Lillegutt vokser

Var på Riksen for kontroll i går. De har tatt over fastlegens "oppgave" og følger meg opp med vanlige kontroller til den lille skal ut.
Slapp unna blodprøven da (tar jo det på de månedlige  kontrollenehos legen), og kan ikke si jeg var lei meg for det.
Apropsos blodprøve, så har jeg fortsatt en liten kul etter blodprøven de tok gjennom magen. Legen mente jeg hadde blødd litt innvendig, men at det ikke var farlig. Går over...

Ellers var alt bra med MEG. Hadde en ultralyd for å se om det er noe endringer i situasjonen. Nå er også høyre nyrebekken utvidet, men det var som forventet. Derfor er det ingen endring i den situasjonen. Som sagt tidligere er antakelig venstre nyre ødelagt. Høyre har vært inntakt til nå, men man vet jo ikke om den gjør jobben sin før den lille kommer ut. Utvidelsen av høyre nyrebekken ble ikke sett på som noe å legge vekt på i den forstand nå.
Lungene er jo små fordi brystkassa ikke vokser som den skal. Altså, den vokser, men ikke nok fordi det ikke er noe fostervann. Og derfor er utviklingen av lungene på etterslep. At de skal utvikle seg nok er mirakelet jeg håper på.. men oddsen for det er jo lik null..

Den lille har blitt stor! Legen kommenterte at han har vokst bra, og det kjenner jo jeg. På vekta mi (vil ikke engang si hvor mye jeg har gått opp :P), på størrelsen på mangen og jeg Kjenner spark overalt, hele tiden. Verdens herligste følelse, men også verdens mest sørgelige følelse for meg...
Fordi det ikke er fostervann får han ikke strukket ut leddene, men han klarer likevel å bevege seg.
30week

Jeg er nå snart i 29. Ikke lenge til uke 30, og da er den mest kritiske premature perioden over. Det betyr at det nærmer seg igangsettelse av fødsel
I uke 29 nærmer babyen seg 1350 g, full lengde:35 cm .. Gruer meg til å føde han når jeg ikke skal få ha han... Fødsel er liksom forbeholdt når man skal bli mor... Ikke i mitt tilfelle, og det gjør meg litt sint....
Samtidig gleder jeg meg også til å kunne komme meg videre...

fosterimagen

Ny kontroll neste uke... Forhåpentligvis kan vi finne en tid å sette igang fødselen på... deretter venter seks uker permisjon og deretter jobb..

9 kommentarer

Therese

10.09.2009 kl.16:29

Jeg var faktisk på Ul selv i dag, og jeg satt der og tenkte på deg, mine tanker gikk til dere, Jeg syntes det er så urettferdig at dere kanskje ikke får oppleve det som man normalt får:(

Men som sagt, jeg håper jo kjempe masse da, så lenge det er liv er det håp er det ikke det dem sier?

Vet dem når han slutta å utvikle seg der han har stoppet?

For jeg er jo 22 uker, (og du ligger noen uker foran meg) Og der sto det at nå har den lille sjangs til å overleve.

Syntes du uansett er knall tøff som klarer å gi så mye av det du gjennomgår nå, og ikke minst, klarer å glede deg litt over den lille i denne sitvasjonen. Jeg følger med bloggen din, er der flere ganger om dagen:)

Sv: Husker du sjokoladen Soho? hvis du likte den og liker smaken av bringebær så liker du garantert denne;) Den er ganske søt, jeg er særiøst sjokoman og klarer fint å få ned en 200 g melkesjokolade men denne var litt værre assa:)

Glenn fikk til og med smake så det syntes han sikkert var knall:)

Stor Klem Therese.

Trine

12.09.2009 kl.08:22

Hei!

Er ofte innom bloggen din og følte for å legge igjen en hilsen...

Synes du er flink og tøff som deler opplevelsen din med oss andre... tusen takk, du får folk til å se ting litt annerledes!!!

stor klem

Camilla

12.09.2009 kl.09:49

Nei, så urettferdig det er:((

Jeg blir så lei meg når jeg leser bloggen din, det er jo veldig flott av deg og dele dette med andre. Tøft gjort!

Tenker mye på dere og en klem sendes fra meg.

mya

13.09.2009 kl.11:46

du er verdens toffeste du. Jeg tenker masse paa deg her nede, og ber om at et lite mirakel skal komme din vei. Savner deg masse. Kjempe glad i deg. Stor klem

Johnsine

13.09.2009 kl.14:01

Jeg sitter igjen med en klump i halsen etter å ha lest bloggen din. Det må være så utrolig tøft, men samtidig er det kanskje litt godt å få det ut gjennom bloggen?!

Du imponerer meg ved å være så saklig og rolig gjennom innleggene dine.

All lykke på ferden.

Pearl

14.09.2009 kl.15:38

Trine: Det var koselig. Takk skal du ha!

Maya-min, jeg tenker på deg også!!!

Angel

16.09.2009 kl.03:00

Jeg vil bare si: at jeg tror gutten din kommer til å overleve! Nekter å tro noe annet! Skal sende dere gode tanker hver eneste dag..dette klarer dere sammen, selv om veien til mål er tøff!

Masse lykke til i fremtiden!

Klem

Pearl

16.09.2009 kl.12:15

Angel, sterke ord.. men takk :) Jeg prøver jo å instille meg selv på at han (som legene tror) kommer til å dø når han kommer ut, men likevel er det så vanskelig for meg å ikke ha et håp. Han er jo så sterk, kjenner masse bevegelser!

Takk for lykkeønsker!

Linda

25.09.2009 kl.12:24

Dette ser ut til en blogg jeg kan bli helt besatt av. Men i dette øyeblikk er jeg mer nyskjerrig på hva som egentlig foregår? Jeg prøver å lese alt som står her, men enda har jeg ikke helt skjønt hva som skjer, annet enn at du er gravid...? Kunne du skrevet en kort "Oppsummering" slik at jeg kan henge med videre? :-)

Linda

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

33, Oslo

Startet bloggen under et risikosvangerskap, rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner.

Kategorier

Arkiv

hits