Håp

Håpet var stort da vår kjære sjørøver skrek 8.oktober. Stor gutt for sine unge uker, 45 cm og 2100g. Tro kopi av sin pappa, helt lik.

Hjertet vårt knuste da vår kjære Raphael tok sitt siste sukk i våre armer på lørdag 10.35.

Tusen takk for alle kondolanser, flotte ord og støtte. Jeg har lest hver eneste kommentar fra dere, noen opptil flere ganger. Tårene triller fordi det er så mange fine ord. Dikt som treffer meg rett i hjertet...

Utorlig at så mange sjeler der ute har blitt så berørt. Det hadde jeg aldri trodd da jeg startet denne bloggen for å kunne gi mine erfaringer og den informasjonen jeg satt på.

Jeg har blitt rørt selv. Både fra alles medfølelse, alle historiene dere selv har delt og all omsorgen og støtten! Jeg hadde aldri trodd at så mange mennesker skulle gi så mye støtte til lille meg i denne perioden.


Ane, Mammas verden og Solveig er tre damer med de største hjertene på jord tror jeg.

Jeg kjenner ingen av dem, likevel så har alle tre gjort hver sine ting for å støtte meg og hjelpe til. Dere er utrolige, bare så dere vet det.
Denne lille krabaten var et så overraskende og så varmt lyspunkt, så han står på en egen plass i stua.

bamse

Dagene er fryktelig tunge, men jeg skal skrive om alt som har skjedd. Jeg må bare få litt styrke tilbake. Fordi det er så ufattelig mange som har engasjer seg vil jeg "ta dere med" fra torsdagen og utover så godt jeg kan, men som sagt, jeg må få styrken min tilbake.

Keisersnittet, behandlingen til Raphael, hans død osv osv...

Vi har sett han masse, holdt han, kysset på han og gitt kjærligheten vi har til han mens han levde og etter han døde.

I dag fikk jeg se han igjen. Han er verdens beste, han er min elskede sønn.


Vi fikk bittesmå, men positive nyheter, gjennom torsdagen og fredagen som gjorde at vi fikk et sterkt håp. Men det gikk likevel ikke sånn.

Jeg er så evig takknemlig for de to dagene han var hos oss. Jeg trodde virkelig han skulle få være her litt lenger, de to dagene virker så korte nå!! Spesielt siden vi ikke så han så mye på torsdagen.

Men likevel, evig takknemlig.

Jeg og Raphaels pappa holder hverandre oppe og finner styrke i hverandre. Hans pappa er en utrolig mann, og jeg setter så stor pris på han!

107 kommentarer

Kondolerer nok en gang. Det er umulig å sette seg inn i dette.. Huff. Men jeh føler med deg og dine..

Stor varm kveld...

Caroline - mamman til Liva-Bethina + spire

12.10.2009 kl.17:58

Uff, ta den tiden dere trenger sammen nå, dere er sterke.... utrolig trist det som skjedde med den lille sjørøveren deres, og jeg lyver ikke når jeg sier at dere er i mine tanker hver eneste dag etter at jeg begynte å lese bloggen din, og spesielt nå de siste dagene. Håper alt er bra med deg fysisk også... Ta vare på hverandre, Dere er Foreldre og det samt minnene kan ingen ta fra dere..!

**varme klemmer**

Ida

12.10.2009 kl.17:59

jeg sitter her med tårer trillende nedover kinnene mine, og sender varme tanker og klemmer over til dere.. Jeg har tent lys for dere siden fredag, det var nemlig da jeg snublet over din blogg.. Jeg tenker på dere og det dere går gjennom hver dag! Og syns du er sterk! Fortsett sånn..Ta vre på hverandre. Mange klemmer fra Ida

Mamma'n til Leonie

12.10.2009 kl.17:59

Sitter her og gråter Blir veldig trist av å lese bloggen din. Sterkt av deg å skrive om dette. Kondolerer masse, syns det er godt å høre at du har en god støtte i din mann. En god klem til deg!!!

ladypositiv

12.10.2009 kl.18:02

Føler med deg hele veien.

Det var ikke lenge Raphael var hos dere, men den lille stunden han var hos dere var dere der for han hele tiden. Tiden dere hadde sammen og minnnene vil dere altid bære med dere i hjertene.

Nuss Nuss

Lisa Marie <3

12.10.2009 kl.18:02

Kondolerer igjen :,-( Dette er så ufatterlig trist, jeg unner ingen dette. Helt forferdelig!!! Må Gud gi dere styrke!

Stor klem fra L M <3

Andrea

12.10.2009 kl.18:04

Kondolerer så mye.

En mamma

12.10.2009 kl.18:06

Hei:)

Det er både vedmodig og koselig å "se" deg tilbake på siden din.

Jeg skrev til deg for noen timer siden, under den forrige tråden, men ville bare si at jeg synes sjørøveren fikk et aldeles nydelig navn:)

Jeg synes det er flott å høre at du har fått sett din elskede lille engel også etter at han gikk bort. Dere tar sikkert mange bilder også, og det blir fine minner å ta frem senere.

Godt å høre at du finner mye styrke og støtte i Raphaels pappa, dere trenger hverandre nå.

Det blir fint å få høre mer om Raphael, men hvil deg godt først:)

Tenker fortsatt på deg:)

AH (17)

12.10.2009 kl.18:20

For et nydelig navn han fikk :D

Ta den tiden dere trenger.

RaphaeL kommer alltid til å være med dere og våke over dere:

Som en engel <3

Silje

12.10.2009 kl.18:29

Kondolerer.

Therese

12.10.2009 kl.18:38

Dette var så utrolig trist å lese kjære deg! Tenker masse på deg. Vet hvordan det er å gå gjennom ett svangerskap med den frykten som dessverre ble en realitet for dere. For oss gikk det bra tilslutt, men det var vonde uker fra ultralyden som ikke kom med oppløftende nyheter. Godt dere har hverandre og kan komme dere gjennom dette sammen! Du deler alt så fint med oss som leser bloggen din, tårene renner og jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en skikkelig klem nå* Therese

Torill =)

12.10.2009 kl.18:38

Kondolerer... Sitter her å leser og tårene renner. Pass godt på hverandre nå og minnene dere har av gullgutten deres.

smurfebella

12.10.2009 kl.18:45

For ett vakkert navn den lille sjørøveren fikk! ;) Du å pappaen må ta godt vare på kværandre i den tia som kommer! Se tilbake på minnan dåkker har med den lille, både i å utafor magen. Tenke mye på dåkker heile tia. KLEM

Linn Elisabeth

12.10.2009 kl.18:45

Kjekt å "høre" fra deg Milli! Ta den tiden du trenger, lykke til fremover.. Godt at dere støtter hverandre etter tapet av sønnen deres, nydelig navn.. Raphael var vel en av erke englene i bibelen om jeg husker rett.. En liten engel var nok også deres Raphael, en liten engel som dere fikk så alt for kort tid sammen med, men som har satt igjen spor hos alle oss rundt dere..

Jeg kommer alltid til å huske på Raphael og deg ikke minst.. Du har latt oss ta del i så utrolig masse, jeg beundrer deg for at du har maktet å dele alt.. Pass godt på deg selv nå, og vit at vi er mange mange som både tenker og ber for dere!

Stor klem <3

Cathrine ung tobarnsmamma

12.10.2009 kl.18:49

Gråter når jeg leser det du skriver, Milli.. Skulle så gjerne ønske at han fikk bli hos dere. Det er godt dere fikk tilbringe tid med han. De dypeste kondolanser fra meg og min familie!

Klem fra Cathrine

Christine

12.10.2009 kl.19:03

Jeg kondolerer.....så utrolig trist! Tror ingen kan forstå hva dere går gjennom hvis en ikke har oppelvd det selv......Det dere har nå er tiden...tiden med hverandre...tiden med tankene.....ja rett og slett tiden!!! Tiden vil gjøre alt bedre.....

Aurora :] 

12.10.2009 kl.19:05

Godt å høre dere klarer dere, og godt å vite at du kjenner på å får styrken tilbake! du er i mine tanker! Ønsker deg alt godt og håper du snart er på bena igjen.

Varme og tårefylte klemmer fra Aurora, Oslo :)

tuva

12.10.2009 kl.19:17

håper du blir bra igjen snart, men som sagt;

sorgen blir aldri borte helt, den bare blekner litt etter litt. ikke mye, men alltid litt.

stå på ! du burde være SÅÅÅ stolt av deg selv.

mammalivet

12.10.2009 kl.19:36

Kondolerer så mye. Dette er så utrolig trist. Bra du og din kjære støtter hverandre, det er vel den beste støtten dere begge trenger nå. Skal følge med på bloggen din. Ønsker dere masse lykke til.

Kiiine

12.10.2009 kl.19:47

Nå triller tårene her hos meg. Dette er helt forferdelig og jeg må si det igjen; tusen takk for at du deler din historie! Og at du er så sterk!

For sterk det er du, selv om du er knust og trenger tid på å bearbeide det som har skjedd så setter du deg ned og skriver til oss leserne. Det er sterkt!

tenker masse på deg og din kjære. Bra dere finner støtte i hverandre!
Jeg blir helt overveldet av hvilken styrke som må bo inni dere. Jeg blir våt i øynene bare av å lese om dette, også klarer du å skrive så åpent om det. Jeg tenker mye på deg.

Hege

12.10.2009 kl.19:56

Sender deg en god og varm klem. Du og den lille gutten din har berørt et vilt fremmed hjerte på en måte jeg ikke visst var mulig. Du er en vannvittig sterk mamma..

Ønsker dere alt godt. Håper dere klarer å ta vare på hverandre i sorgen.

Mamma`sverden

12.10.2009 kl.20:09

Jeg er her for deg, når som helst og uansett hva.. Mange varme klemmer til deg og din kjære.<3 Lyset brenner, og lille Raphael er i mine tanker..

Louise

12.10.2009 kl.20:10

For ett nydelig navn dere valgte til den lille (eller stor var han visst ) engelen deres...

Synes du er tøff som allerede nå gir lyd fra deg her, men kan jo være litt terapi i å skrive av seg litt av opplevelsene du har hatt den siste tida.

Tenkt masse på dere de siste dagene, og tenner lys for dere hver kveld.

Håper dere finner ny styrke i hverandre og i minnene etter sjørøveren.

God klem

Marthemamma

12.10.2009 kl.20:15

Så godt å høre fra deg - og utrolig godt å høre at du og kjæresten tar vare på hverandre. Det er viktig!

Den lille sjørøveren fikk et flott navn, et englenavn ikke sant..?:)

Finn styrke i hverandre kjære deg, så håper vi alle at dagene etterhvert blir noe lysere.

Varme klemmer.

Lena

12.10.2009 kl.20:25

Så nydelig navn den lille engelen deres fikk. Et englenavn til en engel....

Godt å høre fra deg igjen, men ikke føle noe press for å skrive her inne. Ta det når eller hvis du selv føler at det er riktig for deg. Ta godt vare på hverandre. Tenker på dere.

Stor klem.

Vegard Orlando Hansen

12.10.2009 kl.20:37

Tårene renner her, jeg klarer ikke å forestille meg hvordan det der må være, alikevel sitter jeg her og gråter bare når jeg prøver å forestille meg det. Kondolerer, jeg håper ting går bedre med deg, at lyset igjen vil fylle dine dager.

Marielle Flesvik

12.10.2009 kl.20:38

Åh, var en stor klump i halsen og tårer som presser på.

Får så vondt inni meg på deres vegne, men dere virker veldig sterke!

Kondolerer så mye.

R.I.P lille Raphael <3

Tenker masse på dere, og skal tenne et lys for Raphael.

Stor klem!

Ida

12.10.2009 kl.20:39

hjertet mitt gjør vondt når jeg leser dette. du skal vite at du er en av de sterkeste personene jeg har vært borti på enn så lenge.. ufattelig trist at det gikk som det gjorde, men dere virker som noen sterke personer.

den lille sjørøveren fikk et vakkert navn:)

Anna Andrea

12.10.2009 kl.20:46

Du viser så utrolig mye styrke når du klarer å skrive så kort etter det som har skjedd, du får ta all den tiden du trenger og når du klarer det kan du skrive om hva som har skjedd! Jeg blir faktisk rørt til tårer over all den styrken som må bo i dere begge to, ta godt vare på hverandre i tiden som kommer.. Vakkert navn den lille sjørøveren fikk.. :)

Stor klem:)

acb

12.10.2009 kl.21:05

Så utrolig trist :( Mange ser ut til å ta den gaven det er å få et barn for gitt... Jeg sier alltid til meg selv at; "jeg gleder meg til den dagen jeg blir mor, dersom jeg får gleden av å oppleve det". Jeg håper virkelig at dere vil få muligheten igjen...! Godt dere har hverandre <3 Ta vare på deg selv i den tøffe tiden framover... Mange gode tanker til dere!

Legger ved et dikt jeg skrev selv, i en periode jeg sørget.

SORG

Gråtende, sørgende, men

enda ikke ulykkelig.

Et liv er tapt, mange håp

sunket i jorden, men

minnene svinner aldri.

Et smil er borte, en varm

hånd har blitt kald, men

kjærligheten vil bestå.

Victoria

12.10.2009 kl.21:07

Du er en fantastisk sterk jente! Det virker som du har uendelig mye kjærlighet å gi, og det merket nok den lille sjørøveren de to dagene han var hos mamma og pappa!

Sender fortsatt mange tanker og følelser til deg!

Michelle

12.10.2009 kl.21:10

Nå når jeg satt å leste dette innlegget så fikk jeg grøssninger over kroppen! Så sterkt synes jeg det var.. Du er bare så utrolig sterk!

Jeg ser virkelig opp til deg, og håper jeg en dag kan takle situasjonen slik som du har gjort det.

Var foresten et utrolig fint navn til den lille gutten. Skulle bare ønske dere fikk brukt det lenger.. <3

Heidi

12.10.2009 kl.21:11

Jeg er også en av mange som gråter når jeg lester dette. Jeg har ikke ord.. Livet er så urettferdig..

anne

12.10.2009 kl.21:12

Kære, kjære deg, så godt å høre at dere fikk kost skikkelig med den lille sjørøveren. Dere tok sikkert mange bilder som kan være en liten trøst i tunge stunder. Har sånn medfølelse med deg, ingen nybakt mor skulle være nødt til å oppleve det du har gått igjennom. Heldigvis står du ikke alene, men har en alletiders mann virker det som, søk trøst hos hverandre og husk at kjærligheten dere har sammen skapte noe vakkert. Har sånn respekt for deg, at du takler dette på en så fin måte. Det vill komme tunge dager, men om litt er det kommet på avstand og lyset kommer tilbake.. klem fra meg :)

Maren

12.10.2009 kl.21:17

Jeg håper virkelig dere holder sammen gjennom det her, det høres i hvertfall sånn ut.

Du må tenke på det positivet selv om det er forferdelig vansklig, tenk på de 2 dagene dere fikk oppleve sammen med gutten deres. Tenk at dere en dag skal få se han igjen når tiden er inne for det, og at han har det kjempebra der han er nå. Og at det beste for han nå er at dere klarer dere!

Det er i hvertfall sånn jeg tenkte når lillebroren min døde på samme måte, bare at jeg fikk dele 17 dager med han. Men kom aldri hjem fra sykehuset. Jeg tenker på dere og håper dere har det bra <3

This is Erin <3

12.10.2009 kl.21:28

Helt klart et godt valg, Raphael er et stort flott navn. Jeg må si at jeg ikke ble så overrasket, Erkeengelen Raphael;)) Tenker masse på dere, lyset brenner for dere og lille sjørøveRen

sarah

12.10.2009 kl.21:29

har tårer i øynene mens jeg leser det du har skrevvet. Syns dere virker som et sterk par. Bare hold sammen og hold på minnene.

Gunvor

12.10.2009 kl.21:30

Du er så mye sterkere enn de fleste andre ville ha vært i en sånn situasjon. beundrer deg faktisk.

tenker på deg, faren hans og den lille sjørøveren din!

Frida

12.10.2009 kl.21:37

Jeg har tenkt så masse på dere de siste dagene, det er så urettferdig at slikt skal skje. Er så vanskelig og skrive, er så redd for og skrive noe "galt". Du er så sterk, jeg må bare få sagt det ennå en gang. Jeg ser virkelig opp til deg. Vi tenner ennå et lys hver kveld for lille Raphael. Det står her så fint å lyser. Er sikker på at han er en nydelig liten gutt, er så synd at dere ikke skulle få se han vokse opp. Sender varme tanker til dere og håper dere har det bra <3
Jeg må si at jeg ser opp til dere . Fordi dere klarer å ha en slik styrke. Dere har gått igjennom noe så fryktelig, men samtidig så er jeg overrasket over hvor sterk du er som klarer å dele dette her med oss. Jeg har tenkt masse på dere. Og lille Raphael er nå en englegutt som har berørt utallige mange hjerter. Det er fantastisk.

Tenk på det du!

Tenker masse på dere, og håper virkelig dere kommer godt igjennom dette her.

malin

12.10.2009 kl.21:57

tårene bare triller. Det er så urettferdig når noe sånt skjer. Men dette klarer dere! Gutten deres vil BESTANDIG være i hjertene deres, husk bare på det!

Mange tanker går til dere.

duracellbaby

12.10.2009 kl.22:00

Tårene triller her, jeg blir så lei meg på deres vegne. Du skal vite at jeg tenker utrolig masse på dere. Godt å "høre" noen ord fra deg, forstår at dagene er fryktelig tunge nå. Hvil deg og kom deg til hektene igjen. Håper dere får skikkelig oppfølging av de rette instanser.

