Overraskende nye planer!


Da er det heeeeeeeeeeeeeelt nye planer på gang, og jeg gikk ut fra sjukehuset i lettere sjokk i går.
Jeg trodde jeg skulle komme opp på Riksen og ta en lungemodningssprøyte før helgen. Det skjedde ikke, jeg fikk heller servert nye planer.
Kort fortalt så skal jeg ha lungemodningssprøyte neste mandag. Deretter skal jeg ta KEISERSNITT litt senere den uken... Mao, i uke 41 skjer det ting....
Jeg var forberedt på å bli satt i gang til uken som kommer, og har vennet meg til tanken om å måtte føde på vanlig måte. Derfor kom de nye planene som en stor overraskelse.

Nå skal det sies at i min situasjon kan alt skje, men at lungemodningen skal bli tatt om halvannen uke er hvertfall hundre prosent sikkert!
Så, hvorfor disse endringene? Jeg må ærlig si at jeg ikke er sikker selv. Legene jobber jo tverrfaglig og har hatt sine meninger om dette, i tillegg har jeg bestemt sagt at jeg vil at legene skal satse og gjøre det de kan for å redde den lille. I og med at han er så sterk og stor, så tror jeg at han KAN ha en sjanse, og som barnelegen sa for noen uker sida; Han fortjener å få en sjanse.....
Fosterlegene har ikke endret mening og er fortsatt negative. Jeg er realistisk og vet at sjørøveren antakelig kommer til å dø. MEN han fortjener en sjanse.,,,
Så da skal jeg antakelig ta et keisersnitt om to uker (og nå gruer jeg meg)...

1

Jeg er litt engstelig, for jeg har hørt at keisersnitt kan gi komplikasjoner ved senere svangerskap... Nå er dette keisersnittet heldigvis planlagt (om alt går etter den nye planen), og det er bra. Jeg vil nødig starte en fødsel for deretter å ende i et hastekeisersnitt....Og det er vel det legene også har tenkt på....

Det er litt ekkelt å tenke på... om to uker skal ingen sparke meg i magen lenger, om to uker skal jeg få se den lille, død eller levende.....Skremmende, men enda så herlig... Jeg vil endelig få svar på hans sjebne og jeg vil endelig få muligheten til å komme meg videre!!

118220559769bcd24ba2

Jeg må si at jeg virkelig satte isbiten i halsen da jeg logget meg inn nå!!! At jeg har hatt nesten 800 personer inne på min blogg i går gjorde meg helt satt ut!!!!  Det betyr faktisk noe at det er så mange som leser! Jeg håper også at mine erfaringer kan komme til nytte for noen andre.
Jeg får så mange oppmuntrende ord og varme tanker. Jeg blir både satt ut, og jeg tenker at det er så ufattelig mange søte mennesker der ute!!!!
Kan ikke si annet enn takk! Mine ord blir lett fattige føler jeg, da jeg er så overveldet som jeg er nå.

56 kommentarer

Silje

26.sep.2009 kl.16:28

Lykke til :) Ska sende alle gode tanker til deg og gutten din når dagen kommer :)
Keisersnitt gir sjelden komplikasjoner. Det kan gjøre vondt i noen dager, men det er såpass "vanlig" i dag, at det skal mye til for at du ikke skal kunne føde normalt neste gang. 2 uker er jo ikke lang tid i det hele tatt. Skremmende spennende er det vel det heter..

Mamma`sverden

26.sep.2009 kl.17:09

Ikkeno å takke for kjære du.. =)

Men tenk litt over det jeg sa da? Og ta frem tingene hans, ikke legg de bort. Det er da det samme som å gi opp?

Når han sparker deg i magen, så er det jo han som sier: "her er jeg mamman min".. Du har han ilag med deg NÅ. Nyt det så lenge du kan.. Han trenger deg jo, han trenger at du er sterk for han! Enda så hardt det kan være, så tenk fremover.. tenk på når dere tre kommer hjem. En liten familie.. Jeg tror både du og han trenger et lite håp nå. Og håpet tror jeg blir sterkere og større, om du bare klarer å gi han en sjangse... Jeg vet det er tungt for deg, og at du legger bort tingene hans fordi du er redd. Redd for den dagen som skal komme, og redd for at han ikke skal klare seg..

