Hva skjer når den kommer ut?
Det er et spørsmål vi har stilt oss mye.
Når babyen dør (jeg tillater meg å si når, da sjansen for overlevelse er lik null), kommer legene til å obdusere babyen. Om vi ikke ønsker noe annet blir den begravet på en felles grav tilhørende Riksen.
Dette synes vi var veldig fint. Vi har vært tydelige på at vi ikke ønsker noen begravelse, og å kunne gjøre det på en slik måte er fint. Da har vi også et sted å gå dersom det skulle være noe vi ønsker...

Når jeg føder den lille kommer det til å være barneleger tilstede som tar den i mot. De vil nok bruke ett minutt på å se på den, se på fargen, osv. Det er antakelig ikke slik at "den dør på veien ut", men at lunger kollapser når den er ute. Dersom legene ser at babyen klarer å bruke lungene noe, vil den få oksygen og legges i kuvøse, med slanger og oksygen osv osv.
Da "kjøper man seg" også litt tid til å se hva som skjer med nyrene og den virkelige lungetilstanden. Man kan mene og se og tro saker og ting nesten helt sikker utfra ultralyd, men man kan aldri være helt sikker før "man får se pasienten".
Mens den ligger i kuvøse vil man finne ut om lungene faktisk har utviklet et spesielt vev som gjør at de vil virke. Dersom den har det, så kan lungene også utvikle seg videre utenfor magen. I tillegg vil man se om nyrene begynner å jobbe, selv om de ikke gjør det nå.
Dersom alt dette skulle skje, vil en baby fint kunne leve livet. Men dersom legene ser at problemene er så store at den lille ikke vil få et fullverdig liv, kommer det ikke til å jobbes "heroisk" med den.
Etter all sannsynlighet er ikke dette et tilfelle hos oss, og alle leger/prognoser spår det hele nedenom og hjem, noe vi også instiller oss på.
Litt vanskelig å forklare alt dette her, da jeg vel egentlig ikke har alle de riktige ordene å bruke, men jeg har da hvertfall fått skrevet hva de gjør når den kommer ut.
Når babyen dør (jeg tillater meg å si når, da sjansen for overlevelse er lik null), kommer legene til å obdusere babyen. Om vi ikke ønsker noe annet blir den begravet på en felles grav tilhørende Riksen.
Dette synes vi var veldig fint. Vi har vært tydelige på at vi ikke ønsker noen begravelse, og å kunne gjøre det på en slik måte er fint. Da har vi også et sted å gå dersom det skulle være noe vi ønsker...

Når jeg føder den lille kommer det til å være barneleger tilstede som tar den i mot. De vil nok bruke ett minutt på å se på den, se på fargen, osv. Det er antakelig ikke slik at "den dør på veien ut", men at lunger kollapser når den er ute. Dersom legene ser at babyen klarer å bruke lungene noe, vil den få oksygen og legges i kuvøse, med slanger og oksygen osv osv.
Da "kjøper man seg" også litt tid til å se hva som skjer med nyrene og den virkelige lungetilstanden. Man kan mene og se og tro saker og ting nesten helt sikker utfra ultralyd, men man kan aldri være helt sikker før "man får se pasienten".
Mens den ligger i kuvøse vil man finne ut om lungene faktisk har utviklet et spesielt vev som gjør at de vil virke. Dersom den har det, så kan lungene også utvikle seg videre utenfor magen. I tillegg vil man se om nyrene begynner å jobbe, selv om de ikke gjør det nå.
Dersom alt dette skulle skje, vil en baby fint kunne leve livet. Men dersom legene ser at problemene er så store at den lille ikke vil få et fullverdig liv, kommer det ikke til å jobbes "heroisk" med den.
Etter all sannsynlighet er ikke dette et tilfelle hos oss, og alle leger/prognoser spår det hele nedenom og hjem, noe vi også instiller oss på.
Litt vanskelig å forklare alt dette her, da jeg vel egentlig ikke har alle de riktige ordene å bruke, men jeg har da hvertfall fått skrevet hva de gjør når den kommer ut.
susanna, <3
03.09.2009 kl.16:26
EM
03.09.2009 kl.16:39
Aina
03.09.2009 kl.16:46
Grysom
03.09.2009 kl.17:00
Marte
03.09.2009 kl.18:03
Solveig
03.09.2009 kl.19:24
Solveig
03.09.2009 kl.19:31
Hild Frøya
03.09.2009 kl.19:43
Gro
03.09.2009 kl.20:03
Marianne
03.09.2009 kl.21:27
Perla
04.09.2009 kl.10:06
Solveig
04.09.2009 kl.12:39
Jeg var på tidlig UL på AHUS i uke 11 da det ble oppdaget at flere ting var galt med den ene tvillingen, inkludert lite fostervann (de hadde hver sin fostersekk). Få dager etter fikk jeg hastetime på Riksen hvor de bekreftet at prognosen var svært svært dårlig. Deretter var det ukentlig UL med håp og sorg annenhver uke frem til uke 17, da hadde tilstanden stabilisert seg på et nivå som ikke ville være forenlig med liv utenfor mors mage. Hun manglet blant annet begge nyrer og urinblære. I Uke 17 var det heller ikke noe fostervann men man kunne se tydelige pustebevegelser likevel. Gikk frem til uke 38 før de tok meg med keisersnitt. Da var jeg rimelig utkjørt psykisk og ønsket ikke å gå lenger å vente på vaginal setefødsel. Hvor langt har du kommet selv?
Tror vi har opplevd mye likt her selv om dere ikke vet hvilken vei det går og jeg gjorde det. Dere må også planlegge for begge deler og det er mulig å leve med en nyre. Det viktigste er kanskje å få avklart på forhånd hvilke kriterier Riksen setter for om de vil redde eller ikke redde barnet og om dere er komfortable med det. Det finnes behandlinger i utlandet også hvor de pga. større folketall også opplever dette flere ganger og dermed har større erfaring.
Klem
Perla
05.09.2009 kl.11:32
:( Så grusomt!
Jeg er i dag 28+1. Fikk vite om dette for fire-fem uker siden er det vel nå, og antakelig har han da gått uten vann siden uke 22 omtrent..
Har snakket litt med barnelegene, og de vil jo se an hvordan liv den lille kan leve DERSOM den skulle klare å puste....
Jeg tror også at vi har opplevd mye likt!
Hvordan var det for deg å måtte dra hjem uten den lille? Kjente du mye spark fra henne?
Og hvordan er det med den andre tvillingen?