Nydelig navn sønnen din fikk:)

RIP Raphael.

Klem

Eva

12.10.2009 kl.22:26

Nydelige lille Raphael kommer alltid til å være i deres hjerter, og følger nok med mamman og pappan sin fra en sky oppi himmelen..

Mamma og Pappa, ikke sørg over meg.

Jeg er tett ved deres side natt og dag.

Og inne i hjertet deres vil jeg alltid være.

Mitt legeme er borte, men alltid er jeg nær.

Jeg er alt dere føler, ser eller hører.

Min sjel er fri, men jeg er aldri borte så lenge dere har meg levende i deres hjerte.

Jeg vil aldri gå bort fra dere.

Jeg er den største stjernen på himmelen.

Dere vil alltid se meg.

Jeg er den varme myke sanden når dere er på stranden.

Jeg er de fargerike bladene når høsten kommer,

og den rene hvite snøen som treffer bakken.

Jeg er de vakre blomstene som dere er så glade i,

og det klare stille vannet i et lite tjern.

Jeg er de første blomstene dere ser om våren.

Jeg er de første regndråpene som april kommer med.

Jeg er de første solstrålene når solen begynner å skinne.

Og dere vil se at ansiktet i månen er mitt.

Når dere tror at ingen er glad i dere,

kan dere snakke til meg.

Jeg vil hviske mitt svar mellom løvet på trærne,

og dere vil føle mitt nærvær i den varme sommervinden.

Jeg er de varme salte tårene som renner når dere gråter.

Og de vakre drømmene som kommer når dere sover.

Jeg er smilet du ser i et barns ansikt

Tove

12.10.2009 kl.22:27

For et NYDELIG navn =)

mange klemmer fra Tove =) =) =)

R.I.P Raphael

Ina Christine

12.10.2009 kl.22:38

Hei du!

Saa fint at du har orket aa oppdatere bloggen din. Tenker saa mye paa dere.

Kjekt aa se at dere tar vare paa hverandre i denne vanskelige tiden. Utrolig trist lesning og saa urettferdig at enkelte mennesker desverre maa gaa gjennom noe saa trist. Oensker dere alt det beste for fremtiden..

Marte

12.10.2009 kl.22:45

Har ikke lest bloggen din så veldig lenge, men jeg har blitt veldig berørt av det du skriver og vil gjerne få sagt at jeg kondolerer så masse. Kjenner tårene trille når jeg leser. Dere må ta godt vare på hverandre i tiden som kommer og ta den tiden dere trenger i deres sorg.

mange klemmer fra meg
jeg har ikke ord!
Kjenner det klumper seg i halsen og verker i magen av tanken!
jeg kondolerer virkelig !!
kan ikke si noe annet enn at jeg sender de varmeste tanker til dere !!

Hvitevegger

12.10.2009 kl.22:50

en stor klem til deg!!

Silje

12.10.2009 kl.22:52

Dere er sterk. Kan ikke tenke meg situasjonen din, dere har virkelig stått på.

Beundrer deres styrke.

Chanett Pleym :)

12.10.2009 kl.22:58

jeg kjenner at jeg får en klump i halsen og det kommer noen tårer når jeg leser dette. jeg kondolerer så veldig masse og jeg håper at du og mannen din kommer dere videre i livet med di gode minnene av svangerskapet og di to fine dagene dere fikk med sønnen deres.

en stor klem fra meg.

Aud-Karine

12.10.2009 kl.23:03

Tårene triller.

Ta godt vare på hverandre!

varme klemmer til dere :)

marita.

12.10.2009 kl.23:04

Dette er utrolig trist å lese om. du er en utrolig sterk person som klarer å skrive om hva som har skjedd. Du er et godt menneske, og fortjener absolutt ikke dette! jeg tenker på dere, masse. håper ting blir litt bedre med tiden, ta vare på alle de fine minnene dere har :) klem

Silje Elise

12.10.2009 kl.23:13

Tårene triller når jeg leser det du skriver.. Tenker på dere hver dag, og kan ikke forestille meg åssen det må være å miste barnet sitt.. Ønsker dere lykke til i sorgen, og håper dere har fått noen gode minner å ta med dere videre!

Mange varme tanker og klemmer fra meg!

12.10.2009 kl.23:26

Kjære deg.

Det var så vondt å lese at sjørøveren har reist fra dere, håpet var så stort for at han skulle bli her. Han har rørt så mange i sitt korte liv.Det er en utrolig sterk historie som du har delt med oss, det er umulig å ikke bli berørt. Selv om jeg ikke kjenner deg, gråter jeg for dere.

Som det er skrevet tidligere "små føtter setter dype spor". Hvordan man kan finne en mening i det meningsløse det vet jeg ikke, kan ikke sette meg inn i hvordan du har det. Som mor selv kan jeg bare kjenne på følelsen av å miste noe som er en del av deg selv..

Min dypeste medfølselse i sorgen. Mitt mammahjerte gråter for deg Pearly.

Michelle T

12.10.2009 kl.23:32

Får tårer i øynene når jeg leser dette. Det var jo ikke slik det skulle gå! Sender mange varme tanker til dere, og håper på at sorgen blir lettere å bære etterhvert. Stor klem!

Anja

13.10.2009 kl.00:25

Første gang jeg har virkelig fulgt med på en blogg, tårene renner hver gang jeg er her....jeg må bare si du virker som en utrolig sterk person, alt det vonde du har gått gjennom nå er helt forferdelig, kan ikke en gang forestille meg hvor vondt det må være! Ta med styrken deres videre, lillegutt vil alltid leve i hjertene deres!!:)

Klem

Er du helt blåst, du, Lotte??? Fy f.... at det går an.... tipper at hun vil "rett inn på bloggen din og konkurerre" eller hva nå i svarten du prøver på midt i dette???

Annette

13.10.2009 kl.00:46

Tenker på deg !

Anette

13.10.2009 kl.01:54

ufattelig trist.. har ikke ord! jeg kan ikke forestille meg hvordan dere har de nå.. Men jeg kan si at den lille prinsen deres har fred nå og en dag vil dere møtes igjen!

ta vare på dere selv og minnene om ham!

Stor klem, Anette

Lana25

13.10.2009 kl.04:41

Kjære deg...må bare sette mine ord her også...greier ikke å la være..DU er et unikt menneske!!! Det er helt utrolig at du finner deg tid bare til å oppdatere her på bloggen din,selv i en sånn ufattelig trist situasjon. Du greier likevel å takke for støtten,som om du tenker på oss også..

Jeg beundrer din styrke og kraft,Pearly!!

Så utrolig fint navn engelen ders fikk...<3 Jeg håper du tar med deg de minnene dere fikk tid til å få,med deg i denne tiden fremover. Håper dere har mange fine,gode mennesker rundt dere. Som tar vare på dere! Bare ta i mot den hjelpen dere får,kjære deg..Selv om jeg vet du er sterk. Kjærligheten mellom dere vil også bli sterke tror jeg...

Tenner et lys for lille Raphael..

Og sender mine varmeate klemmer deres vei..tenker så mye på dere...

Klem fra meg og min lille sønn...

Lotte

13.10.2009 kl.07:26

Må virkelig beklage det der jeg skreiv om konkurransen.. Jeg leste ikke innlegget ditt først. Men når det var en som kom og sa det til meg, fikk jeg ganske dårlig samvittighet. Unnskyld.

Håper det går bedre etterhvert, sånt er ikke lett..

Antemor

13.10.2009 kl.09:59

Huff tårene bare triller her når jeg leser dette. Kondolerer så masse. Ta vare på hverandre i denne tøffe tiden. Er godt og vite at du har en bra mann og støtte deg til.

Hvil i fred lille Raphael

Moniqas

13.10.2009 kl.10:22

Hei Pearly.

Jeg har fulgt med bloggen din noen uker nå, og håpet virkelig at sjørøveren din skulle overraske oss alle. Jeg gråt da jeg leste at han var borte.

Jeg mistet selv sønnen min for snart 5 mnd siden. Han var født med et sjeldent epileptisk syndrom og døde i armene våres 6,5 uke gammel. Og nå er du også mamma, uten barnet ditt i armene dine. Ingen kan nok helt kan forstå, uten å ha opplev det selv. Man kan tenke seg den verste smerte, og enda gjør det vondere! Det gjør like vondt å miste et barn uansett om barnet blir 1 time, 1 dag eller 10 år. Og det er det ikke alle som forstår...

Vi ante ikke at gutten vår var syk, men 12 dager gammel fikk han diagnosen og vi skjønte da at vi hadde han på lånt tid. Vi bestemte oss for å nyte hver dag som om den var den siste, og gi gutten vår all vår kjærlighet. Det er merkelig, men de vet hvem som er mammaen og pappaen deres de små...og det er jeg sikker på at sjørøveren deres også vet.

Jeg vil bare råde dere til å tørre å føle på sorgen, og være der for hverandre. Samboeren min er min klippe, og han sier at jeg er fjellet hans. Selv om vi begge føler oss helt på felgen, så hjelper det å ha hverandre. Og når jeg ser tilbake noen mnd så ser jeg at det går fremover - sakte... Vi har vonde dager, og ikke fullt så vonde dager.

Jeg vil anbefale deg å ta en titt på lub.no. Under infomateriell så har jeg funnet flere hefter som har hjulpet oss i sorgen - og hjulpet de rundt oss. Det er forferdelig skummelt for omgivelsene når noen mister et barn, og mange vet ikke hvordan de skal oppføre seg. Noen går over på andre siden av gata når de ser oss, noen later som ingenting, og noen sier de helt utroligste ting. Når alt de hadde trengt å gjøre var å si at de ikke vet hva de skal si...

Ikke tenk på jobb enda. Og dersom du fremdeles ikke er klar etter de 6 ukene du får, så snakk med legen din om sykemelding.

Jeg har merket at jeg har et stort behov for å snakke med noen som forstår, så hvis du trenger noen å snakke med så finner du meg på babyverden.no som Moniqas.

Klem

IdaToldnæs

13.10.2009 kl.10:29

Jeg har ingen aning om hvor vondt du må ha det.

Men det jeg vet er at den eneste veien, er fremover.

Jeg vet jeg egentlig ikke har noe å si på denne saken, men jeg er ufattelig lei meg for det som skjedde med Din sønn.

Tankene mine er hos deg og dine.

- Ida Charlotte

Kine

13.10.2009 kl.10:41

Kondolerer! Så forferdelig trist!

Elisabeth

13.10.2009 kl.11:09

Jeg vet ikke hva jeg skal si..... Det gjorde vondt å lese gjennom dette, og det gjør enda vondere å vite hvir vondt du har det å sitte igjen med denne smerten.

Vet ikke hvordan det er å miste ett barn, men jeg føler med deg <3

Er glad du hvertfall fikk den tiden du fikk med han, og ikke mistet han med engang.

Sorry men jeg vet ikke hva jeg skal si, sitter med tårer i øynene på fult.

Kondolerer så utrolig mye <3

Missy M

13.10.2009 kl.11:12

Kjære milla. Dette er så ufattelig trist! Du skal vite dere er i mine tanker. <3<3 Love M

Kristine

13.10.2009 kl.11:23

Du er veldig sterk!! Hvil i fred!

Linn

13.10.2009 kl.11:46

Du er en fantastisk sterk jente! Jeg tenker på deg hver dag!

Tone

13.10.2009 kl.12:24

Dette er første gang jeg er innom bloggen din, og tårene vil ikke slutte å renne.. Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt dere har det nå, men jeg sender hvertfall mine varmeste tanker til deg, samboeren din, familie og venner. Ønsker dere alt godt!

