Første dag på sykehuset.

Vi møtte opp klokka syv på Riksen. Jeg var helstresset, trøtt og utrolig sulten,siden jeg møtte opp fastende. Ikke minst var jeg veldig nervøs!

Vi var nummer to i køen, men det ble likevel en del venting. Rett før ni ble vi hentet inn, jeg fikk en seng og ble satt på kateter ( noe jeg synes var utrolig ekkelt). Ble liggende hele tida, da dette stakk hver gang jeg ville sette meg opp.

Husker ikke hvor mye klokka var da vi ble hentet til operasjonssalen. Vil tro den var litt over tolv...
Jeg finnes jo ikke glad i sprøyter, og nervene kom for alvor nå... Rett før jeg skulle trilles inn på operasjonssalen ble jeg helt fra meg, jeg var så redd for den lille i magen.. Men alle var kjempesøte med meg, og de roet meg ned.. Fikk kanyler i begge hender, lokalbedøvelse og spinalbedøvelse i ryggen. De var vonde og ekle, og jeg ble litt uvel... Det tok ganske lang tid før bedøvelsen kicket inn...


Min kjære var ved hodet mitt hele tiden, og det er jeg kjempeglad for! Å kunne kjenne handa hans på meg hele tiden, gjorde alt enklere. Jeg skalv som bare det, og synes det hele var ganske ekkelt.
Jeg kjente jo at legene tuklet med meg og det kjentes ut som om de brettet ut hele magen min. Underveis i operasjonen fikk jeg også bedøvelse. Jeg sa masse rart, ropte litt da jeg synes det ble for ubehagelig, beklaget meg for alt det rare jeg sa og spurte om.


Lille Raphael fikk de lett ut, klokken 12.58, og han skrek litt da han kom ut. DA ble jeg glad, tårene begynte å renne og lyden av skriket var det fineste jeg hadde hørt. Jeg fryktet jo at han ville dø underveis, men nei, han prøvde å puste!!! Jordmor tok han fort med seg til barnelegene som sto og ventet. Der ble han intubert og fraktet rett til intensiven.

Rett etter dette ble jeg svimmel og uvel, men med oksygen hjalp dette på... I lampen over meg kunne jeg faktisk SE deler av det som skjedde bak forhenget....


Alt gikk greit, og jeg ble fraktet til oppvåkning. Der ble jeg liggende i drøye to timer. Jeg blødde mere enn normalt og smertene var så intense. De dytta i meg en haug smertestillende... Jeg var SULTEN og følte meg dårlig på grunn av det. Generellt blir jeg veldig uvel om jeg ikke spiser, og å ikke ha spist på mange, mange timer gjorde det ikke noe bedre.

Mens vi lå der fikk vi informasjon om at Raphael sin situasjon var kritisk. Han hadde blitt lagt på oksygen, nyrene visste de ikke om virket osv. Husker ikke alle beskjedene, men husker at jordmor fortalte at dette ikke så bra ut. Jeg ble så redd for at vi aldri skulle få se gutten vår i live i det hele tatt.


Etter litt fikk vi komme til rommet vårt. Vi fikk noe mat, men iskald, slapp fisk fikk jeg ikke ned, så min kjære kjøpte mat i kantina. Det ble endel smertestillende gjennom hele dagen, jeg skalv og gråt av smertene. Følte meg i det hele tatt veldig liten. Men alle var så snille mot oss, og når en sykepleier kom ned til oss med et bilde at Raphael var alt verdt det! Som alle andre mødre synes jeg han er det vakreste barnet i verden!


Jeg kom meg jo ikke opp av sengen på grunn av smertene, og ikke visste vi om vi fikk lov å komme opp til Raphael heller. Men på kvelden tok en av sykepleierne tak i det hele. "Det er klart du skal se han!". Hun og sambo trillet senga mi opp på intensiven. Det første synet jeg så skremte meg veldig! Raphael lå på en maskin og ristet/humpet som bare det!! Jeg trodde virkelig at det skjedde noe galt i det vi kom inn og kjente jeg fikk panikk. Men det hele var under kontroll. All ristingen var oksygenpumpen. Senga ble trillet så nære det gikk, men jeg bare så på han. Vakker og egentlig stor og fin gutt. Men med masse ledninger rundt og i seg. Jeg trodde ikke vi fikk ta på han, men barnelegen tok plutselig hånden min bort til han... det var utrolig deilig! Han var helt perfekt og nesen hans ble min favorittdel ganske raskt :)
På sengen/bordet han lå på hang det et bilde av han og det gjorde så godt å se.

Vi var ikke lenge der oppe, jeg kom meg jo ikke opp av sengen, og med den stående der hadde ikke sykepleiere og leger så stor plass.

Visitten ble kort.


Senere denne torsdags kvelden stabiliserte Raphael seg (om jeg ikke husker feil). Mener å huske at blodsukkeret stabiliserte seg... Timene gikk litt om hverandre på grunn av alt. Men jeg husker jeg fikk et lite håp. Situasjonen var fortsatt alvorlig, men med oksygentilførsel, masse medisiner og smertestillende klarte vår lille sjørøver å stabilisere seg.


Vi fikk sove. Mange får ikke sove, men det klare vi. Både jeg om min sambo var utslitte. Men jeg våknet flere ganger i løpet av natten på grunn av smerte. Fikk masse smertestillende gjennom natten. Bandasje og andre ting ble skiftet da jeg blødde mye...


Så, dette var min første dag på sykehuset. Torsdag for en uke siden. Hadde Raphael vært her med oss nå hadde han vært en uke gammel.

hand

(Perfekte små hender).

En annen liten ting. Tenn et lys for alle englebarna i dag! Lyset som hver dag er tent for Raphael symboliserer ikke bare han alene i dag, men alle små som har forlatt oss.

Som Miriam (mooremiri.blogg.no) skriver på sin blogg:
Oktober måned ble i 1988 erklært som Pregnancy and Infant Loss Awareness Month av den daværende amerikanske presidenten Ronald Reagan. Etterhvert videreutviklet dette seg til at man i 2006 stadfestet 15. oktober som dagen for ettertanke og bevisstgjøring omkring foster- og spedbarnsdød (Pregnancy and Infant Loss Rememberance Day).

I den forbindelse oppfordrer vi også i år alle, både de som har og de som ikke har mistet barn, til å være med på å skape en verdensomspennende bølge av levende lys (International Wave of Light Ceremony). Dersom det i alle tidssoner over hele verden blir tent et levende lys kl. 19 lokal tid, og dette lyset får brenne i minst én time - da vil det gå en bølge av lys over verden som varer i 24 timer til minne om de vi har mistet.

Denne dagen er offisielt anerkjent kun i USA og en kanadisk provins, og det finnes grupper som jobber for anerkjennelse i Australia og Storbritannia. Vi vil gjerne være med på å gjøre dagen kjent også i Norden. For flere detaljer, se artikkel på Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Pregnancy_and_Infant_Loss_Remembrance_Day

Those we have lost don't go away
They are around us every day
Unseen, unheard, yet always near
Forever loved, forever dear...

~ forfatter ukjent ~

69 kommentarer

Marie

15.10.2009 kl.09:38

For et flott menneske du er!

Tenker på deg, og skal tenne et lys i kveld for Raphael <3

For en nydelig liten hånd. Ser han holder godt rundt fingeren til mammaen sin =)

This is Erin <3

15.10.2009 kl.09:41

Pearl: Kjære deg Pearly!! JO dette fortjener du!! Ikke minst DERE. Det er så ubeskrivelig det som har skjedd, at jeg eier ikke ord. Du er jo helt fantastisk som la ut historien din, det har gjort inntrykk på mange! Ikke minst har det også fått veldig MANGE til å innse at man må ta vare på det som er kjært i livet. Jeg er sikker på at at du en dag vil bli VERDENS BESTE mamma!

Fantastisk eller ikke, jeg har opplevd veldig mye vondt i livet som har gitt meg en egenskap til å ha medfølelse. Jeg blir veldig glad i mennesker rundt meg, og blir på en måte lett knyttet til de som gir av seg selv! Jeg har aldri møtt deg, men ett eller annet sted en times kjøring herfra vet jeg at det sitter ei som har det veldig vondt, som har gitt veldig mye av seg selv for å formidle en historie! Vi har kunnet følge deg lenge, og på den måten blir hverfall jeg knyttet til den personen uavhengig om den er fysisk til stede!

Det kommer fra hjertet når jeg sier at dette fortjener du! En liten oppmerksomhet som kanskje varmer lit og kan spre litt lys i en ellers så mørk hverdag.

KLEM TIL DEG!!

anonym

15.10.2009 kl.09:45

hei

Det er så rørende alt du skriver. Vet ikke helt hva jeg skal skrive.... Men jeg har fulgt bloggen din i litt over en måned. Du er virkelig sterk som klarer å skrive om alt av føleser og tanker så tidlig.

Fantastisk flott å se en liten baby holde rundt fingeren på den måten...

Lykke til med alt :-)

Heidi

15.10.2009 kl.09:51

Jeg skal tenne et lys for lille Raphael og alle andre englebarn i kveld:)

Det er bra gjort av deg å dele historien din med andre her på bloggen.

Ønsker dere lykke til videre. Håper dere har mange støttende og gode mennesker rundt dere..

Tenker på dere og alle andre englemammaer og englepappaer~

This is Erin <3

15.10.2009 kl.09:53

Uff, jeg gråter og gråter........ Historiene dine gjør sånn inntrykk på meg, og tårene triller med en gang. Her blir det tent lys i kveld kl19, for Raphael og alle de andre små som forsvant så altfor fort!!

Klem til dere, håper dere tar godt vare på hverandre.:))

ingjerd

15.10.2009 kl.09:57

uff det er utrolig trist å lese om dette. håper at de rundt dere er støttende og gode. det er visst ikke alltid meningen at ting skal gå slik som vi tenker og håper. jeg vil dele ett dikt med deg, det har hjulpet meg i tunge tider. og jeg håper det kan trøste deg også litt :)

Jeg er ikke der

Stå ikke ved min grav og gråt,

jeg er ikke der, jeg sover ikke

Jeg er vinden som blåser

Jeg er diamanter som glitrer i snøen

Jeg er solskinnet på det modne korn

Jeg er det milde høstregn

Når du våkner i morgengryet, er jeg der som

fuglenes sirklende flukt

jeg er de funklende stjerner som skinner om natten

Stå ikke ved min grav og gråt

Jeg er ikke der

Jeg døde ikke

tinasrl

15.10.2009 kl.09:59

Jeg skall tennle lys idag.. Historien din rører meg til tårer å har frysninger gjennom alle innlegg jeg leser.. Tenker då dere:)

Sessan

15.10.2009 kl.10:00

Ville bara skriva att ni finns i mina tankar & jag beklagar så intenst er sorg. Detta är det värsta en mor & far kan uppleva. Du skriver så balanserat & fint att tårarna rinner.

Ni finns i mina hjärtan & jag har tant ljus 15 oktober i många år & gör även så i kväll.

Jag kommer skriva om det i bloggen & hoppas det är ok att jag länkar en länk till dig!?

Miljarders av goda tankar & massa styrka till er båda

//Sessan

orakel

15.10.2009 kl.10:02

takk for at du deler så mye med oss lesere.

Klart det skal tennes lys, det er det minste vi kan bidra med for at vi skal minnes de små..

Glem ikke at det er kun en uke siden du fikk lille Raphael, du må komme deg til hektene, kroppen har gjennomgått masse.

Takk igjen for de du deler

varme høsttanker til mamman og pappan til lille sjørøveren

Marthemamma

15.10.2009 kl.10:03

Jeg har litt vanskelig for å finne de rette ordene, for dette gjør inntrykk. Men jeg er nødt til å fortelle deg at det er virkelig stort av deg å dele dette med alle oss du ikke kjenner. Vi setter så utrolig stor pris på det!!

Det er sterkt å lese, og sterkt å se bildet du har lagt ut. Jeg beundrer deg for måten du takler dette på. Helt fantastisk er du.

Linn Elisabeth

15.10.2009 kl.10:06

Kjære Milli.. Jeg klarer ikke annet enn å gråte når jeg leser dette. Har så utrolig vondt av dere som ikke fikk beholde englegutten deres.. Du har vært helt fantastisk! Jeg hadde 4 operasjoner før jul pga en stor nyrestein de ikke fikk ut, så jeg vet ALT om hvor ekkelt det er med ledninger, slanger, smertestillende man blir kvalm av og uroen man har når folk tukler med en, men ingenting av dette kan sammenlignes med det du har gått igjenom!!

Jeg finner ingen ord som kan trøste, dette er både trist, leit, vondt, urettferdig og sørgelig - alt på en gang!!

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe deg, men jeg vet at du har god støtte i både mannen din og venner + familie - ta en dag av gangen.. Det er et bibelsted som sier "Som din dag, slik skal din styrke være"... Håper det stemmer, at du får styrke til å takle dagen slik den nå blir.

Jeg skal tenne lys både for lillegull og alle andre barn som ikke opplevde å vokse opp! Vil atter en gang fortelle om søskenbarnet mitt som opplevde det samme som deg, etter at de mistet ham har de fått tre friske barn som alle lever i beste velgående, så hvis det kan være et lite lys i tunnellen så vit at når du en dag orker så er sjansene store for at det går bra neste gang!!

Kjempestor klem fra en rørt Linn Elisabeth (,"(",)

fru Lyng

15.10.2009 kl.10:06

Hei Pearly.

Jeg håper det går bra med dere alle, oppi det tragiske dere har måtte opplevd.

Det er så forferdelig å miste sine små. Uavhengig av når det er..Men samtidig lærte jeg enda mer om kjærlighet og medmennesklighet enn jeg trudde var mulig. Som du kanskje skjønner...har jeg opplevd å miste et barn selv. Dog ikke på denne måten. Men her tennes også lys.Og vi skal tenne et også i kveld....for lille minsin og lille Raphael og alle andre småengler der ute.

Og som de andre sier...du er utrolig sterk. Og måten du skriver på, forteller oss at du er en varm og kjærlig person som en dag vil bli en kjempe flott og god mor.

Jeg sender dere vame tanker.

varm klem fra meg;)

JB

15.10.2009 kl.10:10

Veldig rørende å lese. Jeg sender alle mine gode tanker til deg og håper at du får styrke i denne vanskelige tiden.

Jeg har selv mistet et barn, så i kveld skal jeg tenne lys for alle de små som ikke lenger er hos oss.

31 uker på vei

15.10.2009 kl.10:24

Jeg gråter! Gråter for lille Raphael, han har en fantastisk mor, han har helt sikkert kjent din enorme kjærlighet, men han gikk glipp av et liv med deg/dere. Du/dere fikk kjenne han i 2 dager, et vidunder bare det. Jeg er såå glad for at du deler dine tanker med oss, det er beundringsverdig. Håper også dette hjelper deg i denne tunge tiden, jeg kan ikke forestille meg hvordan dere har det, men håper at det er litt hjelp for deg å få satt ord på det!

Jeg gråter for alle de små englene som har forlatt oss og for deres familier som sitter igjen. Lys skal tennes ikveld for alle der ute, og tenker på det fantastike diktet Ingjerd postet over her.

Milla, du er en utrolig sterk person, du finner styrke i denne vansklige tiden, det er beundringsverdig! Stå på, kjemp din sak og tusen takk for at du deler med alle oss andre!!

Du er i mine tanker hver dag!! Vær sterk!!

Antemor

15.10.2009 kl.10:29

Jeg skal tenne lys for Raphael ikveld! Sender mange gode tanker din vei :-)

Camilla Prüfer

15.10.2009 kl.10:47

Uff, gråter så snørr og tårer renner her jeg nå.

Jeg har så vondt av dere, men jeg må si det at jeg virkelig ser opp til deg og din styrke.

Jeg har alltid vært såbar, men etter jeg fikk barn har det forsterket seg noe veldig.

Så når jeg nå leser dine innlegg klarer jeg ikke å holde tårerne tilbake.

Skal tenne et lys i kveld!

Sende varme tanker til dere, å dere er i mine tanker mange ganger om dagen.

Stor klem og klapp på skulderen!!!

Hilsen Camilla

silje-marlén

15.10.2009 kl.10:49

lyset er tent å tårene triller for dere, dåk e sterk.. syns du e tøff som skriv til oss:) ønske dåkker all lykke å gode tanka skal dåkekr få:)

Mammawesterheim

15.10.2009 kl.10:52

Lyset blir tent i stuen her 19.00.. Du er så fantastisk sterk pearly,, Du er beundringsverdig og jeg har så vondt av alt du har opplevd ... han såg jo ut som en stor unge for sine få uker =)! Jeg kjenner tårene presser på når jeg leser det du skriver,, du er et fantastisk menneske !
Kjære deg. Jeg prøver så godt jeg kan å finne ord, ord som kan trøste og hjelpe. Men jeg finner ingen. Selvfølgelig skal jeg tenne lys i kveld. Tenker masse på dere.

*trøsteklem*

MichelleT

15.10.2009 kl.11:26

Du er så ufattelig sterk. Jeg beundrer deg, virkelig. Ord blir fattige, vet ikke hva jeg skal si. Du fortjener bare det beste nå. Stor klem fra meg!

Maja

15.10.2009 kl.11:48

Kjære vene dere!

Først vil jeg kondolere, og sender de varmeste tanker i sorgen.

Har følgt med på bloggen din, og må beundre deg for den personen du er! Ord blir fattige når verden er så urettferdig!!

Du er en flott mamma, det skal du vite!

Tenner et lys for Raphael og alle andre englebarn.

Klem

Stine

15.10.2009 kl.13:05

Nå sitter jeg her, og tårene triller ned kinnet mitt igjen. Er ikke hjemme i kveld, så jeg har tent lys for Raphael og alle andre englebarn der ute nå istedenfor.

Kondolerer så mye igjen!

Ri`

15.10.2009 kl.13:07

Det er så sterkt av deg å fortelle historien din på denne måten Milla! Jeg tar av meg hatten for pågangsmotet og humøret ditt!
Du er sterkere enn Fishermans Friends pastiller jenta mi!;)

(btw, er vel ikke meningen at du skal hete "Pear" oppe på profilen din hehe... min lille frøken pære;)

Lena

15.10.2009 kl.14:04

Å så nydelig hånd..... Vakkergutten.....

Lilleny

15.10.2009 kl.14:10

Tårer på kinn og klump i magen..

Fantastisk liten sjørøver, fantastisk mamma og fantastisk pappa, er alt jeg kan si.. Varme tanker fra ei som er tom for ord <3

Monica

15.10.2009 kl.14:11

Herregud tårene triller og jeg vet nesten ikke min arme råd!

Vi mistet vår lille gutt (uke 24) for litt over ett år siden, sorgen er stor men vi holdt motet oppe og prøvde på nytt så raskt vi fikk til. Holdt på å gå galt igjen og vår lille prins kom til verden 2 mnd før tida. (uke 31+4) Vi bodde på sykehuset i nesten 6 uker før vi fikk ta med gutten vår hjem. Nå har vi vært hjemme i 5 uker. Og alt går over all forventing. Han vokser og vokser og spiser og sover.

Det jeg prøver å si er; ikke gi opp. Det vil alltid gjøre like vondt men ikke like ofte. Håper dere prøver på igjen så snart dere kan. Og ikke minst, ta vare på hverandre, det er viktig nå.

Tenker på dere og skal så klart tennne lys for alle barna våre.

Astrid

15.10.2009 kl.14:18

Ja, hva skal man si... Tårene triller. Jeg føler med deg og alle som har mistet sine kjære små. Jeg må klemme og kose ekstra hardt på mine tre småtroll straks de kommer inn og så skal vi helt klart tenne lys for alle småenglene kl 19 i kveld. En varm klem til deg og dine

SiljeM

15.10.2009 kl.14:50

Du er så sterk Milla:) Jeg beundrer deg og motet/styrken din. Jeg håper det går bra med dere- og at dere bruker masse tid på hverandre,og bearbeiding av alle følelsene og tankene dere har. Jeg syntes det er helt fantastisk at du deler historien din med oss. Tenner ett lys ikveld. Glad i deg Milla:)

Madelen

15.10.2009 kl.15:05

begynte å gråte :/ syns fryketelig synd på deg, familien min opplevde noe av det samme da jeg mistet lillebroren min for snart 2 år siden i januar.. han døde i magen til mamma i 6.-7.måned, og vi fikk se han etter at dem hadde fått han ut. var så trist:'/ kondolerer masse!

Nybakt mamma til lille William

15.10.2009 kl.15:50

Hei Pearly.

Jeg har ikke ord for hvor trist jeg synes dette var. Men samtidig var det utrolig flott å lese. Er helt ufattelig hvor sterke dere er. Jeg klarte ikke lese alt sammen, Måtte ha en pause hvor jeg måtte grine en lang stund før jeg kunne fortsette å lese. Dette var virkelig sterkt.

Jeg har akkurat kommet hjem fra sykehuset med en gutt som er født 10 uker for tidlig. Måtte være på sykehuset i nesten 6 uker og han fikk også oksygentilførsel og lå noen døgn på respirator pga umodne lunger. Så jeg kjenner på litt av det du har gått igjennom.

Jeg er så glad jeg fikk lese dette. Kondolerer masse og jeg skal tenne masse lys for dere.

Kondolerer til dere alle og håper du kommer styrket gjennom dette.

stor klem fra meg og William!

Cat

15.10.2009 kl.16:06

Føler med dere i sorgen. Det er utrolig sterkt av deg å fortelle din historie.. Mine tanker går til dere!

Maalin

15.10.2009 kl.16:17

:( fikk utrolig vondt av å lese det. Kodolerer til dere alle , håper du kommer styrket gjennom dette!

Anne Marthe

15.10.2009 kl.17:24

Feller noen tårer når jeg leser dette.. Kondolerer til dere alle. Håper du greier og komme deg gjennom dette. Og det vil jeg tro du gjør!! Når du er så sterk å vil dele denne historien med oss andre. Tenner lys for dere og andre. Klem

Line Strømsnes Vik

15.10.2009 kl.17:49

Kondolerer så mye. Jeg har lest meg gjennom bloggen din nå, og felt mange tårer. En utrolig sterk historie. Jeg beundrer deg for at du har styrke til å dele noe sånt. Jeg skal tenne masse lys i kveld, for Raphael og andre små engler der ute. Tankene mine går til dere! Stor klem!

anne

15.10.2009 kl.18:12

Kjempefin oppfordring du kommer med, så klart skal jeg tenne lys, for Raphael og alle de andre små som har gått bort så altfor tidlig.. Har sakt det før og sier det igjen, jeg beundrer ditt mot og din styrke, du gir håp til andre i lignende situasjoner. Klem ;)

Louise

15.10.2009 kl.18:17

Det er så sterkt å lese det du skriver og ikke minst se bildet, din kjære engels hånd er herlig.

Kjenner at jeg blir så lei meg og trist på deres vegne, men håper at dere en dag kan få ett nytt under som for lov å vokse opp å bli stor og sterk.

Jeg og min datter skal tenne lys kl. 19 i kveld, og skal tenke på dere og andre som har opplevd det samme som dere. Du virker som ett fantastisk menneske og takk igjen for at du deler dette med oss.

En varm klem til dere

Alenemamma til Tobias :-)

15.10.2009 kl.18:18

Tårene triller. Det er så urettferdig. Vær sterk!

Jeg skal tenne lys <3

15.10.2009 kl.18:19

Tusen takk, den er kjempe fin,og jeg følt meg fin i den =) Ja,klart det blir din tur engang,så du får bare si fra,den henger fint i skape og venter på og bli brukt igjen=)

Mine tanker har vert hos dere,og jeg føler så utrolig mye med dere. jeg tenner ett lys for alle englebarn i kveld, og ett for lykke& glede til dere. dere begge to må vere sterke mennesker.

Mamma og pappa, ikke sørg over meg

Mamma og pappa, ikke sørg over meg.

Jeg er tett ved deres side dag og natt.

Og inne i hjertet deres vil jeg alltid være.

Mitt legeme er borte, men jeg er alltid nær.

Jeg er alt dere føler, ser eller hører.

Min sjel er fri, men jeg er aldri borte

så lenge dere har meg levende i deres hjerte.

Jeg vil aldri gå bort fra dere.

Jeg er de største stjernene på himmelen.

Dere vil alltid se meg.

Jeg er den varme myke sanden når dere er på stranden.

Jeg er de fargerike bladene når høsten kommer,

og den rene hvite snøen som treffer bakken.

Jeg er de vakre blomstene som dere er så glade i,

og det klare stille vannet i et lite tjern.

Jeg er de første blomstene dere ser om våren.

Jeg er de første regndråpene som april kommer med.

Jeg er de første solstrålene når solen begynner å skinne.

Og dere vil alltid se at ansiktet i månen er mitt.

Når dere tror at ingen er glad i dere,

kan dere snakke til meg.

Jeg vil hviske mitt svar mellom løvet på trærne,

og dere vil føle mitt nærvær i den varme sommervinden.

Jeg er de varme salte tårene som renner når dere gråter,

og de vakre drømmene som kommer når dere sover.

Jeg er smilet dere ser i et barns ansikt.

BARE SE ETTER, MAMMA OG PAPPA, JEG ER OVERALT.
Tusen takk, den er kjempe fin,og jeg følt meg fin i den =) Ja,klart det blir din tur engang,så du får bare si fra,den henger fint i skape og venter på og bli brukt igjen=)

Mine tanker har vert hos dere,og jeg føler så utrolig mye med dere. jeg tenner ett lys for alle englebarn i kveld, og ett for lykke& glede til dere. dere begge to må vere sterke mennesker.

Mamma og pappa, ikke sørg over meg

Mamma og pappa, ikke sørg over meg.

Jeg er tett ved deres side dag og natt.

Og inne i hjertet deres vil jeg alltid være.

Mitt legeme er borte, men jeg er alltid nær.

Jeg er alt dere føler, ser eller hører.

Min sjel er fri, men jeg er aldri borte

så lenge dere har meg levende i deres hjerte.

Jeg vil aldri gå bort fra dere.

Jeg er de største stjernene på himmelen.

Dere vil alltid se meg.

Jeg er den varme myke sanden når dere er på stranden.

Jeg er de fargerike bladene når høsten kommer,

og den rene hvite snøen som treffer bakken.

Jeg er de vakre blomstene som dere er så glade i,

og det klare stille vannet i et lite tjern.

Jeg er de første blomstene dere ser om våren.

Jeg er de første regndråpene som april kommer med.

Jeg er de første solstrålene når solen begynner å skinne.

Og dere vil alltid se at ansiktet i månen er mitt.

Når dere tror at ingen er glad i dere,

kan dere snakke til meg.

Jeg vil hviske mitt svar mellom løvet på trærne,

og dere vil føle mitt nærvær i den varme sommervinden.

Jeg er de varme salte tårene som renner når dere gråter,

og de vakre drømmene som kommer når dere sover.

Jeg er smilet dere ser i et barns ansikt.

BARE SE ETTER, MAMMA OG PAPPA, JEG ER OVERALT.

Monajenten

15.10.2009 kl.18:30

Jeg får tårer i øynene og klump i halsen av å lese det du skriver. DETTE ER SÅ URETTFERDIG! Livet er så alt for skjørt, og det er ikke rettferdig at man skal måtte overleve sine barn.

Jeg tenker på dere hver dag, og på lille sjørøver Raphael som har blitt en englegutt.

Ta vare på hverandre i den tunge tiden.

Stor klem.

Stine

15.10.2009 kl.18:38

Tenker på deg og håper du kommer deg igjennom denne tunge tiden !

15.10.2009 kl.18:58

Jeg synes du er kjempe sterk med tanke på hva du har vært igjenom! tenker mye på deg og synes det er fint du har krefter til å skrive om det som har skjedd! du er virkelig et stort forbilde og en god person! du er virkelig enestående og har krefter som jeg ikke har sett hos noen andre noen gang! skal tenne et lys i kveld < 3

moimoi

15.10.2009 kl.20:02

Kjære deg pearly, dette var sterkt å lese!

Jeg har opplevd deler av det du har opplevd, fødte ei prematurjente, lå på oppvåkning med sterke smerter etter keisersnitt og det første møtet var både skummelt med alle ledningene og alarmene, men samtidig det største jeg har opplevd.

For oss endte det bra og vi fikk lille jenta med oss hjem.

Er vondt å lese historien din, kjenner deg ikke, men synes det er så vondt med alle de som må reise hjem uten baby :(

Synes du er sterk som orker å være så åpen om dette, håper det hjelper deg til å komme videre på et vis!

Tenker mye på dere nå for tiden!

Tenner et lys for englebarna i kveld!

Victoria

15.10.2009 kl.20:14

Har tent lys for lille sjørøveren og alle de andre engle barna!

For et nydelig bilde, et godt tak rundt mamma som er det beste i verden!

DU er så umåtelig sterk! Tenker mye på deg og dine, og sender mange mange gode tanker!

maria sandsdalen

15.10.2009 kl.20:30

Do not stand at my grave and weep;

I am not there. I do not sleep.

I am a thousand winds that blow.

I am the diamond glints on snow.

I am the sunlight on ripened grain.

I am the gentle autumn rain.

When you awaken in the morning's hush

I am the swift uplifting rush

Of quiet birds in circled flight.

I am the soft stars that shine at night.

Do not stand at my grave and cry;

I am not there. I did not die.

ingentingeling

15.10.2009 kl.20:58

Hei.. Jeg har ikke oppdaget bloggen din før nå, og nå sitter jeg her og gråter og har det virkelig ikke bra. Det ble mye sterk kost å fordøye på en gang. Sender deg mange varme tanker. Mange der ute føler med dere.. Stor klem fra et rørt medmenneske!

Lady E

15.10.2009 kl.21:04

Lys tennes i mitt hjem i kveld for din lille prins og alle andre barn som hos englene er.

Varme knuse klemmer sendes til deg.

En mamma

15.10.2009 kl.21:04

Kjære deg:)

Takk for at du deler dine dyrebare minner! Det er både vedmodig og fint å høre om opplevelsene dine på sykehuset. Vedmodig fordi det gjør vondt å sette seg inn i den smerten du opplever, og fint fordi dette er den dyrebare tiden dere har fått dele med Raphael.

Det var et nydelig bilde du har lagt ut, den perfekte lille babyhånden som holder i mammas finger:)

Jeg føler meg priviligert som får lov til å "titte inn" i deres private minner, det er bare så utrolig stort av deg å dele dette med oss som leser bloggen din! Tusen takk:)

Klart at Raphael er det vakreste barnet i verden! Har dere fått tatt mange bilder?

Fint å høre at du føler de tok godt vare på deg på sykehuset, og det var også fint å høre om den sykepleieren som sørget for at du fikk besøke gutten din samme kveld.

Jeg ønsker deg noen rolige dager med støtte og kjærlighet rundt deg, så du får hvilt godt ut og kommet deg litt til hektene. Jeg tenker mye på deg hver eneste dag, og tenner selvsagt lys for Raphael. Ser frem til å "høre" fra deg igjen når du er klar for det:)

*god klem til deg*

Signe

15.10.2009 kl.21:25

sender deg en klem

Anne - 20 år og mamma

15.10.2009 kl.21:37

"Jeg gråter fordi du er borte,

men jeg smiler fordi jeg var så heldig å ha deg i mitt liv"

Du fikk se gutten din i live, og han kjempet også. Jeg blir så rørt av det du skriver! Jeg finner nesten ikke ord. Han vil alltid være tilstede. En dag tror jeg du kommer til å bli en kjempeflott mor! Ta tiden til hjelp... God bedring! Mange tanker og klemmer til dere!

smurfebella

15.10.2009 kl.21:38

Huff, tåran bare trille av d æ les.. du e sterk! Bilde du har lagt ut av sjørøveren si hand i mammas hand lyse d kjærlighet av, ett kjempefint bilde! tenke mye på dåkker! KLEM

Kine:)

15.10.2009 kl.21:49

Takk for at du har delt din historie<3

tårene triller, dere fortjener et lys i mørket<3

En fantastisk mor er det ingen tvil om at du blir<3

masse med lykke i fremtiden, vær sterk.

Husk bak skyene er himmelen alltid blå<3

Marte-Kristine

15.10.2009 kl.22:09

Nok en gang;

Takk for at du åpner livet,hjertet og tankene dine for oss!

Den lille hånden hans var perfekt,sikkert like perfekt som resten av deres lille,store sjørøver! :)

Mine tanker er med dere daglig..

Stor klem..

Stine

15.10.2009 kl.23:26

Jeg tenker på deg og dine.

Har tent lys i kveld. Kondolerer så mye, tårene triller !

Jeanette-Marlén Andersen

15.10.2009 kl.23:33

Gå inn på http://jeanette92.blogg.no/ og si hva du mener og svar på det siste innlegge! :D Da er du snill

Carina Alice Bredesen

16.10.2009 kl.00:25

Kjære Milla...

Har etter hvert funnet veien inn til bloggen din, og nå har jeg lest alt sammen. Det er med tungt hjerte og tårer i øynene at jeg, som så mange andre her, har fulgt kampen til din og din samboers lille sjørøver. Dere har vært utrolig tøffe og sterke, og jeg er glad for å lese at dere tar godt vare på hverandre midt i alt dette forferdelige.

Det er så utrolig urettferdig at Raphael (et nydelig navn) ikke får vokse opp sammen med dere. Etter det jeg leser her, så virker det som om han har arvet din fighterinnstilling, og dermed fikk dere to dager sammen. Jeg er så lei meg for at dere ikke fikk mer tid sammen...

Ord blir fattige sies det.. Men du har virkelig satt rikelig med ord på det som andre ikke klarer. Det betyr mye for mange at du klarer det, og jeg syns du er ufattelig sterk og flink og tøff, og omsorgsfull, kjærlig og ikke minst ærlig i alt du deler med oss.

En uke.. Raphael kommer til å være med deg for alltid - og du med ham. Bildet med hånda hans ved din var utrolig fint... Jeg er stolt av deg. Du er en fantastisk person, og jeg er glad for at jeg kjenner deg.

Jeg gledet meg til å lære å kjenne deg som mamma, og det har jeg nå gjort gjennom denne bloggen. Det var ikke akkurat sånn noen ønsket at det skulle bli, men du har likevel vist at du er en fantastisk mamma - og person.

Jeg tenker på deg og din samboer, og sender dere masse gode tanker i denne vonde tida. Jeg håper dere kommer dere gjennom dette, og at Raphael en dag blir storebror.

Jeg er her hvis du trenger meg til noe..

Er så lei meg på deres vegne...

Hilsen Carina

(Tro, håp og kjærlighet)
Det er så hardt å lese og dermed få et lite innblikk i hva dere har vært og går igjennom. Det tapet er ubeskrivelig vondt - og jeg har så fryktelig medfølelse med dere. Jeg finner ingen ord som strekker til - og det er vanskelig å ikke felle tårer.

Nydelig navn dere har valgt til den lille prinsen, den lille sjørøveren deres.

Charlotte

16.10.2009 kl.09:06

Hei : ) Dette var skikkelig rørende og lese ! Veldig tøft å lese også . Lei meg på deres vegne. Håper det går bra .

Eva

16.10.2009 kl.10:51

Tenner et lys for englebarna idag også..

Og sender deg masse klemmer også..

Litt lost for words idag..

anita

16.10.2009 kl.11:54

Du er et flott menneske.

Skal tenne lys i kveld, for alle englebarna.

merethe

16.10.2009 kl.12:37

sitter her nok engang å gråter. tenker på deg masse!! Ingen fortjener det! Bare lyst til å gi deg en klem og si at alt vil ordne seg, selvom det vil ta tid. Be strong jenta mi. Love always M

Ida

16.10.2009 kl.12:52

Hei kjære Pearly!

Har lest bloggen din daglig de siste ukene, og jeg må si tårene trillet når jeg leste om at sjørøveren deres hadde tatt sitt siste farvel.

Og dette innlegget, er utrolig sterkt! At du klarer å legge ut om hva som skjedde den dagen på sykehuset, er utrolig modig gjort, og selvom jeg ikke kjenner deg, kjenner jeg at jeg blir stolt av at det finnes så sterke jenter der ute!

Ingen fortjener det dere nettopp har opplevd, og jeg kan ikke annet enn å kondolere så mye, og si at jeg tenker på dere, selvom jeg kun er en bloggleser..

tinamaogbabybenjamin

16.10.2009 kl.16:55

Utrolig sterkt å lese historien din! Er så gripende og rørende, blir helt satt ut. Klarer ikke se for meg hva dere går igjennom nå, men ønsker dere alt godt. Ta godt vare på hverandre, og ta vare på alle minnene om den fantastiske lille engelen Raphael. <3 (nydelig navn!!!) :) Jeg er ikke kristen, men tror likevel at den lille engelen deres er med dere, som i det nydelige diktet. (Stå ikke ved min grav og gråt,-jeg er ikke der....)

Stor klem fra Tina og Benjamin.

Mia Noel

16.10.2009 kl.19:54

jeg gråter for dere. noe så trist. det har berørt meg dypt.

skal tenne ett lys for dere <3

Therese

16.10.2009 kl.20:39

hei kjære deg, fikk meldingen din men finner ikke din mailadresse. Om du vil høre resten kan du sende meg en mail så skal du få vite resten. Ønsker deg alt godt! Tåren triller hver gang jeg leser om lille Raphael.klem fra Therese*

Sia

16.10.2009 kl.23:10

Hei,

Har lenge fulgt med på bloggen din. Bloggen din har virkelig rørt ved mange. Har funnet frem lommetørklet flere ganger når jeg har lest den. Dette er en sterk historie og syns det er veldig tøft gjort av deg at du forteller om det på måten du gjør. Håper du ser hvor mange du har rørt ved. Det er vanskelig å finne noe å si, ord sier ikke nok.



Godt å se dere har hverandre:-)

Tenker på dere, mor, far og Raphael.

http://www.youtube.com/watch?v=ZDeW9Acau7M

Therese

17.10.2009 kl.01:24

Åh, så ufattelig trist! Jeg blir så lei meg ved tanken på hva dere må gå gjennom.

trinex95

18.10.2009 kl.17:53

Off ! så utrolig fært dere må ha det. syndes så synd på dere , blir lei meg når jeg leser alt dette.

Dette er ikke for og "reklamere" på bloggen min. men tenkte du ville vite at jeg har skrevet om littegran om deg, under overskriften :en liten bloggpause. Igjen , kondolerer så mye.

Pearl

18.10.2009 kl.22:56

Marie, tusen takk!!

Anonym, takk til deg også og takk for lykkeønsker :)det med styrke, det tror jeg rett og slett kommer når man merker at man enten må være sterk, eller dukke under.

Orakel, bloggen min ble så mye mer enn bare ?info?, så det å dele når det blir tatt i mot på den måten det blir føles nesten naturlig nå. Takk for at du tente lys!

Det er rart, jeg vil gjerne komme til hektene nå og klarer ikke helt å roe meg.. men det kommer nok.

Marthemamma, du fant de rette ordene og jeg ble glad for dem :)

JB, Takk for tankene? Trist å høre om tapet ditt :( Om du ønsker, så fortell gjerne.. Håper du har funnet styrken i deg.

31 uker på vei, gratulerer med baby i magen :) Nyt tiden fremover!

Ja, han gikk glipp av et liv med oss, men han var hvertfall elsket masse så lenge han var her. DET skal han vite.. Tusen tusen takk for fine ord.

Antemor, takk for tent lys.

Camilla P, uff, du må ikke gråte? Takk for tente lys, tanker, klem og klapp. Det blir tatt i mot med stooor glede og takk!! Skjønner at du blir mer sårbar etter barnet kom. Det tror jeg de fleste blir!

Nå rekker jeg ikke svare mer.. Prøver så godt jeg kan å svare alle, men det er ikke alltid like lett. SÅ om jeg ikke får svart alle direkte, ikke ta det ille opp, for alle ord og kommentarer blir satt stor pris på!

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

33, Oslo

Startet bloggen under et risikosvangerskap, rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner.

Kategorier

Arkiv

hits