Dagene er som en stor mølje

Uka som fulgte gikk i ett... Det har ting stort sett gjort etter Raphael døde. Denne uka her er den eneste uka jeg og min sambo virkelig har kunnet sette oss ned, roe oss og virkelig slappe av.

Jeg husker bare tida som en stor mølje, men jeg husker godt møtet med begravelsesbyrået! Jeg gruet meg veldig og synes det var litt ekkelt å dra dit. Jeg og min sambo var veldig klare på hvordan vi ville ha minnestunden, hvor Raphael skulle begraves og sånt. Ingen av oss har noe problemer med å ytre hva vi vil, men han sulliken av en begravlesesagent var så stressende at vi begge ble nesten irriterte.
Han var tydelig ukomfortabel. Han sa også til oss da vi hilste at han ikke er vant til å begrave barn, men eldre som dør naturlig.
Greit nok det.. Men han klarte aldri å holde kjeft, ikke klarte han å roe seg ned og ikke klarte han å fullføre setninger. Han snakka i ett kjør.
Hver eneste gang jeg og min sambo skulle diskutere noe eller bli enige om noe, avbrøt han og snakka i ett kjør. Hver gang vi spurte han om noe, om hvordan ting skulle gjøres, råd osv kunne han ikke svare oss ordentlig. Heller ikke kunne han svare på priser for ting, noe som gjorde det enda mere vanskelig.

Bare så det er sagt, minnestunden ble slik vi ville ha den. Forteller mere om den en annen gang. Dagene var som sagt en stor mølje, så jeg husker ikke og vil ikke gå i detalj om dagene som har vært. Men skal skrive om minnestunden :)

Helga etter Raphael døde dro jeg til mine foreldre og ble der. Lørdagen fikk jeg møtt to av mine nærmeste venninner, de fikk se bilder av Raphael og vi satt i noen timer og bare prata om alt mulig. DET var deilig. Jeg har jo ikke sett dem på lenge, jeg har jo omtrent ikke vært ute av døra på to måneder.
Det var så godt å komme meg litt tilbake igjen til livet. Men også veldig slitsomt. Jeg var ganske trøtt da jeg kom tilbake til foreldrene mine.
Men trøtt er jeg stort sett hele tida nå. Selv om jeg sover, så er jeg trøtt når jeg våkner og helt ferdig på kvelden. Dette begynner å bli litt bedre, det har også den fysiske biten. Såret etter KS svir enda litt, og magen er øm, men jeg merker at jeg blir bedre og bedre.

Har ikke så mye mere på hjertet i dag, så ha en fin torsdag :)

(Bilde fra google)juliaweistthesizeofthoughts

17 kommentarer

Jeg tenker så mye på deg.

tinamaogbabybenjamin

05.11.2009 kl.10:40

Kjekt å høre fra deg igjen. Har tenkt mye på hvordan du har det. Virker som du klarer å holde hodet over vannet, selv om det sikkert er mange tøffe stunder.

Så bra minnestunden ble slik dere hadde tenkt til tross for en udugelig begravelsesagent... Var sikkert helt nydelig. <3

Sender deg nok en gang masse varme tanker og klemmer. :)

Liv

05.11.2009 kl.13:13

Har lest og lest og lest igjennom bloggen din. Du er et forbilde for alle kvinner der ute! Den styrken du viser oss i bloggen din, er helt vannvittig. Tusen takk for at du deler veien din med oss.

Dere er alltid i mine tanker!!

orakel

05.11.2009 kl.13:43

så flott at minnestunden ble slik dere ønsket. Jeg vet hva dere snakker om når begravelsesbyrået ikke sammarbeider helt, synes det er rart når de har et slikt yrke at de ikke er mere fleksible å nytenkende.....har mistet så mange rundt meg, å vært med på alfor mange møter med begravelsebyrå.

Uansett fint å høre fra deg igjen.

stå på å bli fysisk i form igjen, for det fortjener du nå.

Varme høstklemmer lille venn

Jojoo

05.11.2009 kl.14:52

Godt å høre at du får kommet deg litt ut igjen og at minnestunden ble fin.

Leste også i et tidligere innlegg at dere hadde snakket med legen om neste graviditet og da ble jeg så glad. Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg, men at dere ikke blir helt skremt og beholder håpet syntes jeg er fint å tenke på. Jeg håper virkelig dere får skikkelig oppfølging neste gang og at dere snart får noen oppturer i livet igjen! Kan tenke meg noe sånt sliter på dere både som enkeltpersoner og at det nok tærer på forholdet, men det bringer dere vel nærmere hverandre også. Det er litt av en opplevelse der har vært gjennom og dere har gjort det sammen. Høres ut som du har en snill samboer så ta vare på han ;)

Stor klem!

Monajenten

05.11.2009 kl.15:01

Vil bare gi deg en klem, jeg! Tenker på dere.

anne

05.11.2009 kl.15:10

Hei Pearl, det er helt normalt å føle seg konstant trøtt etter en så tøff psykisk opplevelse som du har hatt. Som du sier så går det bedre etter hvert. Tenker det var godt å få snakket skikkelig ut med venninnene dine, alltid godt med venner som skjønner deg uten at du må forklare så mye ;) Take care vennen.

anne

05.11.2009 kl.15:12

Hei Pearl, det er helt normalt å føle seg konstant trøtt etter en så tøff psykisk opplevelse som du har hatt. Som du sier så går det bedre etter hvert. Tenker det var godt å få snakket skikkelig ut med venninnene dine, alltid godt med venner som skjønner deg uten at du må forklare så mye ;) Take care vennen.

Eva

05.11.2009 kl.15:23

Tenker mye på deg om dagen..

Er fint å lese om dine opplevelser, fint at du deler..

Synd med begravelsesagenten, er ikke alle som burde jobbe med mennesker dessverre..

Elin-Marie

05.11.2009 kl.18:38

Mange varme tanker i hverdagen fra meg

Michelle T

05.11.2009 kl.18:55

Du er så sterk, du aner ikke. Tenker masse på dere, og håper at ting begynner å bli litt lysere. Veldig fint at du kom deg litt ut og var sammen med venninnene dine. Dumt med han begravelsesagenten, ikke alle har det samme laget med mennesker.. Du er i mine tanker. Stor klem fra meg.

Misai

05.11.2009 kl.21:43

Vil bare gi min dypeste medfølelse!

adrianasinblogg

06.11.2009 kl.14:55

Hei :-)

Ville bare si at du kan søke om gravferdstønad på nav som er på ca 18700 ,- dette søkte jeg på da mine engler gikk bort .. Det dekker det meste av utgiftene deres ..

Har opplevd det samme som deg og vet hva du går igjennom .. Jeg har lært meg å leve MED det selv om jeg ville noe helt annet.. Skriv gjerne tilbake hvis du vil snakke med en englemamma :-)

adrianasinblogg

06.11.2009 kl.17:44

tusen takk :-) han er verdens nydeligste i mine øyne :-)

Kondolerer så masse forresten ....

Linn Elisabeth

07.11.2009 kl.21:33

Trist å høre at dere ble møtt av en slik amatør... Det kan umulig være så sjeldent at de får barn som skal begraves... Men at det alltid er EKSTRA trist er jo en annen sak. En gammel har jo tross alt levd et langt liv, så alle skjønner jo at det er ekstra følelsesladet når et barn dør, men desto mer profesjonell burde jo vedkommende som håndterer slike ulike praktiske ting være!!

Godt å høre at dere iallefall får slappet av og at dere tar en dag av gangen! Jeg tenker på deg!

Stor klem <3

Pearl

08.11.2009 kl.11:28

Misai: Tusen takk :)

Pearl

08.11.2009 kl.11:29

orakel: Jeg blir like rørt hver gang jeg ser nicket ditt her. Du har fulgt med så lenge.

Det er så forferdelig at du har opplevd så mange bortganger :( Jeg tenker stadig på deg, merker jeg.

Klem

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

33, Oslo

Startet bloggen under et risikosvangerskap, rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner.

Kategorier

Arkiv

hits