Anneerkul

13.10.2009 kl.12:59

Jeg har lest i gjennom de siste innleggene dine nå, og jeg blir så trist. Jeg syns det er så bra at du velger å skrive om dette, selv om du har det tungt. Jeg kondolerer masse til deg og din familie. Ønsker deg alt godt i fremtiden :)

Ingunn

13.10.2009 kl.13:03

Min dypeste kondolanse. Har fulgt bloggen din i det siste, og tenkt på dere.

Christina Slette Johnsen

13.10.2009 kl.13:18

Kondolerer. sender dere masse gode tanker og styrke :*

Helene.

13.10.2009 kl.14:00

Kondolerer nok en gang!

Tårene triller når jeg leser det du skriver..

Sender mangen gode tanker..

tenner lys for den lille sjørøveren deres hver dag<3

B.

13.10.2009 kl.14:06

;( tenker på dere hele tiden, og er her hvis det skulle være noe, hva som helst. masse klemmer

Hedda

13.10.2009 kl.14:20

Unnskyld meg da for å skrive fine ting om bloggen din, men jeg skal ALDRI mer kommentere denne bloggen! Det var veldig uforskammet å si sånn når jeg har tatt meg tid til å skrive en kommentar på denne "bloggen" !!!!

Ida

13.10.2009 kl.14:23

Kjære Pearly! Det er forfordelig trist å høre at dere mistet den lille gutten deres..Dere skal vite at jeg tenker på både deg og samboeren din og håper at dere får den roen og tiden dere trenger sammen til å sørge og til å tenke på minnene om han. Han fikk en utrolig vakkert navn! Håper dere får den støtten og tiden dere trenger hos venner, familie og kjente. Gode klemmer

Solveig

13.10.2009 kl.14:30

Kjære Hedda, selv om du bare er 12 år bør det være mulig for deg å forstå at en blogg som omhandler et risikosvangerskap og et ønskebarn som muligens skal dø, kan under noen omstendighet ikke omtales som KUL! Hvem som i dette tilfelle faktisk har vært uforskammet bør være opplagt!

Solveig

13.10.2009 kl.14:55

Hei Pearly. Har lagt igjen mange innlegg i denne bloggen nå, og vil ikke bombardere deg med for mye. Ville bare si at det er ulike måter å sørge på spesielt mellom gutter og jenter, noe som av og til gjenspeiler seg i dynamikken i parforholdet etter en krise som dere har opplevd. For noen er det å konsentrere seg om praktiske ting det riktige og dermed la sorgen jobbe i det stille under huden, mens andre trenger å synliggjøre den mer. Alle former er normalt. Om du synes det er riktig å begynne å jobbe etter 6 uker, så er det helt greit, det er også greit om du ikke gjør det, og du trenger uansett ikke bestemme deg for det nå. Både LUB og Fransiskushjelpen har sorggrupper dersom det tar fryktelig lang tid før de starter opp på Riksen. Ikke alle føler behov for å delta, men min anbefaling er å prøve ett møte, så kan man heller trekke seg hvis man føler for det. Det er heller ikke obligatorisk for begge foreldrene å delta.

Du finner meg også på fjesboka om det skulle være noe.

Stor klem

Nm.

13.10.2009 kl.14:57

Utroligt trist og lese her, hadde virkelig ønska det beste og at den lille hadde fått overlevd. Kan ikke se det føre meg hvordan dere har det. Håper alt står bra me dere! <3<3

Når en mister noe så verdifult er det virkelig hardt...

Lizbeth Osnes

13.10.2009 kl.15:16

Huff, det er så utrolig trist.. Jeg har ikke ord. Jeg vil skrive en lang og trøstende kommentar, men jeg har virkelig ikke ord. Ikke i min fjerneste anelse vet jeg hva dere gjennomgår nå - men jeg vet at det er det verste en mamma kan oppleve. Jeg er ikke mor selv, men har mistet et barn i spontanabort - og det var virkelig ille nok.

Jeg er glad for at dere fikk to dager med den lille gutten deres, men kunne så inderlig ønske de dagene ble til år, og år ble til flere tiår. Det skulle ikke ha gått slik.. Det er så høyst urettferdig, og så uendelig uforståelig.

Kondolerer så mye.. Jeg har ikke ord..

veronica

13.10.2009 kl.17:58

Hei.

trist å lese om det som har skjedd dere.

kan ikke være lett det å miste ungen sin på den måten. huff.

kondolerer kjempe mye,selvom jeg ikke kjenner dere.

ønsker dere alt godt videre i livet :)

katharina :)

13.10.2009 kl.19:37

utrolig trist. Tårene kommer når jeg leser dette. Han fikk et kjempefint navn. Ta vare på hverandre.

Marte-Kristine

13.10.2009 kl.20:19

Kjære dere..

Velger å skrive denne kommentaren både til deg,og din samboer.. Da fedrene lett kan bli "glemt" i en situasjon som denne..

Dere har fått en gave,dere har fått et barn.. Selv om den lille gutten deres aldri fikk vokse opp,å dere ikke fikk oppleve de vanlige tingene,vil dere alltid ha en sønn!

Dette er en gave,som ikke er alle forunt..

Deres lille sjørøver,fikk i sitt korte liv oppleve deres kjærlighet,og deres glede,men samtidig deres sorg.. Dette er noe han vil ha med seg,hvor enn han er nå..

Dere vil også ha med dere minner,gleder,sorger og kjærlighet,over en nydelig gutt!

Som absolutt fikk et vakkert navn! :)

Ta godt vare på hverandre nå,og husk å snakke med hverandre...

Man har lov til å være både sint og lei seg,da kan det lett gå utover parforholdet.. Husk at dere også har lov til å smile og le,dere har jo tross alt fått oppleve et levende barn,om så bare for to korte dager..

Jeg sender dere tanker,klemmer og medfølelse i store mengder.. Og håper dere kan minne deres vakre sønn med gleder og smil,så fort tårene tørker..

Lill Anette - Mamma 2010

13.10.2009 kl.20:27

Kondolerer så masse. Kan ikke forestille meg hvor grusomt dere har det nå. Bra at dere får så mye støtte, og har gode venner som kan hjelpe dere gjennom den tunge tida. Håper dere aldri opplever noe slikt igjen, og at neste barn er friskt.

Sender mange varme tanker.

Marie

13.10.2009 kl.20:57

Hei kjære deg!

Har følgt med på bloggen din de siste ukene, etter at jeg oppdaget den. Må si du er i mine tanker hver enste dag, mange ganger. Ville bare si det.Kunne skrevet flere sider til deg. Men er så vanskelig å sette ord på noe man ikke har opplevd selv. Men som sakt, du er i mine tanker <3

Raphael er heldig som fikk akkurat deg som mamma <3

Elise

13.10.2009 kl.22:46

Ta deg all den tid du trenger, å miste et barn må være det verste en mor kan oppleve. Tankene mine går til deg og dine kjære. Jeg ønsker dere godt her i verden, og jeg vet at Raphael har det bra der har er nå.

en liten engel i himmelen..

Han var heldig som fikk deg som mamma <3

Belén

13.10.2009 kl.22:57

kondolerer på mitt dypeste.

Marthe

14.10.2009 kl.00:32

Jeg har fulgt med på bloggen din i mange uker, men har ikke kommentert noe siden jeg ikke har hatt ord. Jeg har vært innom daglig for å se om det er noe nytt.

Jeg sitter nå og gråter, både for tapet av gutten deres, og for at du må være et av de mest fantastiske menneskene jeg har hørt om. Tenk at du i denne tunge tiden tenker på å skrive på bloggen din, og tenker så mye på hva folk har skrevet her, det er virkelig beundringsverdig. Sjørøveren var heldig som fikk ha deg som mamma! Ta vare på hverandre i tiden fremover :)

Kirsten

14.10.2009 kl.06:15

Tiden ulik for alle

Livet alltid annerledes

Døden del av livet

Og når alt er forbi

Høres ingenting lenger

Ingenting

Og det høres

Min dypeste medfølelse

Fortsett å ta vare på hverandre

::Bella Fenella::

14.10.2009 kl.09:48

Å... Så grusomt, all verdens kondolanser til dere. Få som forstår hvordan det er å miste noe så elsket og så kjært.

Håper dere klarer å komme videre, selvom det er tungt. Gutten deres vil uansett alltid ha en plass i hjertet deres, og jeg vet at dere alltid vil ha en plass i hans hjerte, selvom det ikke lenger dunker.

</3

Milla

14.10.2009 kl.10:06

Kondolerer så mye, sitter å gråter når jeg leser dette! Klarer ikke å sette meg inn i det =/ Du er ei utrolig sterk jente som faktisk sitter her å skriver om det! Jeg er sikker på at gutten din er verdens skjønneste! Han vil alltid huske dere, han har det bra der han er nå også :) Støtt hverandre godt igjennom dette! Dette kommer til å gjøre dere utrolig sterke, og det kommer sikkert til å føre deg og din kjære enda nærmere hverandre! Vær utrolig gla for at dere har hverandre! Jeg beundrer dere så utrolig mye, dere er utrolig sterke mennesker! Gutten deres er heldig, fordi han alltid vil ha dere som foreldre! Husk at dere har masse gode venner og støtte rundt dere. Alle mine tanker går til dere 2! Tenk på den tiden dere hadde med han, alt positivt! Han vil aldri glemme dere, eller dere han! Utrolig vakkert navn han fikk også! Jeg må si det igjen; synes det er utrolig tøft av deg å skrive om dette! Det står i respekt!

Varme Tanker fra Milla

Natalina

14.10.2009 kl.10:47

Kondolerer så mye. Håper med tid og hverandre kan dere oppleve dennne lykken igjen. Har ikke så mye å skrive da, jeg aldri har opplevd det samme som deg. Håper at du kommer deg igjennom dette, selvsagt det samme til barnefar.

Husk at uansett hva som skjer så finnes det ikke noe sterkere sammen en to mennsker som elsker hverandre :) Hold ut...

Pearl

14.10.2009 kl.11:25

Først og fremst, Moniqas, så utrolig leit og utrolig trist. Det var sterkt å lese dine erfaringer.

Du har helt rett i det du skriver, det er like vondt om barnet er en time, eller 10 år! Jeg var forberedt på at han kom til å dø, men den smerten og uroen i kroppen kunne jeg aldri forberede meg på!!

Tusen takk for råd! Jeg skal ta kontakt på babyverden, og legge igjen mailen min. Har du msn kanskje????

Jeg er ikke helt stødig på hvordan jeg finner folk på babyverden, men jeg er der som MillaVanilla.

Stor klem til deg, og mine tanker til deg.

Solveig, du bombaderer meg absolutt ikke!! Du har vært en støtte jeg aldri trodde kunne finnes.

Når det gjelder jobb aner jeg enda ikke. Jeg tar en dag av gangen. Nei, jeg tar en time av gangen.

Jeg skal finne deg på facebook! :)

Kjære, kjære alle dere andre! Jeg vil egentlig svare dere alle en og en!! Det klarer jeg dessverre ikke, men vit at alle ordene fra dere alle blir tatt i mot med stor glede! Jeg kan ikke annet enn å takke, nok en gang. Som dere blir jeg litt tom for ord. Men det er utrolig at Raphael har berørt så mange. Det er rart, men også fantastisk!

På grunn av alle ordene blir det også lettere å skrive. Og det skal jeg! Som sagt, jeg skal ta dere med gjennom alle dagene. Må bare få litt tid på meg.

Igjen, tusen takk!

orakel

14.10.2009 kl.11:52

kikker inn på siden din fler ganger om dagen, tankene går til dere, mest av alt håper jeg dere finner styrke til å komme der gjennom de tøffe dagene, ukene, mnd, årene fremover....

jeg er så glad for at dere deler dette med så mange, det handler ikke om å grave i deres sorg, men det setter livet i et perspektiv som får meg til å tenke på at det er så mange banale ting jeg sutrer over, å når jeg leser bloggen din skammer jeg meg over at jeg kan sutre for så lite

Jeg er godt voksen, har to voksne barn, men håper når tiden er inne at jeg skal få barnebarn.

Ingen ting i livet er en selvfølge, det er helt sikkert, det å få barn er å blir det største vi opplever, uansett utfall setter det sine spor. Jeg glemmer aldri mine svangerskap, ikke fødsler heller.....

Men jeg sender deg varme tanker å stolt av at dere. Lille sjørøver blir kke glemt, ei heller skal han det.

en høst klem fra meg

Alenemamma til Tobias :-)

14.10.2009 kl.12:05

Kondolerer så mye. Dere har min medfølelse. Hold on, be strong. :)

Iselin Victoria

14.10.2009 kl.12:08

Åå så nydelig navn, Raphael :D Utrolig trist at han bare fikk to dager på denne jorden. Skulle så indelig ønske at det ikke var sånn det gikk jeg, jeg håper så utrolig på at du kom til å skirve at alt gikk bra å sånt..

Håper det går bedre med deg etterhvert, vet ikke hvordan det er å miste et barn, men jeg er utrolig sikker på at det er det verste som kan skje. Så jeg kondolerer så utrlig mye til deg og mannen din.

TONJE - mer enn bare ei mor

14.10.2009 kl.13:16

Jeg får så vondt av deg. Tårene mine triller.

Benedicte

14.10.2009 kl.14:09

Dette gjør vondt langt inne i hjerterota;-( Kondolerer så mye. Nydelig navn.

Christiane

14.10.2009 kl.18:09

så utrolig trist. kondolerer så mye.

Tiril

14.10.2009 kl.18:27

finner ikke helt ord, men vil vise at jeg bryr meg. Så sender dere alle gode tanker jeg kan oppdrive! ta vare på hverandre! varm klem fra Tiril

Rebecka

14.10.2009 kl.20:05

uff.skjønner ikke hvor sterk dere er. dere er utrolig flinke dere bør være kjempe stolte:)

men jeg forstår ikke helt hva som har skjedd? har forstått at gutten deres er vekke:( men hva skjedde:( har en liten selv , kan ikke tenke meg hvordan dere har det:(

håper alt blir en bra slutt for dere, dere fortjener det <3

Wendy (mamma)

14.10.2009 kl.20:12

Så trist.

Tiden leger alle sår er en fattig trøst.

Livets vei er aldri tøffere enn det vi kan takle er ikke ordene nå heller.

Håper dere finner styrke i hverandre. Gode tanker og mange store bamse klemmer fra meg og min mann.

Pearl

14.10.2009 kl.20:46

Rebecka, i uke 24/25 fikk vi beskjed om at gutten i magen hadde noen klaffer i urinrøret. Disse sperret slik at han ikke fikk tisset.

Dette førte til at nyrene ble skadet. Siden han ikke fikk tisset, ble det ikke produsert fostervann. Dermed kunne ikke lungene utvikle seg nok.

Han ble født gjennom keisersnitt, og selv om oddsen var lav hele tiden, prøvde legene å holde liv i han.

Han klarte seg i to dager...

Orakel, nei vi lærte fort at man ikke skal ta noe for gitt. For meg startet det at jeg ville dele informasjonen jeg hadde om situasjonen. Nå har hele bloggen utviklet seg til så mye, mye mere.

Takk for fin kommentar :)

Til dere andre også, tusen takk. Det er så fint for meg å lese det dere skriver. Utrolig støttende, utrolig rørende.

Størstepia

14.10.2009 kl.21:16

Syns det er så fantastisk at du kan se oss andre i den situasjonen du er i. At du klarer å takk oss. Du virker som et fantastisk menneske og beskriver følelsene dine utrolig bra. Jeg ønsker deg all hell og lykke i tiden framover, håper tiden vil hjelpe dere med å lege iallefall noen av sårene...

Rebecka

15.10.2009 kl.00:12

å beklager så mye:/ kondolerer,håper fremtiden deres blir lys , dere fortjener virkelig det.

dette er noe ingen fortjener. men dere vil få mye nydelige ting i fremtiden. dere må ikke gi opp håpet. eg e veldlig stolt over at du klarer deg så bra som du gjør, tror aldri eg hadde greid det for å være erlig.

men du/ dere bør være veldig stolte over dere selv.

hvil i fred lille gutt <3

Monajenten

15.10.2009 kl.00:26

Jeg har ikke ord, vil bare gi deg en klem.

Isselin

27.02.2012 kl.14:49

Jeg sitter med tårer i øynene, vet hvor tungt ett tap kan være av din aller aller nærmeste!

At det kan bli litt lettere med tiden er sjelden en trøst for du vil alltid føle tapet og at noe mangler. men jeg håper alikevell at dere kan få ett bra liv og kanskje en liten en til (om det er ønskelig).

Takk for at du deler noe så vanskelig med alle oss, du er sterk! vil gjerne legge inn ett dikt til deg.

En mor kysser sitt barn god natt.

- gutten smiler

Slik bare engler kan.

En mor hvisker stille

- Mamma elsker deg

Slik bare en mor kan elske sitt barn.

En mor ser sin sønn sove

- Fredfull og vakker er han

Slik bare godheten selv er.

En mor gråter stille i sitt sinn

- Hun vet hva som venter

Slik bare en mor kan vite.

En mor sitter hos sitt barn hele natten

- hun vet det blir den siste

Slik legene sa det ville.

En mor vet hun vil minnes

- hennes livsopplevelse

Slik bare ett barn kan gi sin mor.

En mor vet hun alltid vil elske

- Uansett hva som skjer

Slik bare en mor kan elske sitt barn.

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

29, Oslo

Startet bloggen under et risikosvangerskap, rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner. Kontakt: pearly20092009@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits