilen.. Vi sto litt sammen før han fra begravelsesbyrået  kjørte vekk.... Når han kjørte vekk ble jeg helt slapp, nesten nummen i kroppen.. Å se den bilen kjøre vekk var fælt, da ble han borte for alltid.. Jeg visste jo at de ville skje, men det føltes ut som om en del av kroppen min ble tatt vekk fra meg. Og det følter jeg enda. Noe er amputert.

Etter minnestunden samlet vi oss her hjemme, og det var kjempekoselig. Vi snakket, lo litt, og hadde det fint.. Viste fram bilder av gutten vår. Det var bra.
Opprinnelig hadde vi tenkt å sende han avgårde alene, men familiene ville så gjerne være der for oss. Det er jeg så glad for i ettertid.

9.desember blir Raphael lagt i jorda. Det er lenge til. Grunnen til dette er at han får sin plass på en minnelund som KUN er for barn. De har nedleggelser noen få ganger i året. Det er greit, selv om jeg ikke liker tanken på at han nå ligger et kalt og mørkt sted. Men vi ville ha han der, sammen med mange andre lekekamerater. Vi liker den tanken, og vi er glad for at det finnes sånt.

dscn3804

Minnestunden ble som vi ville ha den, enkel, intim og uhøytidelig. Den var kjempefin.

40 kommentarer

Mailin

08.11.2009 kl.11:28

kondolerer på det sterkeste. Raphael var heldig som har slike fantastiske foreldre som dere.

Ønsker dere alt godt i fremtiden.

Dia Duit

08.11.2009 kl.11:44

Så utrolig trist å lese - men samtidig så vakkert beskrevet..

Min dypeste medfølese til dere i denne vanskelige tiden *klem*
Gud som jeg gråter. Dette var enormt sterk lesing. Tårene bare kommer. Jeg har ingenting å si til deg egentlig. Ingen ord som kan beskrive dette godt nok. Ingen kondoleringer som holder. Selv om jeg aldri har kjent Raphael slik som deg, så føler jeg meg som en del av det hele, sikkert fordet jeg har fulgt bloggen din så lenge. Det eneste jeg kan si er egentlig at jeg føler så med dere. Tenker mye på dere og håper dere klarer å støtte hverandre i denne vanskelige tiden.

Lisbeth

08.11.2009 kl.12:39

Det er så vakkert og rørende det du skriver. Tårene triller og jeg føler at jeg er sammen med dere i kapellet og i alt dere er igjennom. Du beskriver det på en levende måte. Beundrer deg, forstår ikke at du klarer det. Men det er sikkert godt å skrive det ned og bearbeide sorgen på den måten. Jeg har bare lyst til å holde rundt dere.

Varme klemmer og gode ønsker for de nærmeste dagene, fra

En farmor.

Benedicte

08.11.2009 kl.12:48

Jeg gråter og gråter. Dette er skikkelig tøft å lese. Tenker så på hvor vanskelig det er for dere som går igjennom dette og det er noe jeg nok aldri vil forstå. Jeg har en liten sønn på 1 år, og jeg tenker på hvor urettferdig verden er,- dere skulle også hatt en sønn hos dere!!! Ord blir fattige i en slik sammenheng. Vil bare ønske dere alt godt. Jeg tror, og jeg ber for dere. Hvil i fred lille engel.

JB

08.11.2009 kl.12:50

Det var veldig vakkert skrevet :) Så bra at dere fikk en ordentlig minnstund for lille Raphael. Vi fikk aldri en minnestund for vår lille, og det er noe jeg angrer veldig på, men jeg orket ikke ta stilling til det der og da. Jeg var ikke like sterk som deg. Min lille engel ligger på Østre Gravlund i Oslo, og det er vel der Raphael blir begravet? Det er i hvert fall et vakkert sted, og det føles så bra at min engel er sammen med mange andre små engler, og ikke alene. På julaften er det alltid tent masse lys og lagt ned nydelige blomster. Det er vondt å se, men også godt å vite at man ikke er alene.

Ønsker deg alt godt videre.

Stor klem fra en annen englemamma

SiljeM

08.11.2009 kl.13:10

Så fint skrevet:) Kan tenke meg det var tungt, men samtidig en fin måte å si farvel på til den lille sjørøveren. Kjenner at tårene presser på hver gang jeg er inne å leser bloggen din- tenker så masse på dere. Har lyst å gi dere en megadunderSTOOOR klem:) Og det skal jeg neste gang jeg ser dere:)

Pearl

08.11.2009 kl.15:13

Takk skal dere ha, alle sammen :)

Jo, det er faktisk godt å dele det. Jeg har fått kontakt med så mange utrolige personer etter jeg begynte å skrive om dette, og det er jeg veldig glad for.

I tillegg er det styrkende å lese det dere skriver. Og jeg håper at kanskje noen kan få noe ut av det jeg skriver og deler.

JB, da får din lille engel snart selskap av min lille sjørøver.

Jeg skjønner godt at du ikke klarte å ta stilling til det der og da, men du skal ikke dvele ved det! Selv om du angrer, så er ikke slike ting så lette å ta tak i når man står rett oppi det hele.

Det er som du skriver, det er godt å vite at de små ligger sammen :)

Stor, god klem til deg!

Silje, det var veldig fint. Takk :*

Marianne

08.11.2009 kl.15:34

Hørtes ut som en vakker minnestund. Selv om dere ikke filmet hendelsen vil dere alltid tenke tilbake når dere hører disse to sangene.

*klem*

Lady E

08.11.2009 kl.15:46

Det var veldig godt skrevet, og tårer triller på mine kinn også.

Celine Dion's sang Fly er den sangen jeg har tenkt på når jeg har lest dine innlegg. Det er en vakker sang, som din lille gutt er veridig.

Tenker på deg.

Klem fra meg @->---

Lena

08.11.2009 kl.15:59

En vakker minnestund for en vakker sjørøver. Godt at han skal få hvile sammen med andre englebarn. Jeg er helt sikker på at sjørøveren fremdels eksisterer, men på en annen måte enn før, ikke her. Livets store mysterium, livet etter døden. Men han følger nok med på dere, de flotte og snille foreldrene hans.

Hege

08.11.2009 kl.16:16

Du skriver det så fint Pearl, høres ut som en fin minnestund. Vet ikke hva jeg skal skrive, men jeg ville bare skrive noe. Du virker som en sterk person, og jeg synes det er flott du vil dele dette med andre der ute. Sjørøveren deres har det nok fint der han er nå, og passer nok på mamma og pappaen hans.

Fantastisk fine sanger dere valgte, er godt å ha mange minner.

Sender en stor klem fra meg..

anne

08.11.2009 kl.18:40

Du vill alltid være en mor, du har født et barn og det kan ingen ta fra deg. Hjertet mitt brister for deg, ingen skulle være nødt til å oppleve det du har. Ta vare på kjærligheten du og din sambo har, og trøst og finn styrke i hverandre. Klem..
Jeg har aldri ordene med meg når jeg har lyst å skrive til deg - for jeg føler ikke de strekker til. Det vrenges i hjertet mitt når jeg leser ordene dine - og da har jeg ikke det snev av følelse av hvordan du hadde det og har det. Det kan ingen av oss ha, med mindre vi har vært igjennom det samme. Men jeg tenker på dere daglig - og lille piraten har satt store spor i for ham ukjente hjerter. Og som jeg sier til deg hver gang - og det mener jeg så sterkt, og jeg vil du skal vite - at Raphael lever videre igjennom hvert eneste hjerteslag kroppen din fører. Han er vinden i håret ditt når du er ute å går på tur, han er tårene dine - når du er trist, han er regnet, snøen, høsten, våren, sommeren. Han er overalt - til enhver tid, og vokter over deg.

Sigrid

08.11.2009 kl.20:48

Hørtes ut som en veldig fin minnestund! Kjempe trist å se den lille, lille kisten, den som er så alt for liten.

Kjempe fine sanger, virkelig!

Linda Tollan Berntsen

08.11.2009 kl.21:17

Så utrolig trist å lese. Kjente jeg fikk helt vondt i kroppen av å lese den teksten her. :/ Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal si. Jeg syns så utrolig synd på dere. Det er så tragisk at dette skal skje bare noen få "utvalgte" :(

Linn Elisabeth

08.11.2009 kl.22:16

For en FANTASTISK nydelig sang du hadde valgt..... Jeg har aldri hørt den før, men tårene trillet og jeg har ikke lyst å gjøre annet enn å holde rundt deg, klemme deg, hjelpe deg gjennom dette... Du har gått igjennom så ufattelig mye lille venn... Jeg har deg i tankene og ber for deg hver dag selv om jeg vet du ikke er kristen eller tror på Gud. Tro meg, du har en engel som våker over deg...

