Den lille overlever ikke

Etter sånn omtrent tre-fire timer søvn tilsammen i natt sto jeg opp. St. Olavs Hospital neste, først en flytur (som jeg er sååå glad i, nei) deretter en busstur, og tilslutt siste ultralyd før dommen kom.

Gutten i magen kommer ikke til å overleve.
I og med at det er helt tomt for fostervann, så har ikke lungene utviklet seg så mye som de skal.
Mange har spurt om man ikke bare kan ta ut babyen, men nei, det går ikke. Vanligvis kan FRISKE foster på 6 måneder overleve, men den lille sjørøveren min har ikke så utviklete lunger som andre fostere på samme alder.
Det betyr at han ikke har lært seg å puste selv. I tillegg er det omtrent garantert at den ene nyren ikke fungerer.
Den andre nyren ser bra ut, men det blir jo likevel ikke produsert noe urin så man kan ikke si noe for sikkert. Han vil ikke klare å fungere.

Vi fikk vite at omtrent alle fostere i magen som får problemer med nyrene får en eller annen skade på lungene også.
I morgen skal legene drøfte og finne ut hvor lenge jeg skal gå med den lille i magen.
Jeg vil ha den ut NÅ!! Jeg vil ikke kjenne sparkene osv!!! Så lenge den er i magen er jeg dens nyrer, lunger, alt. Det er når den kommer ut at det vil kollapse på grunn av underutvikling/skader.

Jo lenger forsteret er i magen, jo værre blir skadene. Om det blir tatt ut nå vil den etter all sansynlighet ikke overleve (oddsen ligger på 1 prosent), men skulle den til all forundring gjøre det vil den ha problemer med lunger, og nyrer antakelig resten av livet, i tillegg til de premature problemene.
Likevel vil jeg ha den ut nå, for det er omtrent sikkert at den dør. Det er flere grunner til dette, men et av mine største problemer å takle er at jeg faktisk må føde den lille, FØDE DEN SOM OM DEN SKULLE LEVD, føde den som alle andre barn blir født, føde den enda den kommer til å dø. Da vil jeg helst ha den ut så fort som mulig, for den er fortsatt liten. For hver dag vokser den takket være meg og livmor, og jeg vil ikke føde den når den er større, og jeg vil heller ikke kjenne alle sparkene og bevegelsene.....

I morgen, eller en av de nærmeste dagene, får jeg vite om de setter i gang fødsel eller kanskje vente. Jeg krysser fingrene for det første...
cupofdeathcrichdbyelihuvedder3




Vet ikke om jeg skriver så veldig forståelig når jeg prøver å forklare konsekvensene av ureterklaffer...
Håper hvertfall det.

I dag sendte jeg meldinger til de fleste med beskjeden om at den lille skal dø, rett og slett så jeg slipper alt maset og alle spørsmålene face to face, men her inne er det ok å spørre om noe, for her inne får jeg distansen.
Så skriver jeg noe uforståelig eller om det er andre ting folk lurer på, så kan det stilles spørsmål her.

20 kommentarer

Lill-Helén

31.08.2009 kl.19:52

Jeg kondolerer kjempemye, verden er langt fra rettferdig.

31.08.2009 kl.19:53

Jeg er så lei meg på dine vegne. Har selv mistet et barn, men det var bare på noen uker. Jeg skjønner veldig godt at du vil ha det ut så fort som mulig. Dette er enhver mors frykt. Jeg håper legene dine, og venner og familie tar vare på deg. Og i framtiden ønsker jeg deg lykke til om du igjen vil ønske og bli mor.

Ri`

01.09.2009 kl.10:18

verden er så jævelig urettferdig! Som jeg skrev i går så vet jeg ikke hva jeg skal si en gang... ingenting hjelper uansett.Tom for ord, men tårene triller.. føler så med deg! Luis hilser masse også

Mya

01.09.2009 kl.14:04

Dette er så utrolig tris. som Ri sier,verden er så jævlig urettferdig. du er verdens herligste jente og fortjener SÅ ikke dette. jeg vet ikke hva jeg skal si..... tenker veldig mye på deg.. stor klem

Milla

01.09.2009 kl.15:53

Tusen takk for støtte og gode ord!Ri' si takk og hils Luis tilbake.Mya, jeg savner deg!

Kim

01.09.2009 kl.16:30

Tenkt utrolig mye på deg etter du sa det... utrolig trist. Finner liksom ikke ord jeg heller!

Møri

01.09.2009 kl.18:54

Forferdelig å oppleve!!! Det fortjener ingen! Det er dessverre ikke altfor uvanlig å oppleve problemer under svangerskapet. Du er den 4de personen som jeg vet om (Jeg kjenner deg ikke, men er venninne av Rirri) i nær krets som må føde ut et døenede eller et dødt barn.Og alle disse fødslene har skjedd mellom 6 mnd til 2 dager før termin. Det er utrolig urettferdig!!Jeg kjenner deg som sagt ikke, men jeg har hørt mye om deg, og skal tenke på deg i dagene fremover!! Utrolig trist at dette skjedde! Håper alle rundt deg tar vare på deg!!Ta vare!

Therese

01.09.2009 kl.21:51

Ååå:(:( Har ikke ord, jeg ble helt satt ut her jeg sitter:(Skjønner ikke hva du gjennomgår og kommer aldri til å skjønne det heller, Du kan ikke ha det lett om dagen, mine tanker går til deg.Ingen fortjener noe såå grusomt:(

B.

02.09.2009 kl.09:07

:(

Mari super ♥

03.09.2009 kl.16:10

så utrolig trist å høre! jeg blir kjempe lei meg og trist når jeg leser ting som dette, og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si en gang! lykke til videre :(

Perla

04.09.2009 kl.09:51

Mari super, Kim og Babou, takk skal dere ha!!Møri, ufattelig trist at det er så mange. HVa skjedde med de andre???? Tusen takk for fine ord.

En mamma

04.09.2009 kl.11:59

Dette var veldig, veldig trist å lese, og jeg er virkelig lei meg på dine vegne..:(

Samtidig beundrer jeg deg utrolig mye for at du deler tanker og følelser i en så vanskelig tid! Jeg er helt overbevist om at andre kan finne trøst gjennom bloggen din.

Selv om dere naturlig nok er forberedt på det verste, så er det "lov" å beholde en liten flik av håp i tillegg....jeg får litt inntrykk av det siste innlegget ditt at du tross alt ikke greier å legge vekk ALT håp...?

Jeg håper virkelig med dere.. jeg håper i likhet med legen som tross alt ikke vil ta fra dere alt håp...jeg håper av hele mitt hjerte at deres baby blir en av dem som faktisk slår alle odds!!

Jeg er takknemlig for at jeg som mor kan lese om dine erfaringer, for det minner meg om hvor skjørt livet faktisk er, og hvor viktig det er å sette pris på det man har. Så tusen takk til deg for det. Jeg kommer til å tenke på deg hver eneste dag.

Siriann

04.09.2009 kl.23:51

Dette var skikkelig fælt å lese.. Ingen skal måtte oppleve det du opplever - det er umenneskelig!!

Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg :'(

Alle mine tanker er hos dere i denne vanskelige tiden..

Perla

05.09.2009 kl.11:34

En mamma, takk skal du ha! Jeg er jo egentlig ikke den som er fyllt med håp sånn til vanlig, og jeg er vel forberedt på at den dør, slik legene mener. Men så lenge jeg kjenner han inne i meg, så klarer jeg liksom ikke helt å forstå at han antakelig ikke skal leve...

Tusen takk for gode ord og tanker!

Siriann, takk skal du ha!

- Tonje Jenssen

17.09.2009 kl.08:06

Noe så grusomt burde ingen oppleve :( Er selv gravid i uke 23 og kan sånn halvveis tenke meg hvordan du føler det. Det kan ikke være noe godt...

Irene

25.09.2009 kl.21:04

Uff, så forferdelig! Vet ikke helt hva jeg skal si jeg... Det må være utrolig vanskelig å gå med et barn i magen som man vet at man ikke får oppleve når det kommer ut. Jeg tror på mirakler, så det kan da hende at nettopp deres barn blir en av de som greier seg, men samtidig er det vondt om barnet skal ha problemer hele livet. Håper i alle fall dere har mange rundt dere som hjelper dere og støtter dere!

Hanne b.

13.10.2009 kl.19:54

Dette er så sterkt jeg gråter her jeg sitter å leser bloggen din, det du skriver tar meg så på kornet, jeg har vært i nøyaktig samme situasjon i 2005.. fødte et dødsdømt barn. bodde i 4 mnd på mor og barnklinikken i tr.heim og måtte føde der. min historie ente mot alle odds godt, men følelsene rundt hvor vondt det er å bære på et dødende barn vet jeg allt om. mine dypeste dypeste medfølelse til dere som gjennomgår dette forferdelige.

-Hanne-

Pearl

17.10.2009 kl.10:31

Hanne b.: Så fint å høre! Du fikk et lite mirakel :) Jeg blir glad når jeg leser dette. Det er så godt at noen barn klarer å motbevise alle legene og bli det mirakelet foreldrene håper på! Hva var galt med din lille?

Grimsmo!

18.06.2011 kl.21:44

:( :( Du er sterk!!!! <3

Pearl

23.06.2011 kl.13:06

Takk Karoline. Jeg føler meg vel egentlig ikke så sterk, bare at jeg holder hodet over vannet.

Skriv en ny kommentar

Pearl

Pearl

33, Oslo

Startet bloggen under et risikosvangerskap, rett og slett fordi tilstanden Raphael hadde er sjelden og tilgangen til informasjon er liten. Diagnosen var uretraklaffer, noe som førte til ulike komplikasjoner.

Kategorier

Arkiv

hits