Pearly

Det er et spørsmål vi har stilt oss mye.
Når babyen dør (jeg tillater meg å si når, da sjansen for overlevelse er lik null), kommer legene til å obdusere babyen. Om vi ikke ønsker noe annet blir den begravet på en felles grav tilhørende Riksen.
Dette synes vi var veldig fint. Vi har vært tydelige på at vi ikke ønsker noen begravelse, og å kunne gjøre det på en slik måte er fint. Da har vi også et sted å gå dersom det skulle være noe vi ønsker...




Når jeg føder den lille kommer det til å være barneleger tilstede som tar den i mot. De vil nok bruke ett minutt på å se på den, se på fargen, osv. Det er antakelig ikke slik at "den dør på veien ut", men at lunger kollapser når den er ute. Dersom legene ser at babyen klarer å bruke lungene noe, vil den få oksygen og legges i kuvøse, med slanger og oksygen osv osv.
Da "kjøper man seg" også litt tid til å se hva som skjer med nyrene og den virkelige lungetilstanden. Man kan mene og se og tro saker og ting nesten helt sikker utfra ultralyd, men man kan aldri være helt sikker før "man får se pasienten".

Mens den ligger i kuvøse vil man finne ut om lungene faktisk har utviklet et spesielt vev som gjør at de vil virke. Dersom den har det, så kan lungene også utvikle seg videre utenfor magen. I tillegg vil man se om nyrene begynner å jobbe, selv om de ikke gjør det nå.
Dersom alt dette skulle skje, vil en baby fint kunne leve livet. Men dersom legene ser at problemene er så store at den lille ikke vil få et fullverdig liv, kommer det ikke til å jobbes "heroisk" med den.

Etter all sannsynlighet er ikke dette et tilfelle hos oss, og alle leger/prognoser spår det hele nedenom og hjem, noe vi også instiller oss på.
Litt vanskelig å forklare alt dette her, da jeg vel egentlig ikke har alle de riktige ordene å bruke, men jeg har da hvertfall fått skrevet hva de gjør når den kommer ut.