Dette skal gå bra til slutt... Men en slik opplevelse setter dype spor i en, og klart det tar tid å komme seg over noe sånt.

Likte og liker også veldig godt sangen mannen din valgte, den som jeg også sendte deg på link.. Vi spillte den i begravelsen til en kamerat av meg som druknet i en ulykke med to andre venner kun 15 år. Og i begravelsen til søskenbarnet mitt som tok livet sitt ifjor... han var like gammel som meg.

Jeg er her hvis du noengang skulle trenge å prate, du kan kontakte meg via facebook på Linn Elisabeth Wanvik Pedersen, på e-mail linnewp@hotmail.com eller på tlf som jeg ikke vil skrive her men kan gi deg dersom du noengang føler for det,ok?

Jeg vet hvor mange telefoner og "mas" i god mening folk kan utsette en for når det stormer i livet, så jeg vil bare si det iallefall!

STOR klem!!!!!! (,"(",)

adrianasinblogg

08.11.2009 kl.22:51

Herregud pearly... tårene strømmer her og ord er fattige i en slik prosess... men må si at vi valgte tears in heaven begge to , den hadde mine engler i begravelsen også..

Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver.. er helt målløs jeg nå.. du ER sterk :-)

Det er jo også deilig å vite at du har en grav å gå til når du føler det verste og det kan hjelpe veldig.. Hjalp meg utrolig mye...

Milleh

09.11.2009 kl.07:23

<3

Linn

09.11.2009 kl.10:33

Huff, så trist. Det skulle ikke fantes så små kister.

Tottefia

09.11.2009 kl.10:45

Gråter for dere.... Er så utrolig vondt at noen skal måtte oppleve å miste et barn!

Håper du har noen å prate med som har opplevd det samme, det kan jo kanskje være godt..

orakel

09.11.2009 kl.11:02

så vakker å personlig minnestund, vakre sanger..... så mye bedre en triste uperonlige salmeværsj, jeg er heller ikke kristen, tror ikke på en gud, som kan være så ubarmhjertig i denne verden.

jeg tenker på dere hver dag, håper at dagene skal bli bedre for dere, å at dere er støttende for hverandre. For vi alle opplever sorg forskjellig, så når den ene ser ut som å komme seg litt videre, er det ikke sikkert at den andre er det...

uansett sender varme klemmer

Anne - ung mamma og mer

09.11.2009 kl.12:17

Nei nei nei, den lille kisten. Det stemmer liksom ikke, det er ikke sånn livet skal være. Kisten skal være stor, og mennesket oppi skal ha levd et langt liv. :(

Det virket som om dere hadde en fin minnestund, og han er heldig som har dere som gjorde den så fin.

SV; Jeg har prøvd å legge han ut for å finne forrytter, men det kommer ikke så veldig mye respons tilbake. Jeg kan jo prøve på Finn igjen også.. De krever mye tid ihvertfall.

Linda

09.11.2009 kl.13:06

Verden er så fryktelig urettferdig, ingen foreldre skal måtte oppleve det dere har gjort. Jeg tenker så mye på dere. Det er helt utrolig hvordan man kan føle så mye for et menneske man ikke kjenner. Er nok mye fordi det kunne vært meg!

Synes dere hadde valgt en flott måte å si farvel på og utrolig vakre sanger, selv om det må ha vært grusomt å tenke på at dette er aller siste gang dere fikk se sjørøveren deres på lang tid. Men alle englene passer på han nå og han har det rolig og fredlig og han er med dere hele tiden selv om dere ikke ser han.

Synes dere er ufattelig sterke mennesker og jeg kondolerer så masse, nok en gang. Hvil i fred lille Raphael!

Solvor

09.11.2009 kl.14:21

Nå har jeg brukt flere dager på å lese igjennom innleggene dine fra før lille Rafphael ble født og frem til siste innlegg.

Tårene har trillet i flere omganger her.

Må få si at dere virker utrolig sterke gjennom alt dere har opplevd.

Og så utrolig godt alt er skrevet.

Vil bare kondolere og ønske dere lykke til i fremtiden.

Husk at minnene alltid lever.

Tenner et lys for lille Raphael i kveld!

Missy M

09.11.2009 kl.14:45

kjære milla:) Jeg klarer nesten ik lese det du skriver, øynene mine er fulle av tårer!!!!! Det både vakkert og trist å lese, beundrer deg virkelig. Har bare lyst til å gi deg en lang og hard klem...mn det får jeg ha til gode når vi ses. Love u. Be strong<3

Nuss M

Mariann

09.11.2009 kl.20:47

Uff så ufattelig trist. Får alltid tårer når jeg leser d du har på hjertet. Dette skal ingen kunne oppleve, enda skjer d. Er så glad du finner trøst i ordene her. For d er så mange som tenker på deg, ukjente og kjente. Kondulerer så mye. Tenner et lys for gutten din ikveld <3.

Håper du føler dagene frammover går bedre. Han vil alltid leve i deres minner. Jeg tror på engler og er sikker på at han har d godt.

En vakker dag vil du møte han igjen.

Stor klem til deg.

mammantiljessica

09.11.2009 kl.22:24

Grusomt trist,tårene renner...

Mine dypeste tanker og medfølelse går til dere.Du er utrolig sterk!

Michelle D. Mogstad

10.11.2009 kl.10:33

Jeg blir så glad og så trist samtidig som jeg leser dette.Tris fordi det er grusomt å vite at noen har blitt revet bort fra noen mennesker som virker så fantastiske- dere, men fint fordi du klarer å dele dine tanker, fortelle og legge frem på en måte som gjør en trist, glad, nummen, ordløs,får medfølelse . .. ja alt

Dere er virkelig flotte og lykke til videre i livet. Dere er utrolig sterke og har hjerter av gull!

Aurora

10.11.2009 kl.20:49

Vil bare fortelle at jeg fortsatt leser innleggene dine, gråter, og tenner lys for dere og lille Raphael som fikk så alt for kort tid her hos mamma og pappa.

Jeg tenker på dere, og håper du og samboeren får det lettere etterhvert.

Sjørøveren er jeg sikker på at er på et godt sted.

mooremiri

11.11.2009 kl.03:44

så flott at han skal ligge på minnelund for barn! cèline ligger også på et område på kirkegården som er for barn... det er så godt å vite...

Pearl

11.11.2009 kl.12:29

Så gode og snille dere er alle sammen!! Tusen takk, nok en gang!!

Solveig

14.11.2009 kl.19:54

Hei! :)

Har vært fast leser av bloggen din en god stund nå, men har aldri kommentert noe særlig.

Ville bare si at du er utrolig flink til å skrive! Det var vanskelig å holde tilbake tårene altså.. :)

Jeg blir så inspirert av hvordan du har taklet denne situasjonen og hvordan du har gjort ting som du har gjort. Du er god, skikkelig god! :)

Gutten deres har det godt nå :) Stå på! :)

Lotte.

14.11.2009 kl.23:16

Herregud. Tårene bare renner. Jeg kan ikke fatte hvordan verden kan være så urettferdig, og hvorfor så fantastiske mennesker som deg skal være nødt til å gå igjennom slike ting.

I det minste virker det som dere fikk en fin minnestund - et fint ar vel, og det er jeg veldig glad for.

Masse lykke til til både deg og din samboer!

Monajenten

16.11.2009 kl.19:06

Å fy søren, nå er jeg helt kvalm:-( Det burde ikke vært lov med så små kister....det burde ikke vært lov at foreldre skal bli fratatt sine barn og ikke få oppleve å se dem vokse opp.

Jeg gråter og gråter, og kjenner sorgen deres dypt inn i hjertet mitt. Dette er urettferdig!

Jeg er glad for at minnestunden ble så fin som en minnestund kan få blitt, og jeg er glad for at dere har hverandre og støtte i familiene deres.

Stor klem.

Stine

24.11.2009 kl.19:01

godt dere fikk en fin minnestund, selvom jeg virkelig skulle ønske dere slapp!

kondolerer så mye! Og lykke til i fremtiden..

Pearl

25.11.2009 kl.21:26

Stine:Tusen takk skal du ha, Stine :)

Tina :))

28.11.2009 kl.00:38

Jeg gråter.. jeg har ikke ord.

Kondolerer så mye. Lykke til i fremtiden!

Dere er alle sammen kjempe sterke.

*sender varme tanker*

Gry

05.01.2010 kl.13:11

Fann bloggen din no, og har grått meg gjennom mange innlegg. DIn lille pins kviler no saman med mi lille prinsesse på barneminnelunden på Østre gravlund.

Pearl

07.01.2010 kl.10:08

Gry: Østre Gravlund er et veldig, veldig fint sted. Godt at våre små kan leke sammen.

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

33, Oslo

Startet bloggen under et risikosvangerskap, rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner.

Kategorier

Arkiv

hits