Stryk deg på magen, vis at du er der for han. Og vær sterk kjære du!

Som jeg sa.. Nyt tiden dere har sammen nå. Dere 2<3

JB

26.sep.2009 kl.17:16

Kjære deg. Jeg blir så rørt av å lese om svangerskapet ditt. Jeg kjenner alt for godt den følelsen av å gå med et barn som det er veldig usikkert om det går bra med. Jeg måtte til slutt ta en senabort, og det har vært veldig tøft. Men du har jo et håp, og selv om du er realistisk så er jeg sikker på at det hjelper å tenke positivt (enda det er lettere sagt enn gjort). Jeg sender mange gode tanker til deg og din lille gutt. Dette klarer du deg igjennom uansett. Stor klem til deg fra en av dine faste lesere.

inger lise

26.sep.2009 kl.17:53

så utrolig bra at de gir han en sjanse..han er sterk og du er sterk..sammen vil dere klare dette uansett.det er jeg sikker på.det er jo som de sier.tro kan flytte fjell..og vi er mange som tror på at dette vil gå bra.at du klarer dette..så ha tro på deg selv og den lille piraten så kan alt skje.

Og med evt tanke på ks og et nytt svangerskap så er som regel ikke det noe problem i det hele tatt.jeg tok haste ks med første mann i 03 og hadde et komplikasjons fritt svangerskap i 09.så det trenger du ikke bekymre deg for.

følger spent med dere vidre og ønsker deg å dine alt det beste i ukene som kommer.

sender masse gode tanker..

:)

26.sep.2009 kl.18:06

Tenker veldig mye på deg og babyen din. Ønsker deg alt bra! Du virker som et utrolig fint menneske! Skal fortsette å følge med på hva som skjer med deg. Krysser fingrene! :)

Miriam LaBreche

26.sep.2009 kl.18:17

sv: jeg forstår deg så indelig godt.. vi mennesker har jo et sinnsykt overlevelses instinkt, så vi vil alltid håpe på det beste. men så kommer den forbanna fornuften og realismen å slår oss i bakhodet...

cèline kom jo i uke 33 og veide 1800, hun var veldig svak, og de sa at hun kom til å streve med å få i seg melk.. og at synet og hørselen kom til å utvikle seg meeget seint..

ikke hadde jeg fått morsmelk enda heller, men jeg var så fast bestemt at jeg begynte å håndpumpe under riene, og da hun kom ble hun lagt på brystet mitt etter 30min med undersøkelser, der spiste hun som d var d eneste hun hadde gjort:) De testet hørselen og fastslo at hun hadde bedre hørsel enn en gjennomsnittlig fullgått baby.. =) hun festet blikket også..

så du ser, det er ikke alltid "sunn fornuft" har rett =)

jeg fikk også 2 lungemodnings sprøyter, og det gjør ikke vondt i det hele tatt=) så ikke gru deg! Det går så bra så!

Jeg tror Cèline hadde det så travelt med å komme ut fordi hun "visste" at hun ikke hadde lenge å leve. Hun var nemlig "altfor" rask i utviklingen sin..

Men hun døde av krybbedød... altså av "ingenting"... hun sovnet bare inn, en uke etter vi fikk komme hjem fra sykehuset. det var forferdelig=( men den tiden jeg fikk med henne er verdt gull! og det vil tiden du får med din lille også være:)

og ja, bare legg meg til du=) så snakkes vi bare når du orker å logge på:)

tenker masse på dere. og skal sende alle mine varmeste tanker neste uke!! stoor klem!

Lilleny

26.sep.2009 kl.18:33

Ville bare si lykke lykke til, sender alt jeg har av varme tanker og ønsker din vei :) du er enormt sterk! klem

Sara

26.sep.2009 kl.18:51

Jeg sitter og leser alle dine tidligere innlegg, og du er så utrolig sterk, det skal du virkelig ha altså!:) Lykke til, du er et fantastisk godt menneske som fortjener det beste. Klem!

Sofie

26.sep.2009 kl.19:00

Ja, vi er mange som følger med og håper og håper på det beste for både deg og den lille i magen. Lykke til videre!

Tina

26.sep.2009 kl.19:27

Hei. Jeg vil bare ønske deg masse lykke til. Dette kan ikke være lett. Å få de rette ordene her er ikke lett. Så jeg krysser alt for at ting skal ende bra for deg og dine, sånn at den lille kan få en sjanse som du nevner, for det fortjener alle. Huff, merker jeg ble veldig trist, har selv en sønn å kunne ikke tenkt meg hvordan du har det, jeg vet at jeg ikke hadde klart meg uten han. Så varmetanker fra denne siden..

Astrid

26.sep.2009 kl.20:00

Ønsker deg og den lille prinsen i magen masse lykke til :) Plei deg selv de to siste ukene nå, det har både du og babyen din godt av :) Håper så inderlig at du får beholde sønnen din og at alt går bra med han.

Ina

26.sep.2009 kl.21:19

Nå har jeg lest igjennom hele bloggen din og jeg har hatt en tåre i øyet hele tiden.

Jeg kan ikke tenke med at det her kunne skjedd med sønnen min, det hadde jeg bare ikke klart.

Håper det beste for deg og gutten i magen din og lykke til med keisersnitt og videre :)

Helene

26.sep.2009 kl.21:20

Sitter her med tårer i øynene.. Syns utrolig synd på dere, men håper på et mirakel. Vanskelig å finne ord som kan trøste. Ønsker dere lykke til å krysser fingrene for at et mirakel kan skje... :)

Marie

26.sep.2009 kl.21:43

*tenker på deg og lille sjørøveren i magen* dere er sterke begge to!

Mina

26.sep.2009 kl.22:20

Jeg pleier vanligvis/aldri å kommentere, men denne gangen klarer jeg ikke å la vær.

Er selv mamma til 2 nydelige gutter, og jeg sitter med tårer i øynene av å lese situasjonen du og dere er i.

Håper av hele mitt hjerte at et mirakel virkelig skjer, og at den lille sjørøveren deres kommer med noen fine overraskelser.

Vil ønske dere alt godt, og masse lykke til i tiden framover - håper håper håper at alt ordner seg og lille gutten overlever.

Uff, tårene presser på, så jeg gir meg med dette.

De beste håp og ønsker til babyen og deg!!

26.sep.2009 kl.22:36

Masse lykke til!

Therese

26.sep.2009 kl.22:38

Dette innlegget fikk meg til å våkne i hvertfall:):) Jeg tror dette går deres vei, både håper og tror:):)

Kommer til å ha bloggen din som startside fremover tror jeg.

Jeg skal foresten ha KS selv, (Planlagt det også) og jeg aner ikke hva jeg går til denne gangen, gruer meg jeg også men Legene er jo så flinke i dag, og de fleste jeg hører om er jo på shopping alt dagen etter:P

Jeg krysser fingrene for deg lille venn, tenker masse på dere, dette SKAL og MÅ gå deres vei!!

Stor klem fra liten og stor her.

Ragnhild

26.sep.2009 kl.22:47

Etter å ha lest bloggen din, så har jeg fortsatt en liten tro på at gutten din kommer til å overleve. Eller ihvertfall ha en sjanse til å leve en stund etter fødselen.

Jeg tror ikke, og vil ikke tro på at han ikke kommer til å overleve i allefall :)

du er sterk, og det virker som at den lille gutten er sterk :)

så masse lykke til !:)

Silje

26.sep.2009 kl.23:03

Skjønner at du er redd... sønnen av en venninne av meg fikk samme diagnose, han fikk ikke fostervann fra uke 16, født i uke 29... de fikk beholde han i 6 mnd... men hele tiden på sykehuset... og med respirator/cpap... hadde han ikke fått RSvirus, hadde han KANSKJE klart seg... Så ingenting er umulig, dere kan være heldig... Krysser fingre for dere!

Eva

26.sep.2009 kl.23:20

Det gjør vondt å lese bloggen din, sitter her med tårer i øynene.. Men krysser det som krysses kan for at lille sjørøvern din er en skikkelig fighter!

Ingrid.

26.sep.2009 kl.23:36

Åh, huff da.. masse lykke til, skal be for dere

anne

27.sep.2009 kl.00:53

Utrolig tøfft for deg dette, men du virker som ei sterk jente. Husk at håpet kan ingen ta ifra deg. Masse lykke til ;)

kk

27.sep.2009 kl.03:37

Hei! Jeg har ei datter på 15mnd nå, jeg tok planlagt haste keisersnitt, høres rart ut. Men ble satt i gang for hadde ikke foster vann (tønsberg sykehus trudde ikke på meg når jeg ringte og sa vannet hadde gått, hun lå kun i 2 uker uten fostervann) piller og gelè funket ikke! så ble keisersnitt! JEg syntes dette var en fin opplevelse, og jeg hadde ikke veldig vondt etterpå! Men er jo forskjell på alle! Men alt gikk veldig fint ang å ta keisersnitt! Jeg sender alle tanker over til deg! Og håper alt går fint! Jeg fikk også beskjed om at man kunne bli gravid igjen 1år etter fødsel. for da hadde alt grodd! håper det går fint med deg!

En mamma

27.sep.2009 kl.11:08

Oi, det at det er forandring i planene, og at de vil ta keisersnitt, kan jo i alle fall ikke være negativt? Hadde ikke legene hatt noe håp, hadde de garantert latt deg føde vanlig, siden vaginal fødsel blir regnet som det beste for mor. Det virker jo her som om de forbereder seg på å gjøre det beste for barnet, i forhold til å få han raskt ut for behandling? Og barnelegen har jo håp! Det er barnelegen som skal ta seg av gutten din når han kommer ut, og som selvsagt har tatt en vurdering i forhold til sin erfaring med tidligere tilfeller, så jeg ville klamret meg til det håpet!

Synes ikke du skal være redd for keisersnitt med tanke på senere fødsler. De fleste som har KS kan likevel føde vaginalt neste gang. Og trenger du KS neste gang også, så går det bra! Min søster har hatt tre KS, og ble da anbefalt å ikke få flere barn, men det var andre grunner også til det.

Det må være veldig rart, spennende, skummelt og følelsesladd for deg å vite at svangerskapet nå går mot slutten. Men samtidig er det kanskje litt fint å ha en dato å forholde seg til?

Vi er i alle fall hundrevis som følger med og heier på deg!

Sender deg en stor klem og ønsker om noen rolige, avslappende dager frem mot fødselen:)

Trinity

27.sep.2009 kl.12:14

Ja,det er merkelig det der,med alle dilla`er som kommer når man er gravid,rart at kroppen forandres på så mange måter.. :)

Nei jeg har bare en jente på 3 år,bilde av den andre jenta er niesen

min..hun er ett år eldre en jenta mi :)

Så utrolig å lese historien din.

Mange gode klemmer til deg og den lille...

Monajenten

27.sep.2009 kl.12:23

Kjære deg. Dette er første gang jeg er inne på bloggen din, og nå har jeg lest igjennom alle innleggene. Det skjærer meg langt inn i hjertet at verden skal være så urettferdig. Foreldre skal ikke måtte overleve sine egne barn:-(

Jeg tenker på deg, og sender deg en stor klem.

Stine

27.sep.2009 kl.14:23

Nå har jeg grått meg gjennom innleggene dine. Du har virkelig gjort inntrykk på meg. Vil bare takke deg for at du deler din historie med oss. Ønsker deg, samboeren din og ikke minst sjørøveren din alt godt. Lykke til!

Janne

27.sep.2009 kl.15:40

Lille tantebarnet mitt som nå er 4(8) mnd og lever et kjempe frisk og bra liv, ble født fire mnd for tidlig. Det var så å si ingenting, men samtidig så mye! Lungene var det som var det verste. De var ikke utviklet i det hele tatt, det var de som måtte opp å kjøre før man viste noen ting om hvordan dette ville gå. Ingenting var sikkert før han hadde passert termindatoen, og det er nå fire mnd siden! Den dagen han ble tatt fra respiratoren og den dagen han ble tatt ut av kuvøsen - håpet ble større for hver dag! Legene kan mer enn de omtrent selv vet de kan! Selv fikk vi vite at det ikke var håp for lille tantebarnet mitt..

LYKKE TIL! Du er sterk!

Anne - ung mamma og mer

27.sep.2009 kl.16:05

Jeg tror ikke du skal tenke så mye på keisersnittet og komplikasjoner ved neste fødsel. Legene er flinke, og det eneste jeg tror du ikke får lov til er å føde hjemme ved en neste fødsel. Så lenge de har ventet til nå med å sette i gang og vil ta et keisersnitt vil jeg tro er fordi de kanskje har håp. Men som du selv sier, at de ikke sier det for å ikke plante håp i deg? Jeg håper av hele mitt hjerte at den lille gutten din vil klare seg når han kommer ut og den lungemodningssprøyten vil hjelpe han. Her krysser vi fingrene både meg og min samboer. Kos deg masse med magen din de neste to ukene, han kjenner det.

Marthe Emilie

27.sep.2009 kl.16:30

jeg vil bare si at jeg virkelig håper på det beste og lykke til!

Linn, mamma til Malin

27.sep.2009 kl.16:41

Hei!

Jeg har hatt keisersnitt med datteren min, etter et døgn med rier endte det med hastekeisersnitt.

Det gikk helt fint, du får kjempe god oppfølging og det blir noe helt annet når det er planlagt.

Jeg har håp for gutten din, og det håper jeg du også klarer å finne fram.

Tro flytter fjell!

Hvis det skulle gå dårlig, så tror jeg ikke det blir verre av at du har tatt frem tingene å forberedt deg på å få med deg gutten din hjem.

Jeg tror det blir vanskeligere å tenke at du ikke hadde håp for han.

Legene kan ta feil, og dette kan gå bra!

idalindholm

27.sep.2009 kl.18:36

Sv: Hm- vet ikke helt hva det er du vil vite med KS- men kan jo skrive litt.

Jeg fikk oppmøtetid klokken syv på morgenen mener jeg det var på Bærum Sykehus.

Ble henvist til et lite rom der jeg måtte skifte til sykehusklær- og legge meg på en sykeseng.

Det ble tatt de siste undersøkelser av babyen- hjerte og leie og sånt.

Så ble det satt veneflon på hånda- og tilbud om å sette inn kateter før bedøvelse ble satt.

(Jeg valgte å sette kateter etter spinalbedøvelsen- da jeg var redd det skulle gjøre veldig vondt. )

Ble trillet inn på operasjonsstue- der Ole ble med og fikk på grønne klær.

Måtte sitte rett opp og ned mens jeg lente hodet mot en av sykepleierne slik at de fikk satt spinalen riktig.

Det var gjort på få sekunder- men det er de mest ubehagelige få sekundene jeg har opplevd tror jeg.

Heller femten tatoveringer enn én spinalbedøvelse.. haha...

Så mistet jeg da selvfølgelig all bevegelse og følelse fra livet og ned.

Det gikk veldig fort- en utrolig merkelig opplevelse.

De begynte å snitte kort tid etterpå- helt smertefritt.

Det eneste man kjenner er at det er noen som romstrerer inni magen din- og det er litt ekkelt.

Men det gjr absolutt ikke vondt altså.

Det var vel kl. 08.44 Sofia kom ut så vidt jeg husker her og nå uten å dobbeltsjekke.

Så fra de begynner å snitte går det veldig raskt - man er liksom plutselig mamma på rundt ti minutter var det vel. Veldig spesielt. Jeg ønsket ikke at Sofia skulle bli lagt opp til meg rett etter hun kom ut. Jeg ville vente, for jeg var grusomt kvalm av bedøvelse og hele situasjonen.

Det var rett før jeg kastet opp- så jeg klarte ikke tanken på blod en gang der og da.

Var visst en vanlig reaksjon mente jordmor.

Det tok vel nærmere tre å deretter bli sydd sammen igjen mener jeg å huske.

Sofia var da med Ole i mellomtiden- og jordmor selvflgelig.

De veier og måler og setter den "nyfødtsprøyta" og kler på og sånt.

Selv måtte jeg jo ligge på overvåkning fram til jeg fikk følelsen tilbake i bena- og der kom Ole og Sofia å besøkte meg.

Tok vel rundt to timer så begynte jeg å kjenne bena mine igjen,

Var oppe å gikk litt utover dagen. Såret var såpass lukket at bandasje var unødvendig den andre dagen Tar jo en stund før det gror helt- men veldig rask lukking av såret.

Kateteret ble fjernet den andre dagen- det gjorde ikke vondt i det hele tatt.

Du får bare spørre om det er noe mer du lurer på :)

Kine Marie

27.sep.2009 kl.20:57

Du er så sterk, og det er så fantastisk at du deler denne historien! Det blir nok fint for deg å kunne gå tilbake senere for å lese det du har skrevet også.

At de vil ta keisersnitt er vel ett lys i tunellen? Jeg ser på det som at legene vil tro det blir det beste.

Masse lykke til, og igjen, tusen takk for at du skriver om dette!

Jeg krysser fingrene for deg og den lille piraten din! <3

file

27.sep.2009 kl.22:43

wow, jeg må følge med på dette her.... håper virkelig det går bra!

Linda Tollan Berntsen

27.sep.2009 kl.23:38

Så bra! Krysser virkelig fingrene for at dette går BRA. Som du sa, den lille fortjener en sjanse!

Linda

27.sep.2009 kl.23:59

Tårarna rinner på mej efter att läst din blogg!

Jag ønskar dej o din lille absolut ALLT GODT och jag hoppas att han kommer ut stor o stark!

Varma tankar o stora kramar(L)

28.sep.2009 kl.09:35

Gir deg gode tanker!

Hopesanddreams.blogg.no

28.sep.2009 kl.10:32

Det er så godt å føle at folk bryr seg. Det varmer veldig! Tror det er mange der ut som tenker på deg og krysser fingre og tær for at dette skal gå bra... Jeg er en av dem :)

hjelpestikker

28.sep.2009 kl.11:32

Kom over bloggen din i går. Leste hele bloggen din i dag. For en forferdelig situasjon du er i! Klarer ikke å sette meg helt inn i den, siden jeg ikke har vært gravid. Men skjønner at det ikke er enkelt! Å det er kjempe bra du har så mange flotte mennesker rundt deg som kan støtte degi disse vanskelige tider! Ønsker deg alt vel! Kommer til å følge deg videre fremover! Jeg skal krysse fingrer å tær og håpe med deg på at dette skal gå bra!

Aud-Karine

28.sep.2009 kl.14:21

Nå har jeg lest hele bloggen, la ikke merke til den før idag.

Jeg skjønner att du ikke har det lett, i den situasjonen du er i nå.

Håper så inderlig at dette går bra! jeg kommer til å lese bloggen din fremover, og følge med.

Kjempe fint at du deler historien, og veldig sterkt av deg.

Stå på! dere begge to virker sterke.

Ønsker deg lykke til :)

Miriam LaBreche

28.sep.2009 kl.17:13

sv: ja d er en av hjerte sakene mine! samlet inn penger i begravelsen til Cèline. som gikk til forskningen... Det er liksom noe av d vi vet minst om her i verden.. og d sjer hver dag.. skulle gjerne visst mer om det ja. så hadde jeg kanskje ikke følt en slik frustrasjon, i forhold til dødsfallet..

men desverre er ikke verden slik.. Vi skal nok ikke forstå alt. og vi får ikke alltid viljen vår=(

men heldigvis finnes d oppturer også=) noen ganger skjer d uforklarlige ting og det er vel d som holder oss oppe...

er det lenge til du skal du skal ta keisersnittet nå da?

tenker nå på dere hvr dag... :)

MammanTilMie

28.sep.2009 kl.18:58

Tenk du er snart mamma... masse mass lykke til!

Jojoo

28.sep.2009 kl.19:21

Syntes det er så fint at du skriver om dette. Ønsker deg masse lykke til! Har sagt det før, men det skader ikke å si en gang til at jeg tenker utrolig mye på deg. Kan ikke forestille meg hvordan det må være å gå igjennom noe sånt... Krysser alt jeg har for deg og håper på det beste!

Stor klem :)

Victoria

28.sep.2009 kl.21:03

Lykke til med "snittet", skal krysse alt for deg og lillemann og håpe på det beste! kan ikke forestille meg hva du / dere går igjennom, du virker som ei utrolig tapper og sterk jente. Sender mange tanker deres vei!

laguna

28.sep.2009 kl.22:13

Å nei, kjære vakre du! Dette er første gang jeg er innom bloggen din, og nå sitter jeg med en stor klump i halsen og tårer som sprenger på. Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det. Alt jeg kan be deg om er at dere holder sammen og aldri gir opp håpet! Og uansett hva som skjer, ta bilder. Det virker kanskje helt absurd nå, men tro meg, det vil hjelpe deg senere. Minner er noe av det vakreste som finnes, uansett utsalg. Jeg skal tenke masse på dere og sende dere masse lykkeønskninger. Jeg krysser fingrene og tenner et lys for deg! Dette skal gå bra!! Stor klem fra meg og Daniel.

Heidi

28.sep.2009 kl.22:42

Har lest gjennom alle innleggene dinne og tårene bare renner. Men må si du virker som ei utrolig sterk jente! Ønsker dere lykke til i tiden fremover(alle tre) og håper dere får lov til å bli en liten lykkelig familie. Det fortjener dere!! Jeg tenker gode tanker og håper på det aller beste!! Mange positive klemmer:)

Cathrine tobarnsmamma

28.sep.2009 kl.23:20

Håper det hele ender bra, tenker mye på deg hver dag, selv om jeg ikke kjenner deg!

Lykke til, og klem fra meg (igjen)!

Silje

29.sep.2009 kl.01:07

Etter å ha lest gjennom bloggen din, må jeg si at jeg beundrer styrken din! Jeg håper virkelig at den lille gutten deres vil klare seg! Ønsker deg lykke til videre, og som andre også har skrevet: Håpet kan ingen ta ifra deg!! Prøv å tenk positivt!

Mange varme tanker fra meg!

Bon Linus

29.sep.2009 kl.02:39

Håper det kommer til å gå bra med den lille! Er utrolig tøfft gjort av deg å skrive om det på denne måten! Virkelig beundringsverdig! krysser alt jeg har og håper at det går bra med dere.:!

Perla

29.sep.2009 kl.07:57

Silje, Takk for det!

JB, så utrolig leit :( Hva var grunnen til at du måtte abortere? Hvor langt var du på vei?

Jeg prøver å skyve unna de værste negative tankene, slikt at jeg kan nyte svangerskapet denne siste uken. Så får jeg heller ta sorgen senere. Tusen takk for tankene!

Inger Lise, alle legene peker tommelen ned, men barnelegen sa det tydelig "Han fortjener en sjanse", noe jeg er helt enig i!!

Takk for info om ks :) er veldig spent nå. Og takk for tanker og gode ønsker.

:) Takk for både tanker og komplement :)

Lilly, Sara, Sofie, Tina, Astrid, Ina, Helene, Mina, anonym, takk alle sammen! Det er så rart hvordan noen ord kan få en til å smile... Jeg setter utrolig stor pris på ordene deres!

Therese, vi håper selv!! Så innmari!!! Hvorfor skal du ha KS denne gangen? Vet du når?

Uansett, det er bra at det er planlagt. Da får man tiden til å samle seg og forberede seg! Masse lykke til!

Ragnhild, vi har et lite håp for sjørøveren vår vi også. Men er redd for å håpe for mye. Takk for lykkeønsker.

Silje, så leit :( Hvorfor fikk ikke han forstervann da??

Vi krysser også fingre :)

Eva, Ingrid, anne, Takker så mye!!

En mamma, ja, det var ikke små forandringer heller! Ble veldig overraska da de nye planene ble lagt fram!!!

KS gjør jo at den lille kommer fortere ut og slipper påkjenningen med å trykke seg ut av alle "kanalene", hehe.. og da er det lettere å sette igang tiltak også..

Ble lettet etter du fortalte om søsteren din :) Nå er det en drøy uke igjen til Ks, og jeg gru-gleder meg. Gruer meg til hva som skjer, samtidig gleder jeg meg til å endelig få et svar og begynne å leve litt igjen.

Klemmer tilbake :)

Stine, tusen takk! Det gjør et stort inntrykk på meg når folk skriver slikt til meg.. Jeg blir overveldet over at bloggen min rører noen. Vi har grått mang en tåre vi også.

Janne, takk for at du deler dette! Vet du hvorfor han ble født for tidlig og hvorfor lungene ikke var utviklet?

Marthe Emilie, takk for det!

Kine Marie, Linda, anonym og hjelpetikker, takk dere :) Jeg ville gjerne dele historien, slik at andre i liknende situasoner kan få litt mere info og få lese om erfaringene mine. dette er noe jeg selv har savnet!

At jeg skulle få så massive tilbakemeldinger hadde jeg aldri trodd! Jeg setter så stor pris på det dere skriver til meg.

Victoria, mulig jeg ikke er så flink på nett, men klarte ikke å legge igjen kommentar på bloggen din. hehe.. skriver den her da:

Hehe, sånn er det med de små.. oppe før sola :P

Sv: Takk for tanker og lykkeønsker!

Heidi, tusen tusen takk!!

julie amundsen agger

29.sep.2009 kl.12:42

ønsker deg lykke, lykke til ! håper alt går bra, selv om det ser mørkt ut nå. hold motet oppe, er det meningen at han skal overleve, så overlever han. og dør han er det også meningen. han fortjener en sjanse, helt sant, og om han overlever vet jeg at han kommer til å få en god mor, og det bare av å ha lest bloggen din i ett par dager! lykke til, så uendelig mye! : )

Merethe

29.sep.2009 kl.13:00

Noen varme tanker fra et annet sted på Østlandet sendes til dere alle tre :) Lykke til!

Siriann

30.sep.2009 kl.12:27

Jeg er så enig med deg og barnelegen - han fortjener virkelig en sjanse!!! Når han viser at han er så sterk, må jo virkelig bety noe!!

Men, hadde de dømt dette nedenom og hjem, så hadde de vel aldri gitt deg den lungemodningssprøyten, hadde de?

Jeg sitter her og krysser alt jeg har - og virkelig håper at alt går den rette veien!

Men, uansett - mamma blir du uansett hva utfallet blir!

Mariann

30.sep.2009 kl.21:01

En skremmende historie du forteller, men keisersnitt skal du ihvertfall ikke grue deg for, jeg har hatt 6 keisere, og det er ikke verre enn å ta blindtarmen.

Har også hatt en gutt som ble fødtmed leppe/kjeve/ganespalte, siden utviklet han vannhode. Han har hatt over 50 operasjoner, så det er tydeligvis mange skjebner.

Vær sterk!!

11.okt.2009 kl.02:05

Det er våre ord som blir ekstremt fattige i en slik situasjon som dere har gått igjennom..

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

25, Oslo

Jente som bor i Oslo med samboer. Etter et risikosvangerskap døde vår sønn. Bloggen startet jeg rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner. Kontak: pearly20092009@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits