Hvis vs når

- Hvor lang tid tar det fra den kommer ut til den dør?
- Hva blir gjort når den dør?
- Kan den være donor når den dør?


- Hvis den dør kan det ta alt fra noen minutter til lenger tid.
- Vi har barneleger som tar seg av den. HVIS den dør, gjør vi......
- Jeg tillater meg å si hvis og ikke når. Hvis den dør er nok organene for små for donasjon.

Etter å ha vært i Trondheim har jeg vært veldig tydelig på at jeg sier når den lille dør. For det er jo det vi har fått beskjed om, sant, at den skal dø. At lungene ikke vil klare seg på egenhånd utenfor min mage. Så i mitt hodet er det når den dør, helt fram til i går.
Jeg har forsøkt å ta avstand. De to første dagene verken så jeg på, eller tok på magen min. 
Tankene begynte vel å flyte når legene sa konsekvent "hvis" sist jeg var på sjukehuset.
Barnelegene sa også hvis, alle sier hvis! Det gjør meg så frustrert. De er alle enige om at dette går en vei ANTAKELIG, og det er rett ned. Men så er det dette lille finurlige HVIS-ordet. Ordet jeg for øyeblikket kan kaste meg over doskålen for og brekke meg.

HVIS den overlever er det et mirakel. Det er det legene sier. Legen i Trondheim sa at han hadde vært mange år i gamet og hadde sett mye rart, også mirakler, men at han ikke hadde troen på noe mirakel i denne situasjonen.

Jeg tror ikke på mirakler, jeg tror ikke på noen Gud, jeg tror ikke på at en så alvorlig tilstand kan gå over.
Ja, jeg tror på det overnaturlige og kan til dels tro på healing....
Men mirakler? Nei, det har jeg aldri trodd på. Men de siste dagene har jeg tatt meg i og si HVIS i stedet for NÅR den dør.. Egentlig plager det meg litt.. For jeg kunne forberede meg på at den lille skulle dø.. Nå er jeg plutselig litt håpefull, og  ønsker av hele mitt hjerte et mirakel.
Mirakler har skjedd før, hva?
På en annen side, så merker jeg jo hvor håpløst det hele er...

I skrivende stund er det en liten krabat som sparker innmari hardt! Både i dag og i går har han hatt et aktivitetsnivå til de grader!
Det gjør meg vondt, for jeg vil så gjerne glede meg over det, men tanken om at jeg mister han gjør at det ikke finnes noen glede i noe av dette.

hand

12 kommentarer

Lill-Helén

04.sep.2009 kl.10:36

Jeg skjønner at du har det vanskelig nå, selvom jeg aldri helt klarer å forstå det. JEg skal krysse fingrene, kanskje det er på tide med et mirakel?:)

Hilde

04.sep.2009 kl.10:41

Har lest gjennom bloggen din, og sitter med frysninger her. Hva sier man i en sånn situasjon? Hva tenker man? Og hvordan skal man komme seg videre HVIS utfallet ikke blir bra? Jeg vet at HÅPET må man beholde i alle situasjoner. Tro eller ikke tro, mirakler har skjedd før. Men har også stor forståelse for at dere "forbereder" dere på det verste. Man beskytter seg automatisk mot det som truer en. Ufattelig trist! Klem fra Hilde i nord.

B.

04.sep.2009 kl.11:29

du trur på det overnaturlige, men ikke mirakler? hva er et mirakel?

and just for the record: B er en hvis-mann!!:)

Marianne

04.sep.2009 kl.13:04

Jeg skjønner deg så godt, selv om jeg på ingen måte kan forstå noe av det du går igjennom. Det er som man befinner seg i ingenmannsland eller noe. Alt er på en måte så langt fra virkeligheten og hverdagen som det går an, likevel er det dette du våkner opp til hver dag. Jeg har lyst til å si at du skal glede deg over den lille krabaten så lenge du kan, så lenge han sparker og sier ifra :) Men ville jeg gjort det samme? Det vet jeg jo ikke.

Takk for at du skriver denne bloggen. Den er viktig.

Klem.

Therese

04.sep.2009 kl.15:51

Hei

Håper det ikke gjorde noe at jeg linka bloggen din på min, jeg syntes du sitter i en forferdeilig sitvasjon:( Og derfor syntes jeg andre som nesten tar det som en selfølge (inkl meg) at man får med seg barnet sitt hjem, bør lese bloggen din. og alle andre!

Da ser man virkelig hvor skjørt livet er:(:( Etter å ha vært inne på bloggen din en god del, så tenker over det du skriver hele tiden, hver dag.

Jeg tror på mirakler, og jeg krysser fingrene for dere!!

Man har jo lest om mye sånt før, det mest umulige blir mulig, så jeg håpe og håper for dere.

Men er det sånn at dere bare sitter på vent?:( Eller hva vil dem gjøre om jeg kan spørre om det?:(

Stor klem Therese

Linn

04.sep.2009 kl.20:41

Fant bloggen din gjennom Therese (over her) sin blogg, og ble sittende å lese fra først til sist. Ble så lei meg da jeg leste at alt håp er ute. Vet ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg er lei meg på deres vegne. Lykke til fremover. Det blir nok vondt og hardt, men dette klarer dere!

Stor trøsteklem fra Linn.

Perla

05.sep.2009 kl.11:45

Til dere alle, jeg får ikke takket nok for alle de fine ordene jeg får av både kjente og ukjente! Blir helt satt ut!!

Jeg er ikke egentlig en person som er så håpefull av natur, men det er litt vanskelig å bare godta at han skal dø når jeg kjenner alt så godt inne i magen..

Det er som Marianne skriver, man er litt i ingenmannslang..

Og linn-Helèn, jeg har sett og opplevd så mye at mirakler er vanskelig å tro på, men jeg synes absolutt det er på tide med ett!

Babou, nei jeg tror ikke på det. Når jeg sier at jeg tror på det overnaturlige så mener jeg gjenferd, ting vi ikke ser eller kjenner, at det er noe der ute vi ikke kjenner til osv,... Mirakler for meg er i en hel annen kategori...

SiljeM

05.sep.2009 kl.11:49

Millami.

Har tenkt så mye på deg i det siste- kjenner tårene presse på når jeg leser bloggen din. Syntes det er så urettferdig. Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre, hva som helst, for du/dere fortjener ikke det her. Jeg vet dere kommer dere igjennom dette sammen. Det blir nok vondt og hardt, men dere har hverandre:)

Jeg tenker på dere hver dag, og sender de aller varmeste tankene til dere og den lille hver kveld. Jeg krysser fingre og tær for mirakler. Lykke til fremover. Husk at dere er i tankene mine.

Mange gode klemmer fra Silje

Ri`

05.sep.2009 kl.20:59

Jenta mi...
Du har ingen anelse om hvor mye jeg tenker på deg om dagen. Jeg og Luis prater om deg hver eneste dag, og tårene triller hver gang.. Hvor urettferdig det er at jeg sitter her med min nyfødte, mens din kanskje ikke får se mer enn noen minutter av dagens lys. Og ja, jeg sier kanskje, for jeg tror på mirakler, og jeg nekter å la den gode magefølelsen jeg har hatt angående din lille fra dag èn forsvinne.
Jeg har tenkt på å skrive her såå mange ganger, men så stopper det liksom bare opp, for jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal skrive... Jeg kan ikke på noen måte sette meg inn i din situasjon, og det hele er bare helt absurd.. for ikke lenge siden satt vi her i sofaen min og pratet om at du kanskje skulle slutte på p pilla, så var du plutselig gravid.. og så skjer dette. Jeg fatter det bare ikke. Fatter ikke hvorfor eller hvordan noe som dette kan skje ett så godt menneske som deg. Urettferdighet på høyeste nivå mulig er vel det eneste jeg konkluderer med.

Men dersom(hvis) dette får det værst tenkelige utfallet, håper jeg virkelig ikke dette skremmer deg fra å prøve igjen, for du kommer til å bli verdens beste mor!! Om det blir til denne lille eller til en neste får tiden vise...

Perla

07.sep.2009 kl.09:35

Silje, jenta mi, takk skal du ha! Du må ikke gråte :'(

Det er godt noen tror på mirakler, hvertfall.. så kanskje tankene deres fører til et lite mirakel? ;)

Eireen! Jeg synes ikke det er urettferdig at du sitter med den lille, mens jeg har det sånn! Verdens beste Ri' kommer til å være verdens beste mamma!!

Jeg har tenkt masse på dere også og er glad for at den lille er kommet ut, frisk og fin!

Fatter ikke helt at dette skjer, da jeg har sett for meg at mange trilleturer osv sammen... Men takk for at du fortsatt håper! Det betyr så mye at andre gjør det når jeg ikke klarer å gjøre det hele tiden!
Rørende historie. Jeg vet nesten ikke en gang hva jeg skal skrive, for dette er ikke

en situasjon jeg kan sette meg inn i. Jeg ønsker deg alt godt, og håper på det beste

for både deg og den lille. Mirakler kan skje..

Alt godt til deg!

Frank R

Linda

25.sep.2009 kl.12:28

Så utrolig trist! :(

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

25, Oslo

Jente som bor i Oslo med samboer. Etter et risikosvangerskap døde vår sønn. Bloggen startet jeg rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner. Kontak: pearly20092009@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits