Frustrert!!

Den lille sparker hardere for hver dag og det gjr meg litt satt ut... jeg er ikke vant med s harde spark. Selvflgelig mtte de komme nr vi har ftt ddsdommen... Jeg blir strre og han vokser, jeg har akkurat de samme problemene som alle andre gravide.
Jeg skal fde og g igjennom akkurat det samme som alle andre etter fdselen, minus ett barn...
Akkurat alt dette irriterer meg. For dette er en periode jeg burde glede meg over alt som skjer.
Jeg burde le hver gang den lille sparker eller gir tegn, men n smiler jeg bare litt matt og blir trist...
Det er siste trimester, s jeg burde vre opptatt av handle inn siste rest (som ikke er mye), i stedet for tenke p nr jeg skal sette igang fdsel...

Jeg str p stedet hvil og kommer meg ikke videre. Jeg har ikke kroppen min for meg selv, men til hvilket forml?
Skal jeg komme meg videre m den lille ut! Men jeg er fast bestemt p vente til uke 30 hvertfall...
For tida er jeg veldig opptatt med prve komme meg videre og stable beina under meg, men det gr s absolutt ikke nr jeg kjenner den lille hver dag. Jeg blir jo mere og mere knyttet til han!

*ARG* Er s sint og frustrert n, men det er kanskje normalt etter minimalt med svn??
Mtte bare f ut litt! Er s sliiiiiiten og lei :(

tiredbybillysphoto

16 kommentarer

tina

07.09.2009 kl.10:15

Jeg fr s vannvittig vondt av lese bloggen din! Kan ikke forestille meg hva du gr gjennom. Vr sterk, og vit at tiden leger alle sr. (Til en viss grad iallefall) Klem fra meg

07.09.2009 kl.11:31

Trist lese... :( selv er jeg 38 uker p vei og har ftt beskjed om at barnet har nyresvikt,ogs mitt barn er veldig aktiv

07.09.2009 kl.11:33

De regner med at han skal d noks fort etter fdselen,men de sa ogs til meg at de kunne ta feil,men hyst sannsynlig har vi rett sa de... kjenner meg igjen i mage av tankene dine. hper du klarer "se litt stort p det" og tenke at den tiden han er i magen,er deres tid sammen...ta vare p hver dag!

Solveig

07.09.2009 kl.15:00

Ja det er tffe tak man skal igjennom og med hvilken hensikt... Jeg har vrt der selv, og jeg vet ikke helt. Tror ikke alt som skjer har en bestemt misjon. Synes forferdelig synd i deg n og kjenner meg s godt igjen i alle flelsene du beskriver. Det er en fattig trst, men det er helt normalt reagere som du gjr, det tror jeg alle som har vrt der du er kan signere p. I forhold til dine nsker om han kan vre donor, s sjekket jeg det ut i mitt tilfelle, og kravet er vist at de m vre hjernedd i en viss stund for at det skal g, og det er usikkert om det lar seg kombinere med eventuell behandling.

Det jeg tenker er at har prognosene endret seg s mye siden du la ut sansynlighetene for overlevelse her i bloggen? Hva var begrunnelsen i Trondheim p ikke sette kanyle (var det det det het?) Hvis alt hp likevel er ute trodde jeg de pleide tilby sette igang fdselen?

Om du er fryktelig kjrt og sover drlig, be om noen sovepiller p riksen. Det fikk jeg og det hjalp godt. Jeg hadde forresten en egen jordmor som fulgte meg hver annen uke, anbefales, hun skrudde hodet mitt litt p plass igjen etter alle de negative UL'ene. Hun sa ogs noe som var veldig veldig riktig: Fantasien er alltid verre enn virkeligheten.

Uke 30 er bare et par uker til, det tror jeg nok du klarer. Vi skal heie p deg alle sammen. Fr du lungemodningsspryte, eller er det uaktuelt her?

Uff det ble mange sprsml, ikke fl deg presset til svare en nysgjerrig sjel.

Du lurte p hvordan det var dra hjen med et barn for lite. Det er tft, jeg var sinna p barselavdelingen. Flte de ikke tok hensyn til min sorg og at et ddt barn er mye mindre verdt enn ett sykt/friskt levende. I ettertid har jeg ftt bekreftet fra fler at dessverre er det slik. Selve dden hennes og begravelsen var s vemodige og vakre som det er mulig f til nr det n gikk som det gikk. Til og med senking av kisten var en vakker handling. Det fltes s riktig at hun skulle ned dit og ligge der. Strange, but beautiful :-)

Stor klem.

Linn

07.09.2009 kl.15:58

Du har all verdens rett til fle deg slik! OG tro meg du har mange som tenker og ber for deg. Jeg er en av dem.. og jeg vet ikke en gang hvem du er,men din historie er s utrolig gripende. Ikke gi opp hpet! Om 5 r er du kanskje p Oprah show forteller din fantastiske historie om hvordan alt gikk s mye bedre enn forventet! Skal ikke gi deg hye hp her, men viktig tenkte positive tanker og!!! Krysser fingre og tr for deg!

Milla

07.09.2009 kl.17:40

Tinama, jeg prver vre sterk hver dag. Og det gr jo litt opp og ned. Men prver man ikke kommer man ingen vei :)

Anonym, uff, det var leit hre (lese) :( Du har jo rett i det du sier, at vi br tenke p tiden babyen er i magen og sette

pris p det.

I begynnelsen slet jeg med det, men det er godt "ha han nre"...

Masse lykke til til deg og din lille! Er det en gutt eller jente? Nr ble det pvist??

Solveig, bare sprre i vei! Jeg spr jo like mye jeg! Er ikke alltid alle er s pne om slikt, s det er godt kunne dele litt erfaringer synes jeg!

Frst s var legene veldig usikre p prognosene og hva som kunne gjres. De mente jo at det var 50/50, helt til legene p Nasjonalt senter for fostermedisin i Trondheim ble involvert. Mens legene p Riksen har vrt veldig opptatt av nyrene, s var legene i Trondheim veldig opptatt av lungene.

Det var i Trondheim de virkelig s at brystet ikke var s stort som det burde vre. De kunne se at lungene var sm, og at hjertet var veldig stort i forhold til brystkassen. Derfor konkluderte de med at lungene ikke er s godt utviklet at de vil klare puste utenfor magen. Det var nr jeg var i Trondheim "ddsdommen" kom. Legene p Riksen har jobba tett med de i Trondheim, og er enige i det de sier.

MEN (det bermte men'et) MAN VET ALDRI, som barnelegen sa. Man kan se mye og tolke mye utfra bilder p UL, men man vet faktisk ikke hva som skjer med en pasient fr den "er der". Hun tror ikke gutten vil overleve, men som hun sa, ingen kan si noe sikkert fr den er der...

Nr det da gjelder igangsetting av fdsel s er det jo denne jussen, lover og regler. Uansett s gr det ikke lenge fr fdselen kan settes igang, slik jeg oppfattet det. De vil vel, som meg, bare komme over den mest kritiske premature perioden, s gutten kan f en sjans om mirakler skulle skje...

Kanylen mente legene i Trondheim at det var for sent sette inn. Dette er ogs en metode som ikke er helt sikker og det er ikke er metode legene klapper i hendene for. I mitt tilfelle s ligger morkaken foran, noe som gjorde det nesten umulig komme inn i magen uten skade den, eller min livmor...

N skal jeg p ukentlige kontroller videre.

Jeg skjnner at du var sint!! Jeg tror heller ikke at alt har en misjon, og kan ikke skjnne hvorfor noen skal miste et barn p denne mten nr barnet er s nsket, mens blir gravide nr de absolutt ikke vil.

hvor gammel er du??

Linn, jeg mtte smile litt, Oprah ja hehe :) Vel, det er langt dit (og jeg hadde vel heller ikke turt vre med p noe snnt uansett), men takk for ordene. Det er godt smile litt! Hpet har jeg til en viss grad, enten jeg vil eller ikke.

Linn Elisabeth

08.09.2009 kl.13:08

Huff, jeg fler snn med deg...Gr ikke an sette seg inn i situasjonen din.. Men hvis jeg skal forske s hadde jeg tenkt p babyen som en liten engel jeg fikk lne en stund... Han trenger deg og elsker deg inni magen din, du gir ham trygghet, mat og verner om ham.. Skulle nske det var en mulighet som gjorde det umulige mulig..

Kusinen min opplevde det samme som deg... Hun valgte bre frem barnet og fikk ha ham hos seg nr han dde...

Jeg sender deg en stor klem og m nok en gang si at jeg beundrer deg for at du gr ut og forteller historien din..

Kjempestor klem fra Linn (,"(",)

Therese

08.09.2009 kl.13:48

Tror jeg har lest dette innlegget 10 ganger allerede siden du la det ut.

Vet du sier at oddsen er svrt liten men alikevel sitter jeg her med hpet for dere, jeg vil, jeg vil:(

Har alltid lyst til skrive men jeg vet aldri hva jeg kan si, for ingenting av det vi sier lindrer den smerten dere gr igjennom n:(

Hvor lenge har dem tenkt at du skal g snn? snn ca hvor lenge er det igjen liksom?

Er innom bloggen din 100 ganger om dagen i hp om se en litt mer glad melding, skal selv p ul n, og det er virkelig frste gangen jeg gruer meg fremfor glede meg, man tar det liksom s forgitt vi andre:/ helt til man leser bloggen din, frst da ser man hvor hjertertt livet er:(:(

Masse tanker og klemmer herifra

tina

08.09.2009 kl.22:23

SV: Takk for det. Hus er ikke akkurat billig i Bergen heller, men vi var heldig og fikk kjpe langt under takst siden huset tilhrte familien. ;) Men det er et miniatyrhus,alts. 105kvm. :P

ystein Dahl Johansen

09.09.2009 kl.09:30

Hei!

Utrolig leit hre de drlige nyhetene. Jeg finner ikke ord. Jeg hper bare det gr bra med dere, og at du hever hodet og ser fremover. Klem fra ystein (NB)

Jojoo

09.09.2009 kl.12:44

Hei Milla. Jeg visste ikke at du hadde ftt ny blogg.. Dette var ikke bloggen jeg ville finne :( Fikk vondt i magen n. Jeg kan ikke forestille meg hva du gr gjennom n, g og glede seg til f barn for s mtte forberede seg p miste det allerede fr det er fdt m vre noe av det vondeste man kan g igjennom. Ingen fortjener det!

Jeg har bare skumlest bloggen din, det var s mye p en gang, men jeg hper hper hper det p en eller annen mte kan ordne seg. Man vet ALDRI! Off tenker masse p deg jenta!

Stoooor klem fra meg!

Marte Heggtveit

09.09.2009 kl.22:29

Hei!

Takk for at vi fr dele tankene dine. En fattig trst fr vre at det som ikke bryter oss ned bygger oss opp p et slags vis. Prosessen m vel bare g sin gang.

Marte

Pearl

10.09.2009 kl.14:40

ystein, hper fortet er velholdt mens jeg er borte! Savner jobbe! Og skulle s gjerne vrt med p valgsirkuset...

Hodet hevet! Alltid. Takk for ordene!

Marte, flte p en mte at jeg mtte dele dette. Jeg har funnet s ufattelig lite om ureterklaffer og konsekvenser. Jeg har heller ikke funnet noen med efaringer rundt det...

Jojoo, sletta den andre.. virka s meningslst ha den oppe... S starta denna her (grunnen ser du p svaret over).

Vi var veldig engstelige for at noe skulle g galt innen de frste tre mnedene, for det er jo alltid det man hrer om, at man mister innen da. Alt gikk jo bra og vi var IKKE forberedt p at det skulle g s galt som det har gjort s sent.. Ingen av oss hadde forestilt oss at vi skulle fde et barn som antakelig dr...

Takk for tankene, Jo!!!

Nina

25.09.2009 kl.14:36

Ufattelig trist lese!

tina

26.09.2009 kl.00:38

uff , sitter med trer i ynene mine mens jeg leser dette. jeg vet ikke hva jeg skal si eller skrive. jeg fler s sykt med deg! men det er alltids et hp. ikke glem det. hpet er der! tenk positivt, selvom det kanskje ikke er s lett. jeg skal krysse fingrene, og hpe det beste! lykke til :)

Linda

27.09.2009 kl.15:02

Jeg er ikke helt sikker p hva jeg skal skrive her. Jeg sitter med den klumpen i halsen og trer i ynene. jeg klarer ikke tenke hvor jvlig du har det n. Fikk s utrolig vondt i magen min. Jeg mte ta en pause for hvert innlegg jeg skulle lese. Men jeg m si at du skal vre stolt av deg selv. At du er s sterk, men ikke mist hpet kjre deg.

Det finnes alltid ett hp der ute. Jeg krysser fingrene for deg uansett. Jeg m ogs takke for at du deler dette med oss her p bloggen din. Har all respekt for deg og din blogg. Kan jo skjnne at det er tft. Men husk at du er ikke alene ! jeg nsker deg masse lykketil i framtiden. Kommer fortsatt til lese bloggen din.

Hper du kunne svart tilbake p bloggen min vis du har tid. Ha en fin dag videre.

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

33, Oslo

Startet bloggen under et risikosvangerskap, rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som frte til ulike komplikasjoner.

Kategorier

Arkiv

hits